Noen sovner helt uten problemer, mens andre ligger våkne i mange timer før de endelig sovner. Det finnes mange myter om søvn, men det er ikke alle som stemmer.

Stor oversikt over ulike typer sovemedisiner, bruk og bivirkninger

1. Kan man ta igjen tapt søvn?

Mange har sikkert hørt uttryket «å ta igjen tapt søvn». Dette kan for eksempel være å sove lenger i helgene, ettersom man ofte får mindre søvn i ukedagene.

– Man skal ikke «ta igjen» alt man taper, men dersom man har sovet lite, kan man ta seg en høneblund for å kompensere. Men man klarer ikke å ta igjen all tapt søvn – prøv derfor å få nok søvn hver natt, har søvnforsker Bjørn Bjorvatn tidligere fortalt Lommelegen.

Bjorvatn er professor i medisin ved Universitetet i Bergen, og lege ved Bergen søvnsenter.

16 gode råd for god søvn

2. «Den beste søvnen er før midnatt»

Noen påstår at man sover bedre dersom man sovner før midnatt. Ifølge Bjorvatn kan dette til dels stemme, men det har ikke noe med klokkeslettet å gjøre.

– Søvnen er best de første tre-fire timene etter at man har sovnet. Dermed kan det være et godt råd for å få folk til å legge seg tidligere, og dermed unngå søvnunderskudd.

3. Er sovetabletter skadelig?

Mer enn 400 000 nordmenn bruker sovetabletter hvert år, og slike medikamenter kan være spesielt gunstige mot akutte søvnproblemer, for å forhindre et kronisk problem, ifølge Bjorvatn.

– Å ta en sovetablett i ny og ne kan ha god effekt for de fleste, og er ikke et problem i seg selv. Mange kan ha nytte av sovetabletter i forbindelse med flyreiser (hvorfor blir man døgnvill?), når man jobber natt eller på grunn av akutt sykdom eller stress. Det er først når man tar de hver kveld over flere uker, at effekten blir dårligere.

4. «Det er lurt å ta en powernap»

Mange er slitne etter en lang dag på skole eller jobb, og klarer så vidt å holde seg våkne når de endelig får tid til å slappe av. Er det da ok å ta seg en powernap?

– Dersom man har søvnproblemer om natten fraråder vi powernaps. Men dersom man får sove på kvelden uansett, er det ikke noe problem. Har man underskudd av søvn, er det viktig å ta hensyn til det, slik at man for eksempel ikke sovner bak rattet på vei hjem. Men langvarige powernaps vil ofte påvirke nattesøvnen negativt, sier Bjorvatn.

Seks ulike søvnforstyrrelser

5. Voksne skal ha 7,5 timer søvn

Mange påstår at 7-8 timer søvn om natten er anbefalt for voksne, men ifølge Ingvild West Saxvig, postdoktor ved Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer ved Haukeland universitetssykehus, stemmer ikke dette.

– Hvor mye søvn man trenger er veldig individuelt – noen trenger lite søvn, mens andre har et større søvnbehov, fortalte hun til Lommelegen i 2018.

LEGEN SVARER: - Hvorfor får jeg "støt" når jeg sovner?

6. Skal man stå opp om man ikke får sove?

Noen sovner uten problemer, mens andre ligger våkne i mange timer før de til slutt faller i søvn. Ifølge Saxvig er det lurt å stå opp, i stedet for å bli liggende.

– Hvis man ikke får sove, men fortsetter å prøve, da kommer tankene. Det er lurt å stå opp, for så å legge seg igjen når man blir trøtt.

Dersom man står opp om natten bør man allikevel være obs på ting som kan føre til at man blir mer våken.

– Hvis man går inn i et rom med flombelysning, kan det bli vanskeligere å sovne igjen. Unngå det som er veldig aktiverende. Ikke se på TV for eksempel – da er det bedre å lese en bok.

LES OGSÅ: Melatonin kan brukes i behandling av søvnproblemer

7. Ungdom bør ha faste leggetider

Tenåringer flest har et stort søvnbehov, men mange sitter oppe til langt på natt, til tross for at de skal opp tidlig morgenen etter.

– Mange blir fristet til å sitte og se på tv til sent på kvelden dersom foreldrene ikke setter grenser, men strenge leggetider er ikke alltid så effektivt det heller, sier Saxvig.

Dersom tenåringen blir bedt om å legge seg halv elleve på kvelden, men ikke får sove, er det bortkastet. Saxvig mener at det er viktigere å være streng på når man skal stå opp om morgenen.

– Ikke snu om på døgnrytmen. Det kan være lurt å ikke la barna sove lenge i helgene. Står man opp to-tre timer senere enn man pleier, vil man sannsynligvis ikke få sove igjen om kvelden.

Tips til bedre søvnhygiene

• Legg deg til samme tid hver kveld, og stå opp til samme tid hver morgen (prøv å ikke snu om for mye på døgnrytmen i helgen).
• Unngå å drikke kaffe, te eller cola etter klokken 17. Alkohol kan også forstyrre søvnen.
• Fysisk aktivitet gir bedre søvn, men unngå hard trening like før leggetid.
• Ikke legg deg sulten, og ikke spis et stort måltid rett før du legger deg.
• Ikke bruk pc, mobil eller nettbrett på senga.
• Soverommet bør være mørkt, med moderat temperatur.

Seks ulike søvnforstyrrelser

Ikke se på klokka!

Ved kroniske søvnplager kan kognitiv atferdsterapi ha god effekt, ifølge Bjorvatn.

– Man bør ikke se på klokken dersom man våkner midt på natta – mange blir stresset fordi de vet at de får for lite søvn, noe som skaper angst og gjør deg mer våken.

Lite søvn kan påvirke helsen. Man føler seg sliten, blir mindre fokusert, får dårligere hukommelse, i tillegg til at risikoen for sykdom øker.

– Det er viktig å prioritere søvn. Mange velger bort søvn fordi de tenker at det ikke er så viktig, men det kan få konsekvenser.

Skrevet av Bergersen i 2018, revisjon i nov 2022 av Elisabeth Lofthus, sykepleier