Periodontitt er det samme som tannkjøttbetennelse.

Vi hører både titt og ofte at vi må pusse tennene for å holde dem pene. At vi kan risikere å miste en tann som ikke er godt nok pusset er imidlertid ikke noe vi tenker ofte på. Det til tross for at mer enn 50 prosent av alle over 40 år har periodontitt: betennelse i tannfestene.

LES OGSÅ: Hvor ofte bør du gå til tannlegen?

Periodontitt viktig årsak til at folk mister tennene

Når bakteriebelegget på en tann, plakk, ikke blir børstet bort, vokser det langs tannen ned mot tannkjøttet. Straks det kommer seg inn mellom tannkjøttet og tannen kan det bli farlig, for da får det bo i fred for selv den mest nitidige tannpuss. Gift fra bakteriene irriterer vevet rundt tannen, og det oppstår en betennelse. Resultatet av bakterieinnvekst og betennelse kan bli at spalten mellom tannen og tannkjøttet utvider seg, slik at bakteriene og betennelsen sprer seg helt ned til periodontiet – tynne, sterke tråder rundt tannroten. Disse trådene fester tannen til kjevebenet; uten dem løsner tannen. Periodontitt er i dag den viktigste årsaken til at folk mister tennene sine i Norge.

Ulike typer periodontitt

Det er forskjellige typer periodontitt.

• Den vanligste er kronisk periodontitt, assossiert med plakk. Denne typen periodontitt utvikler seg langsomt, og er antagligvis også forbundet med visse typer bakterier som fører til bentap i kjeven og tap av tenner. Denne typen periodontitt kan ofte respondere bra på bedre tannhygiene.
• Videre finnes det aggressiv periodontitt. Aggressiv periodontitt er mer vanlig hos prepubertale kvinner av afrikansk herkomst, og det er ofte en sterk genetisk komponent.
• Nekrotisk periodontitt
• Mindre vanlige typer assossiert med misdannelser eller innfeksjon av tannroten (pulpainfeksjon).
• Periodontitt som manifestering av kronisk sykdom kan skje med leukemi, Downs syndrom og andre genetiske sykdommer, og ved diabetes som ikke er godt regulert.

LES OGSÅ: Sliter du med tannlegeskrekk?

Er periodontitt smittsomt?

Tannlegen svarer: Smitter periodontitt?

Symptomer på periodontitt

Periodontitt er et klassisk eksempel på en sykdom som er vanskelig å oppdage. De fleste tilfellene blir oppdaget av tannleger, som ser spesielt etter det når de undersøker tennene til voksne og eldre mennesker. Helt umulig er det dog ikke å oppdage sykdommen. For dersom tannkjøttet er betent, blir det ømt. Tannkjøttet blør også lettere, for eksempel under tannpuss eller når man spiser. Dessuten kan tenner kjennes løse, og man kan oppleve å stadig ha dårlig ånde.

Risikogrupper

Det er viktig å være oppmerksom på at noen er ekstra utsatte for å utvikle periodontitt:

• Røyking firedobler risikoen for å utvikle alvorlig sykdom. Det er fordi nikotin i tobakk fører til dårligere blodstrøm i tannkjøttet, slik at man ikke så lett merker om man blør, samtidig som det gjør tannkjøttet mindre motstandsdyktig mot infeksjoner. De fleste forsøk på behandling fungerer heller ikke like godt på røykere. Halvparten av tilfellene av periodontitt er faktisk forårsaket av røyking alene.
• Høyt stressnivå, graviditet, ekstrem slanking og sykdommer i immunforsvaret som HIV og AIDS gjør at man er mer utsatt for infeksjoner også i munnen.
• Siden sykdommen utvikler seg i matrester rundt tennene, er det viktig å pusse dem godt – på alle kanter – for å unngå å bli syk.

Behandling av periodontitt

Alle tannleger kan behandle periodontitt. Det finnes imidlertid mange typer av sykdommen som er vanskelige å påvise og behandle, så blant tannlegene er behandling og utredning av periodontitt en egen spesialitet. Diagnosen periodontitt stilles på bakgrunn av pasientens sykdomshistorie om plagene i munnen, røntgenbilder og laboratorieprøver. Det er svært viktig å finne ut hvilken bakterietype det gjelder for å oppnå god og vellykket behandling, som består av flere trinn:

• For å forhindre at sykdommen kommer tilbake og at behandlingen fungerer best mulig må du etablere gode rutiner for munnhygiene – og god kunnskap om hvordan du holder tennene dine rene.
• Studier viser at mange med periodontitt kan bli bedre av antibiotikabehandling. Man vil derfor ofte prøve det sammen med rensing av tennene.
• Så kommer den reelle behandlingen, der tannlegen fjerner alt bakteriebelegg og tannstein på tannen og rundt røttene. Dette vil ikke dreie seg om mer en et par-tre besøk hos tannlege – med mindre sykdommen har utviklet seg så langt at kirurgi er nødvendig.
• I de tilfellene hvor sykdommen har kommet langt utføres kirurgiske inngrep i tannkjøttet og kjeven under lokalbedøvelse. Målet med operasjonen vil være å redusere lommedybden rundt tennene, slik at de lettere kan holdes rene. Sykdommen vil nemlig forårsake at det mellom tannen og tannkjøttet utvikler seg en spalte, på grunn av betennelse, vevsdød og bakterievekst. I perioden etter operasjonen, mens såret etter operasjonen er ømt, vil det være viktig å bruke bakteriedrepende skyllevann siden tannpuss er vanskelig. Siden litt av tannroten kan bli synlig etter en slik operasjon, vil tennene se lengre ut etterpå.
• Ikke alle periodontitter kan behandles med mekaniske, kirurgiske inngrep. Da er antibiotika en mulig løsning, etter at tannlegen har tatt bakterieprøve i det syke vevet.

Egenbetaling ved periodontitt

Som hovedregel må voksne betale utgiftene til tannbehandling selv, men det finnes enkelte unntak dersom du har visse sykdommer, tilstander eller skader. Periodontitt er et av dem. Helfo utbetaler stønad etter fastsatte takster, mens tannlegen eller tannpleieren har fri prissetting. Beløpet du får dekket kan derfor være lavere enn det du har betalt. Les mer hos helsenorge.no om dekning av behandling ed periodontitt.

Denne saken er oppdatert i sin helhet og utvidet av indremedisiner Nina Bryhn, september 2017. Opprinnelig skrevet av Skrevet av Johannes Rolin, medisinstudent, 10. april 2008

Kilder: ​www.odont.uio.no, www.periodontitt.org, www.tanlege-svendsrud.no, www.tannpleier.no, www.tannlege-enersen.no