Å snu døgnrytmen og jobbe når kroppen vil at det skal være natt, og sove når kroppen mener det er dag, kan være tøft for mange.

– Vi fungerer best om dagen og sover best om natten, sier professor Bjørn Bjorvatn til Lommelegen.no.

Bjorvatn er søvnekspert ved Haukeland Universitetssykehus, og har forsket på søvn i over 20 år.

Av 100 personer som begynner å jobbe natt, vil 10 trives, 20 klarer det absolutt ikke og slutter (hvis de kan), mens de resterende 70 klarer å holde det ut på et vis, ifølge Arbeidstilsynet.

LES OGSÅ: Hvor mange timer søvn trenger du?

Hemmer melatoninproduksjonen

Hormonet melatonin er den biologiske klokka vår, som regulerer døgnrytmen vår. Melatoninproduksjonen blir stimulert når det er mørkt, derfor produseres hormonet produseres nesten bare om natten. Når det er lyst vil produksjonen avta. Ved nattarbeid blir vi utsatt for lys, og melatoninproduksjon blir dermed hemmet.

– Når melatonin blir halvert påvirker det alle hormonsystemene våres, sier Magnar Kleiven, bedriftslege i Stamina Helse, som har utgitt flere hefter om temaet skift- og turnusarbeid.

– Det er mest helsepersonell som jobber natt i Norge, men også noen industriarbeidere, opplyser Kleiven.

I Norge er det cirka 300 000 skiftarbeidere som har uregelmessig arbeidstid. Cirka 200 000 av disse jobber natt.
I arbeidsmiljøloven defineres nattarbeid som alt arbeid som skjer mellom klokken 21.00 og 06.00.

LES OGSÅ: Når er du for syk til å jobbe?

Derfor er nattarbeid helseskadelig

Forstyrrelser i melatoninproduksjonen kan ha negative helseeffekter på sikt, viser forskning. En lavere produksjon av hormonet gjør oss mer mottakelige for:

• Infeksjonssykdommer
• Økt risiko for diabetes
• Økt risiko for hjerte-karsykdommer
• Økt risiko for kreftsykdommer
• Mage-tarmplager
• Forplantningsskader
• Søvnforstyrrelser
• Lettere psykiske plager
• Sikkerhetsulykker

Ifølge søvnforsker Bjorvatn er det flere grunner til hvorfor nattarbeid kan ha uheldige helsemessige konsekvenser.

– Dette kan skyldes mange forhold, blant annet at døgnrytmen blir forstyrret. Det har også vært sett på livsstil, fordi nattarbeid ofte medfører endringer i kost og mosjon. Uansett kan det regnes som problematisk at søvnen og døgnrytmen forstyrres, og at det kan være forklaringer på økt risiko for slike sykdommer, sier Bjorvatn.

LES OGSÅ: Forstoppelse? Dette hjelper!

Vanlige plager av å jobbe natt

Et kjent problem for nattarbeidere er at de ikke får sovet like godt på dagen.

– Søvnen etter nattarbeid er ofte kortvarig og forstyrret sammenlignet med en vanlig nattesøvn. Ofte sover man kun 4-5 timer etter en nattevakt, opplyser søvnforsker Bjorvatn.

Søvnproblemer og tretthet er de vanligste plagene til nattarbeidere, men mage- og tarmproblemer som forstoppelse, smerter i magen og halsbrann er også vanlig.

Siden kroppen fordøyer maten dårligere om natten, tåler vi mindre mat om natten. Spis derfor lettfordøyelig mat på denne tiden av døgnet, som ikke krever for mye av fordøyelsessystemet ditt.

– Unngå koffein sent på nattevakten og før du skal legge deg. Det vil gjøre deg mer våken, men kan i neste omgang forstyrre søvnen, forklarer Bjorvatn.

På SovNo.no kan du ta en søvntest og få tilbakemelding på hvilken søvnlidelse du har, og få råd om hva slags behandling som er aktuell. Nettsiden drives av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Haukeland sykehus.

LES OGSÅ: Behandling av langvarige søvnproblemer uten medisiner

Dårligere reaksjonsevne om natten

Det skjer også noe med reaksjonstiden vår når vi jobber natt, som kan være uheldig.

– Reaksjonstiden er mye lengre etter tredje nattevakt, eller etter åtte timer på jobb. Dette vil ha noe å si hvis du for eksempel jobber på overvåkningsavdelingen på et sykehus, sier Kleiven.

Etter å ha vært våken i 17-19 timer, er prestasjonsevnen tilsvarende 0,5 promille i alkohol, ifølge Arbeidstilsynet.

Undersøkelser viser at 20-30 prosent dupper av på nattskift, selv om de tror at de holder seg våkne.

LES OGSÅ: Innsovningsproblemer: Råd og øvelser

Disse bør ikke jobbe natt

– Ved nattarbeid er det 200-300 prosent økt risiko for spontanabort, og økt risiko for senabort etter 12 uker. Kvinner som prøver å bli gravide eller er gravide bør derfor unngå å jobbe om natten, forteller Kleiven.

I tillegg til gravide, er det flere som bør unngå nattarbeid:

• Personer som har sykdommer hvor en uregelmessig døgnrytme vil forverre sykdommen på sikt, bør ikke jobbe natt.
• Personer med hjertesykdommer, spesielt der familiære fettstoffsykdommer er årsaken
• Personer med sykdommer som epilepsi, diabetes og stoffskiftesykdommer krever en stabil døgnrytme, og bør ikke jobbe natt.
• Personer med fordøyelsesproblemer, for eksempel magesår, får det gjerne verre hvis de jobber skift.

Det er også store individuelle forskjeller på hvem som kan jobbe natt.

– Noen takler nattarbeid greit, mens andre synes det blir håpløst. Hvis man takler det dårlig, bør man ikke fortsette med slikt arbeid. Eventuelt kan man søke hjelp for å bedre tilpasningen, råder Bjorvatn.

A-mennesker takler nattarbeid dårligere enn B-mennesker.

LES OGSÅ: De vanligste årsakene til søvnproblemer

Så lenge kan du jobbe natt

Forskning viser at en person kan jobbe natt i to år uten at sykdomsrisiko er økt, men det avhenger også av hvordan skiftordningen er organisert, ifølge Kleiven.

Det er tre viktige regler knyttet til å jobbe natt.

– Du bør ikke jobbe mer enn tre netter på rad. Jobber du fire netter på rad trenger du én uke på å komme tilbake til normal døgnrytme, opplyser Kleiven.

Helst bør du ha tre dager fri etter en periode med nattarbeid, siden normalisering av døgnrytmen kan ta 2-3 dager, ifølge Arbeidstilsynet.

Den andre regelen er at du skal jobbe med klokka og ikke mot klokka. Det vil si at neste skift etter nattarbeid må være formiddagsskift når du går i en turnus.

– Tredje regel er at en skiftavløsning på morgenen ikke bør begynne før klokka syv. Hvis skiftavløsningen begynner klokka 06, vil det si at personen mister viktig søvn ved å stå opp klokka 05, forklarer Kleiven.

Selv om nattskift kan gi negative konsekvenser for helsen vår, er likevel ikke insidensen av sykmeldinger høyere blant skiftarbeidere enn dagarbeidere, påpeker Kleiven.