Herpes simplex (munnsår)

Svært mange nordmenn er plaget av munnsår. Men, ikke alle får symptomer og mange har sannsynligvis hatt en herpes simplex infeksjon uten å vite det.

FORKJØLELSESSÅR: Munnsår med herpes kalles ofte forkjølelsessår. Sårene ser ut som små blemmer, ofte væskende, og får etter hvert en skorpe. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock.
FORKJØLELSESSÅR: Munnsår med herpes kalles ofte forkjølelsessår. Sårene ser ut som små blemmer, ofte væskende, og får etter hvert en skorpe. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er herpes simplex?

Herpesinfeksjoner i ansikt forekommer hyppigst i munn-lepperegionen i form av sår på leppe og i munn, blemmer og skorper. Dette er vanligvis forarsaket av viruset Herpes simplex 1 (HSV1), sjeldnere Herpes simplex 2 (HSV2). På fagspråket kalles det herpes labialis, men blant folk flest kalles det kun munnsår eller forkjølelsessår.

Mange forveksler munnsår med ufarlige after som er gulhvite blemmer som oppstår i munnhulen. Disse skyldes ikke herpes simplex viruset (HSV).

Mange har hatt herpes simplex viruset uten å vite det. Infeksjonen oppstår gjerne i barndommen, og overføres med spytt. På den måten blir svært mange barn smittet av sine foreldre. Først når det oppstår en infeksjon får man forkjølelsessår eller munnsår.

Årsak

Herpes simplex utslett er forårsaket av to typer av Herpes Simplex Virus (HSV).

  • Type 1 HSV er som regel assosiert med sår rundt lepper og i ansikt.
  • Type 2 HSV er som regel assosiert med sår i genital og analområdene.

Begge virusene kan finnes på all type hud eller slimhinner, men 90% av herpes på lepper skyldes HSV1 virus og 90% av herpes på genitalslimhinner skyldes HSV2 virus. Etter et herpesutbrudd vandrer viruset til nerveceller under huden, og går i hvilefase. Når viruset er i hvilefasen, får du ingen symptomer. Viruset kan imidlertid våkne fra dvalen og gi nye utbrudd av forkjølelsessår.

I den voksne befolkningen har ca 60% antistoffer mot herpesvirus type 1, som vil si at man har vært smittet av viruset. Selv om man er smittet får ikke alle symptomer.

HERPES SIMPLEX VED NESESLIMHINNE: Man kan oppleve å få munnsårviruset herpes simplex 1 ved nesa som på bildet her. Typisk er tilbakevendende sår i samme område. Foto: sruilk / Shutterstock / NTB
HERPES SIMPLEX VED NESESLIMHINNE: Man kan oppleve å få munnsårviruset herpes simplex 1 ved nesa som på bildet her. Typisk er tilbakevendende sår i samme område. Foto: sruilk / Shutterstock / NTB Vis mer

Hvordan smitter viruset?

Forkjølesessår er svært smittsomt. De fleste smittes som barn. Den vanligste smittemåten er via andre menneskers spytt. Viruset smitter via direkte eller indirekte kontakt med noen som har aktive herpessår.

  • Det er smittsomt i omtrent 7-12 dager. Som en tommelfingerregel kan man si at man er smittsom fra det tidspunktet du begynner å kjenne kløe og prikking i huden og frem til sårene har grodd.
  • Viruset kan overføres med kyss, ved å dele bestikk eller håndklær.
  • Viruset kan smitte fra munn til underlivet (genitalslimhinne) og omvendt.

LES MER: Herpes: Når er man smittsom?

HERPES SIMPLEX 1: Herpessvirus smitter så lenge det er åpne, væskende sår. Foto: Mironmax Studio / Shutterstock / NTB
HERPES SIMPLEX 1: Herpessvirus smitter så lenge det er åpne, væskende sår. Foto: Mironmax Studio / Shutterstock / NTB Vis mer

Symptomer første gang (primærinfeksjon)

  • Førstegangsutbrudd, eller primærinfeksjonen som det kalles, oppstår 2-20 dager etter kontakt med en infisert person.
  • Primærinfeksjon i munn med HSV1 forekommer typisk i ung alder og er som oftest (90%) uten symptomer.
  • Noen barn utvikler en symptomatisk primærinfeksjon som viser seg som ett utbrudd med smertefulle blemmer i munnslimhinne. Barnet har da som regel feber, frysninger, dårlig matlyst, kan sikle og har forstørrede lymfeknuter på halsen. Tilstanden går over på 7-14 dager.
  • Etter et herpesutbrudd vandrer viruset til nerveceller under huden, og går i hvilefase. Når viruset er i hvilefasen, får du ingen symptomer. Viruset kan imidlertid våkne fra dvalen og gi nye utbrudd av forkjølelsessår - se avsnittet under.
PRIMÆRINFEKSJON: Første gangs utbrudd med HSV1 kan gi symptomer med påvirket allmenntilstand med feber, dårlig matlyst, blemmer og sår i munnslimhinner og tunge, samt forstørrede lymfeknuter. Her er det herpesutslett på lepper og i munnvik. Foto: Aleksei Zakirov / Shutterstock / NTB
PRIMÆRINFEKSJON: Første gangs utbrudd med HSV1 kan gi symptomer med påvirket allmenntilstand med feber, dårlig matlyst, blemmer og sår i munnslimhinner og tunge, samt forstørrede lymfeknuter. Her er det herpesutslett på lepper og i munnvik. Foto: Aleksei Zakirov / Shutterstock / NTB Vis mer

Symtomer ved tilbakevendende herpes utbrudd

  • Mange får et forvarsel, eller prodromalfase som det kalles på fagspråket, med kløe, prikking eller stikking på leppene som varer i 12-36 timer.
  • Prodromalfasen etterfølges av grupperte blemmer på leppene eller området rundt munnen. Blemmene brister etterhvert, lager sår og tørker inn i løpet av 24 til 48 timer.
  • Sårene blir borte av seg selv. Spontan tilheling starter etter 3-4 dager og pågår over 7-10 dager
  • Hos personer med normalt immunforsvar er herpes labialis vanligvis en mild og selvbegrensende tilstand. Dog kan smerte, hevelse og kosmetiske bekymringer føre til at pasienten søker lege.
PRODROMALFASE: Mange opplever prikking og stikking i huden timer til dager før ett utbrudd. Foto: goffkein.pro / Shutterstock / NTB
PRODROMALFASE: Mange opplever prikking og stikking i huden timer til dager før ett utbrudd. Foto: goffkein.pro / Shutterstock / NTB Vis mer

Hva kan utløse munnsår?

Hvis man først er smittet blir man aldri kvitt viruset, men det vil si at du har utviklet antistoffer mot viruset. Du blir ikke smittet på nytt med det viruset du er smittet av.

Virsuet forblir latent i nervecellene og kan blusse opp igjen, men mange opplever aldri nye utbrudd. De vanligste triggerne for utbrudd av munnsår er ultrafiolett lys (sol), varme eller kulde, skader, stress, menstruasjon eller svekkelse av immunforsvaret ved for eksempel medisinbruk eller forkjølelse.

MANGE OPPLEVER UTBRUDD VED DEN FØRSTE PÅSKESOLA: UV stråler er en kjent trigger for herpes simplex på leppa. Bruk sunblock for å forebygge. Foto: IM_photo / Shutterstock / NTB
MANGE OPPLEVER UTBRUDD VED DEN FØRSTE PÅSKESOLA: UV stråler er en kjent trigger for herpes simplex på leppa. Bruk sunblock for å forebygge. Foto: IM_photo / Shutterstock / NTB Vis mer

LEGESVAR: Hvor smittsomt er munnsår (herpes)?

Kan det være noe annet?

After - Munnskåld er en tilstand med en eller flere små, runde, velavgrensede, hvite, ømfintlige sår på munnslimhinnen. Årsaken er ukjent. Utslettet forsvinner som regel av seg selv i løpet av et par–tre dager. Ingen effektiv behandling. God munnhygiene er viktig.(1)

Brennkopper - eller impetigo som det heter på fagspråket er en smittsom form for sårdannelse i huden som skyldes streptokokker og stafylokokker, ofte i kombinasjon.

Helvetesild - Herpes Zoster som det heter på fagspråket. Skyldes varicella-zoster virus, som også forårsaker vannkopper. Typisk for herpes zoster utbrudd er at det vanligvis forutgås av uforklarlig smerte, ubehag eller nummenhet i et hudområde før det oppstår et blemmeaktig utslett og sår på rød hud. Utslettene er alltid halvsidige. Mest vanlig hos eldre.

Traume - skade mot huden som rett og slett har ført til sårdannelse.

Diagnose

Legen kan ta en virusprøve som vil bekrefte at det er herpesvirus det dreier seg om - HSV1 eller HSV2.

Komplikasjoner

  • Eczema herpeticum - Pasienter med atopisk eksemhud kan oppleve at herpes viruset sprer seg fra lepper og til eksemforandringene i huden. Utbruddet sprer seg i huden og man bør raskt vurderes av lege eller hudlege for å komme i gang med målrettet behandling. Pasientene trenger ofte innleggelse og det kan være aktuelt med tilsyn av øyelege.
  • Herpes på øyet - får man herpes simplex på øyet kan det føre til hovne øyelokk, øyekatarr og sår på hornhinnen. Man skal oppsøke lege ved mistanke om herpes i øyet.
  • Erytema multiforme - utslett med “skyteblink”- liknende utslett på huden. Kan utløses av virusinfeksjon som herpes simplex.
  • Dissiminert herpes infeksjon - har man alvorlig nedsatt immunforsvar kan herpes utslettet spre seg over store deler av kroppen.
  • En svært sjelden, men alvorlig komplikasjon er herpesencefalitt - herpesinfeksjon i hjernen.
  • Nervepåvirkning - infeksjon i hjerne eller ansiktsnerver. Sjelden.
  • Mange har hørt at det kan være farlig med herpesinfeksjon og graviditet. Dette gjelder genital herpes og det er da særlig herpes simplex type 2 som er vanligst. Er du gravid og har blemmer/herpes genitalt må du informere legen din om dette. Har du ett slikt utbrudd er det fare for smitte av baby under fødsel og man skal ha behandling.

Behandling

Målet med behandling er symptomlindring og forebygging av tilleggsinfeksjoner. Noen benytter seg av kjerringråd som tannkrem, sitron eller salt på munnsåret. Unngå dette, da dette har ingen nytte og heller skaper unødvendig smerte...

De fleste opplever at tilstanden går tilbake av seg selv i løpet av 7-10 dager og trenger ingen behandling.

Man kan benytte krembehandling, men for å få effekt må man starte smøringen med en gang man får symptomer (prikking/stikking i huden). Aktuelle kremer er aciklovir (Zovirax, Antix) eller penciklovir (Vectatone, Vectavir).

Dersom utbruddet manifisterer seg med blemmer har denne behandlingen mindre effekt. Man kan da fortsette med sårkrem, for eksempel reseptfri Brulidine krem x 2/dag.

Ved sterke smerter kan sinksalve eller Emla krem virke dempende.

Munnsårplaster kan kjøpes på apoteket. Disse kan beskytte sårene og fremme tilheling, samt beskytte mot smittespredning.

Ved store, hyppige og evt arrgivende utbruddsformer kan det være aktuelt å gi Valaciklovir/ Aciklovir tabletter. Disse er reseptbelagte. Tablettene bør taes ved første tegn til utbrudd, som prikking og stikking i leppen, og kan da forhindre eller redusere utbruddet.

Ved alvorlige herpesinfeksjoner gies intravenøs behandling.

Forebyggende tiltak

Det viktigste forebyggende tiltaket er å beskytte leppene mot intenst sollys. Bruk solstift på leppene når du er i sola. Sinksalve kan også hjelpe.

Har man store, plagsomme utbrudd kan det være aktuelt med forebyggende reseptbelagt tablettbehandling med antiviralt middel. Dette er en spesialistoppgave.

Varighet og prognose

Forkjølelsessår tilheles som regel på syv til ti dager og etterlater sjelden arr. Noen får årlige utbrudd, men de fleste blir kvitt utbruddene med tiden. Omtrent en av ti får utbrudd seks ganger i året eller oftere.

Har du et svekket immunsystem kan herpesinfeksjonen bli mer alvorlig, og du bør oppsøke lege.

Du trenger ikke å kontakte lege hvis symptomene er milde og du ellers er frisk.

Kilder

1) SML.no. Winther, Finn Ø.: munnskåld i Store medisinske leksikon på snl.no. 8. februar 2021 2) SML.no Langeland, Tor: brennkopper i Store medisinske leksikon på snl.no. 8. februar 2021 3) LVH.no - Herpes simplex 4) Legemiddelhandboka , T16.523, Herpes Simplex. 5) Dermnet.nz - Herpes simplex, Author: Hon A/Prof Amanda Oakley, Dermatologist, Hamilton, New Zealand, 1997. Updated October 2015. 6) Helsenorge.no: Forkjølelsesår. 7) Sexogsamfunn.no - Herpes 8) Felleskatalogen.no - Herpes Simplex/legemidler som brukes for/ved herpes. 9) Hudklinikken.no Pasientinfo og Hudlexicon - Herpes Simplex, utarbeidet av Hudlege Jon Langeland

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer