Hvor ofte bør du gå til tannlegen?

Flere ganger i året, eller bare annethvert år? Her er svaret på hvor ofte du egentlig bør gå til tannlegen.

KONTROLL: Hvor lang tid det kan gå mellom hver undersøkelse/kontroll hos tannlegen er individuelt. Foto: NTB/Scanpix, Samfoto Samfoto Espen Bratlie
KONTROLL: Hvor lang tid det kan gå mellom hver undersøkelse/kontroll hos tannlegen er individuelt. Foto: NTB/Scanpix, Samfoto Samfoto Espen Bratlie Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Du har kanskje vært hos tannlegen og fått anbefalt at det ikke bør gå mer enn noen måneder før du kommer tilbake? Eller du har muligens fått beskjed om at du kan vente et par år til neste besøk? Ifølge eksperter Lommelegen har snakket med, kan begge rådene være like korrekte:

- Hvor lang tid det kan gå mellom hver undersøkelse/kontroll hos tannlegen er individuelt. Tannlegen vil vurdere behov for kontroller for hver enkelt basert på kunnskap om sykdom, medisinbruk, tannpussevaner, kosthold og livsstil, sier postsdoktor Tove I. Wigen og professor Nina J. Wang ved det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo.

- For noen kan det være nødvendig med tannlegebesøk månedlig, mens for andre kan en undersøkelse hvert annet år være tilstrekkelig.

LES OGSÅ: Sliter du med tannlegeskrekk?

Mange faktorer spiller inn

Mads Holmelid, seniorkonsulent og tannlege ved Helseetaten i Oslo kommune er enig.

- Hvor ofte man bør gå til tannlegen avhenger fra person til person. Normalt anbefales det et intervall på opp til 2 år for pasienter som har friske tenner, har frisk munnhule, normalt tannfrembrudd og ellers er frisk.

LES OGSÅ: Snus skader tennene

IKKE VENT FOR LENGE: Hvis man venter for lenge mellom kontroller kan sykdom utvikle seg langt før det oppdages og føre til behov for omfattende og kostbar behandling. Foto: NTB/Scanpix, Lise Åserud
IKKE VENT FOR LENGE: Hvis man venter for lenge mellom kontroller kan sykdom utvikle seg langt før det oppdages og føre til behov for omfattende og kostbar behandling. Foto: NTB/Scanpix, Lise Åserud Vis mer

Ifølge Holmelid vil følgende faktorer bidra til å minske intervallene:

  • Mengden og typen tidligere behandling.
  • Det kan eksempelvis komme «hull» under eldre fyllinger som vil være vanskelig å oppdage med mindre man tar et røntgenbilde. Dette betyr ikke at man bør gå oftere hvis man har noen få fyllinger, men er fyllingene i stort antall og gjerne av veldig stor utbredelse i hver tann kan økt frekvens vurderes.
  • Enkelte kan ha små begynnende hull som har behov for oppfølging.
  • Har pasienter proteser kan disse retinere plaque (bakteriebelegg), og en rens av gjenstående tenner med er følgelig viktig for å bevare disse. Disse pasientene bør altså ikke gå over ett år.
  • Pasienter som har periodontitt (tannkjøttsykdom) vil ha behov for å gå oftere til tannlegen. Dette da det er svært viktig med profesjonell rens for å fjerne plaque og tannstein for å bevare tennene lengst mulig. Disse pasientene må samtidig være ekstra påpasselig med renholdet de foretar hjemme, og tannlegen må følge opp dette.
  • Andre nåværende eller tidligere sykdommer. Eksempelvis kan tidligere gjennomgått strålebehandling føre til nedsatt saliva/spytt-sekresjon som bidrar til økt kariesrisiko. Enkelte medisiner, eksempel visse anti-depresiva, har samme bivirking i ulik grad. Følgelig bør det her være tettere oppfølging.

Barn blir innkalt regelmessig til tannlege/tannpleier i den offentlige tannhelsetjenesten, mens voksne må sørge for dette selv sammen med sin egen tannlege.​

LES OGSÅ: Periodontitt

​Karies kan utvikles raskt

- Alle bør gå regelmessig til kontroll av tenner og munnhule, så ofte som tannhelsepersonell anbefaler for den enkelte. Hvis man venter for lenge mellom kontroller kan sykdom utvikle seg langt før det oppdages og føre til behov for omfattende og kostbar behandling. Kariesangrep eller tannkjøttsbetennelse kan ubehandlet føre til smerter og infeksjon. For de fleste tar det flere år før et kariesangrep utvikler seg gjennom emaljen, men for noen kan karies utvikles raskere, sier Wigen og Wang.

Ifølge Holmelid graderer tannlegen kariesangrepene oftest fra 1-5. Hvor grad 1 og 2 er små hull som ikke trenger boring, disse har dog behov for oppfølging og ofte litt ekstra pensling med fluor som kan bidra til å «arrestere» kariesangrepet. På den måten kan man unngå å måtte bore i en tann og følgelig bedre prognosen til denne tannen.

- Hvis kariesangrepet er å anse som grad 3 eller høyere vil man måtte bore i tannen, men jo tidligere dette oppdages - jo bedre, dette da man vil ha behov for å fjerne mer av tannen ved større kariesangrep. Hver gang noe av tannen må bores bort svekker man denne og man øker eksempelvis sjansen for frakturer (at tannen brekker).

LES OGSÅ: Blør det fra tannkjøttet?

Konsekvensene kan bli store av å vente med tannlegebesøk

Man får ofte ikke tannverk før hullet er riktig stort, det er følgelig viktig å gå til tannlegen slik at et hull kan oppdages så tidlig som mulig.

- På generelt grunnlag kan man si at jo lenger et problem blir stående, jo større blir konsekvensene da ting får utvikle seg og behandlingen følgelig blir mer omfattende.

Hvis det er noen man lurer på med tenner og tannhelse kan man ta kontakt med tannlege, anbefaler Wigen og Wang.

- Ved skader, smerter og hevelser i munnen bør tannlege kontaktes for undersøkelse og eventuell behandling, mener de.

Derfor får du halsbrann

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer