Mange føler seg trette etter en lang dag på jobb, og føler behov for en liten hvil når de kommer hjem. Men kan litt søvn på dagtid skape problemer for nattesøvnen din?
Vi har spurt Siri Waage som er forsker og senterkoordinator for Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer.
– Søvnig? Søvn er jo det beste middelet!
– Dersom man ikke har søvnproblemer eller får problemer med å sovne på kveldstid er det sannsynligvis ikke noe problem med å ta seg en lur eller høneblund på dagtid. Det beste middelet mot søvnighet er jo nettopp søvn, slik at en høneblund på dagtid vil ganske effektivt redusere søvnighet, forteller Waage.
En høneblund kan faktisk være gunstig for noen.
– Vi trenger søvn for å fungere optimalt og søvn er viktig for god helse. Søvn er viktig for humør, konsentrasjon og yteevne, og uten søvn blir vi både ukonsentrert, sur og grinete. Søvn er dessuten viktig for hukommelse og læring.
Seks ulike søvnforstyrrelser
Behandling av søvnproblemer med melatonin
Bør ikke være lengre enn 20–30 minutter
Nøkkelen for å unngå at «sofastrekken» går ut over nattesøvnen er å redusere varigheten.
Waage forklarer at i løpet av dagtid eller den tiden vi er våkne bygger det seg opp et søvntrykk eller et søvnbehov og som bidrar til at vi sovner om kvelden. En høneblund på ettermiddagen vil gjøre at dette søvntrykket synker eller blir mindre.
«Høneblunder bør være kortvarige, helst ikke lenger enn 20 -30 minutter.» Siri Waage, søvnforsker
– Anbefalingen er derfor at høneblunder bør være kortvarige, helst ikke lenger enn 20 -30 minutter. Dette er både for å unngå å falle i dyp søvn slik at det blir vanskeligere å våkne opp igjen etterpå, men også for å sørge for at man rekker å bygge opp nok søvnbehov eller søvntrykk slik at man klarer å falle i søvn om kvelden, sier søvnforskeren.
Disse bør ikke sove på dagtid
Men for noen kan søvn på dagtid skape utfordringer for nattesøvnen. Hvis du sliter med å sove om natten, enten med innsovning eller at du våkner mange ganger i løpet av en natt, bør du la søvntrykket bygge seg opp gjennom dagen og unngå søvn på dagtid.
Man kan komme inn i en ond spiral der man sover på dagtid på grunn av lite nattesøvn, og at man da ikke får sove når man legger seg på natten fordi man ikke har nok søvntrykk.
– Det er ikke mulig å «ta igjen tapt søvn», forteller Waage.
Brillene som kan gi deg god nattesøvn
Legenes 16 råd for god søvn
Sliter du med døgnrytmen?
Det er mange som sliter med å ha en god døgnrytme. Det mange kanskje ikke vet er at slik søvnforstyrrelse kan være en diagnose.
Ved døgnrytmelidelser er det enten problemer med den indre biologiske klokken eller utenforliggende faktorer som gjør at den innebygde klokken er ute av fase. Alle døgnrytmelidelsene gir symptomer i form av søvnproblemer og/eller økt søvnighet. Dette gir problemer med å fungere normalt, for eksempel sosialt eller på jobb, ifølge tidsskriftet Søvn, 2. utgave 2022.
Den vanligste døgnrytmelidelse er forsinket søvnfaselidelse. Man forskyver da hele søvnfasen til et mye senere tidspunkt enn ønskelig, og sover langt utover dagen.
- Det er spesielt unge mennesker som lider av denne døgnrytmelidelsen, de fleste er fra 13 til 25 år, forteller Waage.
Hvis du over tid sliter med døgnrytmen og søvn anbefaler Waage at du oppsøker lege for utredning av døgnrytmeforstyrrelser.
– Dette gjøres først og fremst hos fastlegen. Når problemene man opplever går utover dagtidsfunksjon og livskvalitet så bør man oppsøke hjelp, sier Waage.
