Hva er søvnløshet?

Søvnløshet, også kalt insomni, er en tilstand der man opplever en eller flere typer søvnproblem minst 3 netter i uken.

Søvnløshet kan medføre forskjellige typer søvnvansker. Noen opplever en type søvnproblem, mens andre kan ha flere søvnproblemer på en gang. Hovedtypene av søvnproblem ved søvnløshet er:

• Vanskelighet med å få sammenhengende søvn. Dette betyr at man våkner opp på natten, og kan da være våken over 30 minutter, søvnen blir derfor oppstykket. Særlig eldre kan ha problemer med dette.
• Vansker med å sovne. Det tar gjerne over 30 minutter fra man legger seg til man sovner.
• Tidlig oppvåkning om morgenen der man ikke klarer å sovne igjen.
• Dårlig kvalitet på søvnen.

LES OGSÅ: Normal søvn

Akutt og kronisk

Søvnvansker kan være både akutte og kroniske. Kroniske, langvarige søvnproblemer har vart i over 3 måneder, mens akutte søvnvansker har vart under 3 måneder. (1, 2, 3, 4)

LES OGSÅ: For lite søvn? Slik påvirker det kroppen din

Andre navn:

Søvnvansker omtales også som insomni.

Årsak

Det er mange årsaker som kan føre til at man får søvnløshet. Årsakene kan være alt fra sykdom til stress, og noen ganger er det ikke en klar årsak bak problemene.

Ved en akutt krise i livet kan man oppleve akutte søvnvansker, når krisen er håndtert vil ofte søvnproblemene opphøre. Kronisk søvnløshet har ikke alltid en klart utløsende faktor, og søvnvanskene kan være kroniske, over år, uten at man finner en klar årsak.

Noen av årsakene som kan medføre søvnløshet er:

• Sykdom: Eksempler på sykdommer og tilstander som kan gi søvnvansker er stoffskiftesykdommer, smerter, nattlig kløe, hjerte-lunge sykdommer.
• Bivirkninger fra medisiner.
• Stress og bekymringer.
• Depresjon og angst.
• Personlige kriser.
• Eldre, her definert som de over 65 år, har økt sannsynlighet for søvnproblemer. Dette fordi "kroppens klokke" endrer seg med alderen.
• Jetlag etter flyreiser. (1, 2, 3, 4)a

Misforståelsene rundt søvn

Utbredelse

Man tror at 10 til 15 % lider av kronisk søvnløshet. Mens 1 av 3 voksne har søvnproblemer innimellom. Forekomsten øker med alderen, og særlig fra midten av 40 årene. (1, 3)

Symptomer

Symptombildet ved søvnløshet kan variere, men som nevnt tidligere opplever man en eller flere av følgende symptomer:

• Urolig nattesøvn.
• Dårlig kvalitet på søvnen.
• Innsovningsvansker.
• Tidlig oppvåkning på morgen.

Innsovnings-problemer: Råd og øvelser

Ledsagende symptomer som er et resultat av lite eller dårlig kvalitet på søvnen er også vanlig. Disse symptomene kommer gjerne til uttrykk på dagtid, og kan blant annet være:

• Dårlig humør/humørsvingninger.
• Redusert konsentrasjon.
• Ikke uthvilt.
• Tretthet.
• Redusert sosial eller kognitiv funksjon.
• Bekymring rundt søvn.
• Fysisk ubehag. (1, 2, 3, 4)

Forløp

Differensialdiagnoser

Oppsøke lege

Diagnostisering

Behandling

Ikke-medikamentell behandling:

• Søvnhygiene: Søvnhygiene er en rekke enkle tiltak som skal sikre bedre søvn og døgnrytme. Du kan lese mer om søvnhygiene i denne artikkelen.
• Kognitiv atferdsterapi: Kognitiv atferdsterapi går ut på at man hjelper pasienten til å se og forstå sammenhengen mellom tanker og følelser, og hvordan dette påvirker handlinger og hvordan man fungerer. Ved søvnløshet vil dette i stor grad handle om hvordan negative tanker og uhensiktsmessig atferd kan være med å opprettholde problemene rundt søvn. Kognitiv atferdsterapi er en del av kognitiv terapi.
• Avslapningsteknikker og meditasjon.

Medisiner:

Sovemedisiner kan ha god effekt i en begrenset periode på søvnvansker. Men mange av legemidlene som brukes mot søvnløshet kan være svært vanedannende, de må derfor brukes med forsiktighet, i tillegg vil de ikke behandle årsaken til søvnløsheten.

Effekten til sovemedisiner vil medføre at man sovner raskere inn, man våkner mindre på natten og sover noe lengre. Eksempler på sovemedisiner er Zopiklon og Zolpidem. Tidligere har det også vært vanlig å forskrive benzodiazepiner mot søvnløshet, men sovemedisinene virker til å både være tryggere i bruk og ha mindre bivirkninger.

Denne kjertelen har stor betydning for søvnen din

Sovemedisiner som er vanedannende mister ofte sin effekt etter at man har brukt dem en stund. De kan også gi problemer med søvnen når man slutter å bruke dem. Flere av medisinene mot søvnproblemer kan påvirke kjøreevnen dagen etter, og kan i tillegg gi ytterligere bivirkninger slik som søvnighet på dagtid, hodepine, tett nese og svimmelhet.

Melatonin: Medisiner som inneholder Melatonin er relativ nye sovemedisiner i Norge. I Norge er indikasjonen for bruk av medisiner med Melatonin korttidsbehandling mot søvnvansker for de over 55 år, og som behandling mot kortvarig jetlag hos voksne.

På apoteket kan man få kjøpt reseptfrie medisiner mot søvnvansker. Disse har ofte svak dokumentasjon på effekt. (1, 2, 3, 4, 5, 6)a

Prognose

Med god og strukturert behandling kan mange få hjelp med søvnløsheten.

LES MER OM: Behandling av langvarige søvnproblemer uten medisiner

Kilder

1) Helsenorge.no, Søvnløshet – insomni
2) Helsebiblioteket.no, Søvnvansker (insomni)
3) Helse Bergen, Insomni
4) Norsk legemiddelhåndbok, Insomni
5) Felleskatalogen, Melatonin
6) Felleskatalogen, Circadin