Sover du på ettermiddagen? Slik unngår du dårlig nattesøvn

For noen kan en høneblund gjøre underverker. Andre bør unngå det.

SOFASTREKK: Kan gjøre godt for noen, skape søvnvansker for andre. Foto: Africa Studio / Shutterstock / NTB
SOFASTREKK: Kan gjøre godt for noen, skape søvnvansker for andre. Foto: Africa Studio / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Mange føler seg trette etter en lang dag på jobb, og føler behov for en liten hvil når de kommer hjem. Men kan litt søvn på dagtid skape problemer for nattesøvnen din?

Vi har spurt Siri Waage som er forsker og senterkoordinator for Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer.

– Søvnig? Søvn er jo det beste middelet!

– Dersom man ikke har søvnproblemer eller får problemer med å sovne på kveldstid er det sannsynligvis ikke noe problem med å ta seg en lur eller høneblund på dagtid. Det beste middelet mot søvnighet er jo nettopp søvn, slik at en høneblund på dagtid vil ganske effektivt redusere søvnighet, forteller Waage.

SIRI WAAGE: Søvnforsker og senterkoordinator for Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer. Foto: Privat
SIRI WAAGE: Søvnforsker og senterkoordinator for Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer. Foto: Privat Vis mer

En høneblund kan faktisk være gunstig for noen.

– Vi trenger søvn for å fungere optimalt og søvn er viktig for god helse. Søvn er viktig for humør, konsentrasjon og yteevne, og uten søvn blir vi både ukonsentrert, sur og grinete. Søvn er dessuten viktig for hukommelse og læring.

Bør ikke være lengre enn 20–30 minutter

Nøkkelen for å unngå at «sofastrekken» går ut over nattesøvnen er å redusere varigheten.

Waage forklarer at i løpet av dagtid eller den tiden vi er våkne bygger det seg opp et søvntrykk eller et søvnbehov og som bidrar til at vi sovner om kvelden. En høneblund på ettermiddagen vil gjøre at dette søvntrykket synker eller blir mindre.

«Høneblunder bør være kortvarige, helst ikke lenger enn 20 -30 minutter.» Siri Waage, søvnforsker

– Anbefalingen er derfor at høneblunder bør være kortvarige, helst ikke lenger enn 20 -30 minutter. Dette er både for å unngå å falle i dyp søvn slik at det blir vanskeligere å våkne opp igjen etterpå, men også for å sørge for at man rekker å bygge opp nok søvnbehov eller søvntrykk slik at man klarer å falle i søvn om kvelden, sier søvnforskeren.

Sliter du med å sove? Her er 8 viktige prinsipper for god søvn. Video: Lommelegen.no Vis mer

Disse bør ikke sove på dagtid

Men for noen kan søvn på dagtid skape utfordringer for nattesøvnen. Hvis du sliter med å sove om natten, enten med innsovning eller at du våkner mange ganger i løpet av en natt, bør du la søvntrykket bygge seg opp gjennom dagen og unngå søvn på dagtid.

Man kan komme inn i en ond spiral der man sover på dagtid på grunn av lite nattesøvn, og at man da ikke får sove når man legger seg på natten fordi man ikke har nok søvntrykk.

– Det er ikke mulig å «ta igjen tapt søvn», forteller Waage.

Sliter du med døgnrytmen?

Det er mange som sliter med å ha en god døgnrytme. Det mange kanskje ikke vet er at slik søvnforstyrrelse kan være en diagnose.

Ved døgnrytmelidelser er det enten problemer med den indre biologiske klokken eller utenforliggende faktorer som gjør at den innebygde klokken er ute av fase. Alle døgnrytmelidelsene gir symptomer i form av søvnproblemer og/eller økt søvnighet. Dette gir problemer med å fungere normalt, for eksempel sosialt eller på jobb, ifølge tidsskriftet Søvn, 2. utgave 2022.

Den vanligste døgnrytmelidelse er forsinket søvnfaselidelse. Man forskyver da hele søvnfasen til et mye senere tidspunkt enn ønskelig, og sover langt utover dagen.

- Det er spesielt unge mennesker som lider av denne døgnrytmelidelsen, de fleste er fra 13 til 25 år, forteller Waage.

Hvis du over tid sliter med døgnrytmen og søvn anbefaler Waage at du oppsøker lege for utredning av døgnrytmeforstyrrelser.

– Dette gjøres først og fremst hos fastlegen. Når problemene man opplever går utover dagtidsfunksjon og livskvalitet så bør man oppsøke hjelp, sier Waage.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer