Har du dårlig ånde?

Dårlig ånde kan ha mange ulike årsaker.

DÅRLIG ÅNDE: Kan ha flere årsaker. Foto: NTB Scanpix
DÅRLIG ÅNDE: Kan ha flere årsaker. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Dårlig ånde kalles halitose på latin. Dårlig ånde kan være plagsomt for både deg og for omgivelsene. Dårlig ånde kan komme av mange og forskjellige ting, og det er ikke alltid så lett å finne årsaken.

Dårlig ånde er plagsomt for dem som strir med det, og kan være ødeleggende for selvtilliten. Men det er ikke alltid så lett å finne ut at man har dårlig ånde selv. Selv om du prøver å puste inni håndflaten din er det ikke sikkert at du kjenner om du har dårlig ånde. Grunnen er at nervene som registrerer lukt venner seg til din egen lukt. Derfor kan du for eksempel ikke kjenne hvor mye hvitløk andre lukter dersom du selv har spist det, men det er veldig lett å kjenne hvitløkslukt dersom du ikke har rørt det selv!

LES OGSÅ: Sår og vond hals? Dette er de vanligste årsakene.

Hvorfor får vi dårlig ånde?

Dårlig ånde har svært mange årsaker:

GOD TANNHYGIENE: Hjelper ofte mot dårlig ånde. Foto: NTB Scanpix
GOD TANNHYGIENE: Hjelper ofte mot dårlig ånde. Foto: NTB Scanpix Vis mer

1. I munnen

Den aller vanligste grunnen til dårlig ånde kommer fra bakterier i munn og svelgområdet. Det er alltid bakterier i munnen. Selv den reneste munn huser millioner av bakterier, og under de riktige omstendighetene kan de vokse og trives i munnhulen. Matrester som råtner lukter vondt. Spyttet vårt inneholder mange viktige bestanddeler for å bryte ned maten, men det inneholder også bakteriehemmende stoffer som er viktige for at bakteriene i munnen ikke skal få overhånd. Alt som gjør munnen tørr kan derfor bidra til dårlig ånde: Tett nese og forkjølelse gjør at du puster mer med åpen munn og tørrer ut slimhinnene.

Mange medisiner har munntørrhet som vanlig bivirkning. Nervøsitet fører ofte til at vi blir tørre i munnen; noen kan derfor merke at de får mer problemer med dårlig ånde når de er nervøse eller stresset. På tungen kan det legge seg et belegg av matrester og bakterieplakk som lukter vondt. Dårlig tannhygiene kan føre til dårlig ånde av mange årsaker: Det gir deg lettere hull i tennene og betennelse i tannkjøttet. Betennelse i munnhulen på grunn av virus, bakterier eller sopp kan gi dårlig ånde. En sjelden gang kan en ondartet svulst være årsaken til dårlig ånde.

LES OGSÅ: Periodontitt

2. I halsen og svelget

Halsbetennelse, betente mandler, halskatarr kan alle gi dårlig ånde. I disse tilfellene vil problemet gå over når du er kvitt sykdommen.

3. I luftveiene

Hvis du puster mye gjennom munnen i stedet for gjennom nesen, tørker dette ut slimhinnene i munn og svelg og kan dermed gi dårlig ånde.

Dersom du har betennelse i bihulene kan dette gi dårlig ånde. Lungesykdommer som kronisk bronkitt, lungebetennelse eller kronisk obstruktiv lungesykdom, kan føre til dårlig ånde.

4. I mage og tarm-systemet

Halsbrann, sure oppstøt og reflukssykdom kan gi dårlig ånde. Irritabel tykktarm kan i perioder med økte mageplager gi dårlig ånde. En svært sjelden gang (og oftest hos eldre) kan utposning av spiserøret føre til dårlig ånde.

Sykdommer og generelle årsaker til dårlig ånde:

Visse typer mat kan lettere gi dårlig ånde, blant annet hvitløk, rå løk, kål, egg, fettrik mat, melkemat, alkohol og kaffe. Dersom man slanker seg og er sulten, kan man få en spesiell ånde, minner om aceton (neglelakkfjerner).

Dårlig regulert diabetes og kronisk nyresykdom kan føre til dårlig ånde.

Gode råd mot dårlig ånde:

  • God tannhygiene er et must.
  • Det er viktig å bruke tanntråd.
  • Hold spyttsekresjonen i gang: tygg sukkerfri tyggegummi eller sug på sukkerfrie pastiller.
  • Sunn mat som frukt, grønnsaker og grovt brød gir mindre tendens til dårlig ånde.
  • Drikk rikelig med vann, både for å holde munnen fuktig, og for å skylle vekk matrester.
  • Skyllevann til å gurgle halsen med morgen og kveld får kjøpt uten resept på apoteket.
  • I følge helsenorge.no har forskning vist at antibakterielt skyllevann to ganger daglig fungerer mot dårlig ånde. Munnskyllingen virker med en gang, men virkningen varer ikke så lenge. Skyllevannet må brukes i 2–4 uker for å få et varig resultat. Det finnes mange forskjellige merker på apoteket. Skyllevann som inneholder klorhexidin gluconat eller hydrogenperoksid dreper bakteriene. Noen typer skyllevann kan gi misfarging av tungen. Ved sårhet i munnen under behandling, kan skyllevannet tynnes ut med en halvpart vann.

Det finnes annen behandling som markedsføres mot dårlig ånde, men det finnes ikke forskning som bekrefter at de virker. Eksempler på dette er tungeskraper, tannkrem med sink og kunstig spytt.

LES MER: Rådene som hjelper mot dårlig ånde

Kirurgi:

Dersom årsaken er stadige betennelse i mandlene, går det an å få fjernet mandlene kirurgisk. Imidlertid er mandlene en del av det naturlige immunforsvaret, og de bør ikke fjernes uten god grunn. Snakk med legen din om dette.

Denne saken ble oppdatert i sin helhet 11.04.17 av lege Friedrike Rieger.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer