Slik blir du kvitt dårlig ånde

Dårlig ånde kan ha flere årsaker. Dette er tannlegenes tips.

DÅRLIG ÅNDE: Mange er ikke klar over at de har dårlig ånde. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
DÅRLIG ÅNDE: Mange er ikke klar over at de har dårlig ånde. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

- Dårlig ånde skyldes hovedsakelig bakterier og bakteriens avfallsstoffer, sier Kjetil Kaland, fagansvarlig tannlege for Colosseum Norge.

Han forteller at bakteriene samler seg på tannkjøttet, rundt tennene og på tunga, og gir dårlig lukt. Tannråte, periodontitt og infeksjoner lenger ned i halsen, gjerne fra mandlene eller pusterøret, kan også gi dårlig ånde. Sykdommer fra mage og tarmsystemet kan avgi gasser med dårlig lukt.

LES OGSÅ: Hva er årsakene til dårlig ånde?

Gode rutiner

For å unngå dårlig ånde er det først og fremst viktig å opprettholde gode rutiner for renhold.

- Puss tennene to ganger om dagen. Det er minst like viktig å rengjøre mellom tennene med tanntråd eller børste. Mange kan ha effekt av en tungeskraper for å få vekk belegget. Man bør også dra jevnlig til tannlegen for å fjerne tannstein, sier Kaland.

Han anbefaler også sukkerfri tyggegummi som øker spyttproduksjonen, og bidrar til å fjerne bakterier og matrester.

- Dette fikser ikke det underliggende problemet, man kan hjelpe på ånden.

TANNLEGE: Kjetil Kaland. Foto: Privat
TANNLEGE: Kjetil Kaland. Foto: Privat Vis mer

Skyllemiddel

Ved alvorlige tilfeller av tannkjøttbetennelse kan man i samråd med tannlege ha nytte av antibakterielt eller sinkholdig skyllemiddel.

- Dersom ikke noe av dette hjelper bør man utredes videre av fastlegen for mulige sykdommer i fordøyelsessystemet.

Røykeslutt og vann

Anne Myrlund Vollstad, tannlege ved Smil Tannlegesenter, forteller at det ikke er uvanlig at man ikke merker at man har dårlig ånde.

- En fin test for selv å oppdage dette er å lukte på tanntråden etter at den er brukt. Ofte har man også vond smak i munnen dersom man lider av vedvarende dårlig ånde, sier hun.

Vollstad forteller at det er mange grunner til vedvarende dårlig ånde (halitose).

- Røyking, tannkjøttsykdom og munntørrhet er vanlige årsaker til dårlig ånde. Det er også viktig og utelukke andre sykdommer i fordøyelsessystemet og lunger. Behandling mot dårlige ånde avhenger av årsak til problemet, sier hun.

TANNLEGE: - Det er ikke uvanlig at man ikke merker at man har dårlig ånde, sier Anne Myrlund Vollstad. Foto: Privat
TANNLEGE: - Det er ikke uvanlig at man ikke merker at man har dårlig ånde, sier Anne Myrlund Vollstad. Foto: Privat Vis mer

Det viktigste man kan gjøre for å forebygge dårlig ånde er å opprettholde en god munnhygiene. Hun støtter Kaland i daglig bruk av tanntråd og tungeskraper.

- Røykeslutt og å drikke vann ofte kan hjelpe. Det er også lurt å oppsøke tannlege minst en gang i året for en undersøkelse, og for å fjerne plakk og tannstein. Det finnes også tannpleieprodukter som kan motvirke dårlig ånde. Eksempelvis vil tannkrem som inneholder sink redusere problemet. Alternativt kan man også benytte sinktabletter, sier hun.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer