Tungen er en muskel som er dekket av et slimhinnelag, epitel. Dette epitelet ser du som tettsittende små rosa-grå forhøyninger eller tapper på oversiden av tunga, tungeryggen, og på sidene av tunga.
Av og til setter det seg en godartet betennelse eller irritasjon i slimhinnien, slik at tappene bli utslåtte. Tungeoverflaten framstår da som rød og glinsende.
Betegnelsen «geografisk tunge» heter på fagspråket lingua geographica eller migratorisk glositt, vandrende tungebetennelse, og henspiller på at når tungen får flere slike flekker så blir det som et kart med flekkvise soner. Disse røde og glatte sonene flytter gjerne på seg, derav uttrykket migratorisk.
Det vekker fort bekymring når overflaten på tungen endrer seg. Geografisk tunge er imidlertid en harmløs tilstand.

Hvitt belegg eller hvite flekker på tungen?
Forekomst
Tilstanden er ikke uvanlig, det vil si at iallfall én av hundre kan ha slike episoder med forandringer på tungen (1). Tilstanden rammer både voksne og barn, og kvinner synes å være overrepresentert. Forandringene kan vare uker, måneder eller år, eller komme som kortvarige episoder.
Hva er årsaken?
Årsaken er ukjent.
Det har vært spekulert i om tilstanden har sammenheng med andre sykdommer, eksempelvis tarmsykdom, matallergier og psoriasis, eller stress, men ingen studier har klart å bekrefte at personer med geografisk tunge har en annen underliggende sykdom eller er mer stresset. Derfor er tilstanden oppfattet å være godartet, hvorfor også betegnelsen benign migratorisk glositt benyttes.

Gir tilstanden noen plager?
Plagene knytter seg først og fremst til det kosmetiske, da tungen kan bli påfallende endret i utseende, og det kan være vanskelig å forsone seg med at ingen årsak finnes. Enhver forandring av hudorganet vårt, også tungen, gir generelt mye bekymring.
Utover det utseendemessige så kan personer med tilstanden kjenne at de lettere får svie på tungen av sure stoffer eller sterkt krydret mat. De aller fleste har likevel ingen smerter eller svie knyttet til dette.

Forandringer på tungen kan være tegn på sykdom
Hvordan stilles diagnosen og hva annet kan det være?
Forandringene er såpass typiske både i utseende, men også i forløpet med at flekkene flytter seg, at legen eller tannlegen vil stille diagnosen bare basert på funn og sykehistorie. Det er sjeldent nødvendig å ta en vevsprøve av tungen for å bekrefte diagnosen.
Hvis du merker endringer på tungen din som ikke forsvinner i løpet av en måneds tid, bør du ta dette opp med legen eller tannlegen din. Det finnes en rekke sykdommer som kan gi endringer på tungeoverflaten, også med smerter og svie. Noen eksempler er jernmangel, vitaminmangel, trøske, lichen planus, og reaksjoner på stoffer i tannproteser eller fyllinger.
Hvis legen eller tannlegen din er i tvil om diagnosen, blir det nødvendig med tilleggsundersøkelser. Slike undersøkelser kan være blodprøver, bakterie- og sopp prøver fra tungeoverflaten eller at du må ta en vevsprøve, biopsi, fra tungen.

Spyttkjertelbetennelse
Behandling
Like så lite som det finnes en sikker årsak til geografisk tunge, finnes det heller ingen god behandling. Hvis du svir ved inntak av sur eller krydret mat, bør du unngå dette. Hvis svien er uttalt kan du på apoteket få kjøpt bedøvende gel eller salve, også uten resept. Det er ingen ting i veien for å forsøke et munnskyllemiddel du får kjøpt på apoteket, for å se om dette bedrer plagene.
Legen eller tannlegen?
Tilstanden er kjent både hos legen og tannlegen, og begge yrkesgrupper kan stille diagnosen. Hvis tannlegen er i tvil er det rimelig at legen din utreder deg ytterligere, eventuelt henviser deg til en spesialist i hudsykdommer eller øre-nese-hals sykdommer.
Geografiske forandringer kan av og til sitte såpass langt bak på tungen, at tannlegen eller tannpleieren er den først oppdager disse, som et tilleggsfunn ved annet tannstell.
Kilde: