Melatonin er de siste årene blitt et populært medikament mot søvnproblemer, både for voksne og barn.
Men hvor mye vet vi egentlig om preparatet, og hvilke bivirkninger skal man være oppmerksomme på?
Hva er melatonin?
Melatonin er et lysfølsomt hormon som dannes i hjernen når dagslyset forsvinner. Det er med på å regulere døgnrytmen og kalles populært for «søvnhormonet». Produksjonen av melatonin avtar med alderen og begynner å falle allerede i puberteten.
Hva er melatonin?
Melatonin som legemiddel
Melatonin produseres som legemiddel og finnes i Norge som to varianter; «vanlig» melatonin og depot-melatonin (Circadin) hvor virkestoffet frigis over flere timer.
- Vanlig melatonin benyttes blant annet til behandling av døgnrytmelidelser som forsinket søvnfaselidelse og jetlag.
- Depot-melatonin blir brukt ved søvnløshet (insomni) hos personer over 55 år.
Medisinen opptas raskt i kroppen og når sin høyeste konsentrasjon i blodet etter 45 minutter til to timer. Hvis man samtidig inntar mat tar det litt lengre tid. Medisinen omdannes i leveren og utskilles med urinen.
Seks ulike søvnforstyrrelser
Bivirkninger
Melatonin blir av mange regnet som et trygt og relativt bivirkningsfritt preparat, men det mangler god forskning på området, især når det gjelder langtidseffektene. Kortvarig bruk av melatonin regnes som ufarlig da det kun er registrert få og sjeldne bivirkninger.
Vanlige bivirkninger:
- Hodepine
- Svimmelhet
- Kvalme
- Trøtthet
- Hos barn er rastløshet også rapportert som en bivirkning
Sjeldne bivirkninger:
- Kortvarig følelse av tristhet
- Mild tremor
- Mild angst
- Mavekramper
- Forvirring og desorientering
- Lavt blodtrykk
Kan barn få melatonin?
Melatonin er godkjent som legemiddel til barn som har ADHD, autisme eller Smith-Magenis syndrom og som samtidig har søvnproblemer. Det har midlertidig vært en kraftig økning i forskrivning av melatonin til barn og unge de siste årene og pasientene bruker ofte medikamentet over lengre tid.
De fleste studier som har undersøkt bivirkninger av melatonin hos barn og unge er små og kortvarige, og langtidseffektene er fremdeles sparsomt belyst. Studier som har undersøkt kortvarig bruk har ikke funnet alvorlige bivirkninger.
Dyrestudier har blant annet vist at melatonin kan påvirke kjønnsutvikling og fruktbarhet hos pattedyr, men det er ikke undersøkt godt nok hos mennesker til å konkludere om dette er en potensiell bivirkninger for barn og unge. På grunn av uvissheten anbefales ikke langvarig bruk av melatonin, og spesielt jenter og unge kvinner bør være forsiktige med bruken.
5 råd som hjelper mot vinterdepresjon
Når bør man ikke ta melatonin
Hvis man er gravid eller ammer bør man ikke innta melatonin da det ikke finnes nok studier til å konkludere om det er sikkert for barnet.
Man bør ikke bruke melatonin hvis man har autoimmun sykdom. Har man andre kroniske sykdommer bør man rådføre seg med fastlegen sin før man inntar melatonin. I tillegg bør man snakke med fastlegen sin hvis man får andre typer medisiner, da disse kan interagere med melatonin.
Man bør ikke drikke alkohol sammen med melatonin da den søvnregulerende effekten nedsettes. Da melatonin medfører trøtthet bør man ikke kjøre bil i 4-5 timer etter inntak.
Kan man bli avhengig av melatonin?
Melatonin er ikke vanedannende så det er ikke en fare for å bli avhengig av medisinen. Hvis man ikke oppnår bedre søvn med kortvarig bruk av melatonin bør man stoppe med inntak av preparatet. Ved langvarige søvnproblemer bør man konsultere fastlege.
Åtte årsaker til søvnproblemer
Kilder
1) FHI: Søvnvansker i Norge 2) Medicin.dk: melatonin 3) Mayo Clinic: Melatonin 4) Helse-Bergen: melatoninbehandling av søvnproblemer 5) Helse-Bergen: Årsaker til søvnproblemer