På engelsk kalles tilstanden 'periodic limb movements in sleep', og understreker at det ikke bare er beina, men også armene som kan bevege seg. Beinbevegelsene er imidlertid klart vanligst. Beinbevegelsene kjennetegnes av at pasientene rykkvis bøyer stortær, ankler og knær, og at sammentrekningene kommer regelmessig natten gjennom.
Disse beinbevegelsene kan forstyrre søvnen, og gi hyppige oppvåkninger. Det er ofte søvnproblemer som bringer pasienten til legen.
Seks ulike søvnforstyrrelser
Hvor hyppig er PLMS?
Det er usikkert hvor vanlig PLMS er, men enkelte undersøkelser viser at kanskje så mange som 6% av befolkningen plages av denne tilstanden. Det er sterk økning i antall tilfeller jo eldre man blir. Blant personer over 60 år rapporteres det at halvparten tilfredsstiller kriteriene for diagnosen.
Hva skyldes PLMS?
Årsaken er ukjent. En mulig teori går på at det er en forstyrrelse i en av hjernens budbringerstoffer. Arvelige faktorer ser ut til å spille en rolle.
Hvilke symptomer sees ved PLMS?
Mange pasienter er ikke klar over at de har periodiske beinbevegelser mens de sover, men klager over dårlig søvn. Noen forteller at de kan våkne opp med leggkramper. Ektefelle eller andre sengepartnere kan av og til fortelle om observerte nattlige rykninger i beina til pasienten. Pasientens hovedplage er dårlig søvn eller økt søvnighet på dagtid. Søvnigheten på dagtid skyldes dårlig søvnkvalitet, hvor PLMS gir gjentatte, kortvarige oppvåkninger. Oppvåkningene kan ofte være så kortvarige at pasienten ikke husker dem neste dag. Det er omdiskutert hvilken betydning disse beinbevegelsene har, og hos enkelte kan beinbevegelsene være uten klinisk betydning.
Restless legs eller PLMS?
Mange pasienter med PLMS har også det mer kjente restless legs syndromet. Restless legs forekommer i våken tilstand, og er et syndrom som kjennetegnes av 4 hovedsymptomer:
- en intens, uimotståelig trang til å bevege beina, vanligvis assosiert med smerter
- motorisk uro
- forverring av symptomene i ro, og lindring av bevegelse
- mest plager om kveld eller natt
Undersøkelser har vist at over 80% av pasientene med restless legs har i tillegg PLMS. Det må imidlertid understrekes at dette er to forskjellige syndromer. Restless legs er kjennetegnet av plager i våken tilstand, og diagnosen baserer seg på pasientens subjektive plager. PLMS gir utelukkende motoriske plager, og diagnosen stilles ved hjelp av objektiv søvnregistrering. Hvis man er mye plaget med restless legs, bør diagnosen PLMS vurderes.
Hvordan stilles diagnosen PLMS?
Diagnosen stilles ved bruk av avansert søvnregistrering. Ved mistanke om PLMS bør derfor fastlegen henvise pasienten videre til sykehus/søvnsentre med kompetanse innen søvnregistrering. Enkelte personer kan ha slike beinbevegelser uten andre symptomer. For at det skal kalles en "lidelse" må pasienten i tillegg ha søvnvansker eller økt søvnighet på dagtid, uten at dette kan forklares på annen måte. Alvorlighetsgraden vurderes etter antall beinbevegelser per time. Søvnregistrering er en komplisert og dyr undersøkelse, og kapasiteten for slike undersøkelser er dårlig i Norge. Diagnosen PLMS kan imidlertid ikke stilles uten slik registrering.
Hvilken behandling er aktuell ved PLMS?
I følge amerikanske retningslinjer anbefales kun behandling av pasienter som tilfredsstiller spesifikke diagnostiske kriterier. Dette betyr at diagnosen først må være sikker, basert på avansert søvnregistrering. Behandling anbefales kun hvis pasienten i tillegg til dokumenterte beinbevegelser under søvn, klager over dårlig nattesøvn eller søvnighet på dagtid. Ved tilfeldig påviste beinbevegelser under søvn, men ingen andre symptomer, frarådes behandling. Behandlingen er medikaamentell. Det er flere ulike preparater som er aktuelle. Mange pasienter responderer godt på slik behandling. Behandlingen tar sikte på å øke søvnkvaliteten og gi en reduksjon i søvnigheten på dagtid.
Kilder og revisjon:
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 07.09.2003 av Bjørn Bjorvatn, lege og professor. Artikkelen har senere også blitt publisert på SovNo - nasjonalt kunnskapssenter for søvnsykdommer.
Revisjon 12.11.2018: Av sykepleier Elisabeth Lofthus