Hypersomni: Uforklarlig økt behov for søvn

Hypersomni er en sjelden søvnsykdom hvor man har et vedvarende økt behov for å sove på dagtid.

BLUND: Ved hypersomni opplever pasientene en uforklarlig trang til å sove på dagtid. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
BLUND: Ved hypersomni opplever pasientene en uforklarlig trang til å sove på dagtid. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

De som har denne sjeldne sykdommen kan også ha vanskeligheter med å våkne, både etter blunder på dagtid og etter nattesøvn.

Idiopatisk hypersomni er klassifisert som en nevrologisk sykdom. Denne tilstanden inngår i gruppen av sykdommer som kalles hypersomnolens. En annen sykdom i denne gruppen er narkolepsi, en sykdom hvor man pasientene er plaget av uimotståelig søvntrang på dagtid og søvnanfall.

Forekomsten av idiopatisk hypersomni er ukjent, men man antar at det finnes mellom 20 og 50 tilfeller av sykdommen per million. I Norge anslås det at det finnes 100 til 500 personer med sykdommen. Den er betydelig sjeldnere enn narkolepsi, som man anslår er fra dobbelt til ti ganger så vanlig som idiopatisk hypersomni.

Hva er årsaken til idiopatisk hypersomni?

De tilgrunnliggende årsakene til idiopatisk hypersomni er dårlig forstått blant ekspertene. Idiopatisk betyr at årsaken er ukjent.

Men det finnes flere hypoteser om årsaker. Noen av tilfellene kan muligens være utløst av en virussykdom. Hypotesen dreier seg om at viruset starter en autoimmun reaksjon i kroppen, det vil si at kroppens immunsystem aktiveres uhensiktsmessig og angriper kroppens eget vev. Det ses også en tendens til at pasienter med idiopatisk hypersomni og deres familiemedlemmer oftere har betennelsessykdommer og allergier enn andre.

Andre mulige forklaringer dreier seg for eksempel om at forstyrrelse i nettverket i hjernen, at sykdommen kommer av et stoff i væsken som omgir hjernen og ryggmargen og at sykdommen er genetisk.

Sliter du med å sove? Her er 8 viktige prinsipper for god søvn. Video: Lommelegen.no Vis mer

Hvordan virker sykdommen?

Typisk debuttidspunkt for idiopatisk hypersomni er under ungdommen eller ung voksenalder, men sykdommen kan opptre i alle aldrer. Pasientene opplever uimotståelig søvntrang på dagtid, samtidig som de er mindre årvåkne.

Søvn kan komme utilsiktet og til upassende tider, og blunder har en tendens til å bli lange. Pasientene kan i noen minutter etter oppvåkning oppleve at de ikke har evne til å bevege kroppen, og kan oppleve livlige hallusinasjoner idet de faller i søvn.

Selv om pasientene sover lenge som natta (minst seks timer), har ikke dette innvirkning på plagene på dagtid. En pasient med idiopatisk hypersomni sover til sammen som regel mellom 12 og 14 timer hvert døgn.

Dette virker hemmende for pasientene i dagliglivet. Den kan påvirke arbeidsevnen, evnen til å føre et kjøretøy og gjøre det vanskelig å nyte fritida. Iblant ses sykdommen sammen med depresjon, hodepine, blodtrykksfall og besvimelser.

Sykdommen kommer snikende, og utvikler seg i løpet av uker til måneder.

Hvordan får man diagnosen?

Pasientens sykehistorie er det viktigste i diagnostikken av idiopatisk hypersomni. En søvn- og aktivitetsdagsbok kan være til god hjelp.

Søvnundersøkelser er også viktig å gjøre. Dette er en smertefri undersøkelse hvor man ved hjelp av elektroder på kroppen registreres søvnmønsteret sammen med målinger av hjerneaktivitet, pust, øyebevegelser, snorking, muskelaktivitet og ufrivillige bevegelser.

Ved idiopatisk hypersomni viser undersøkelsene blant annet at pasienten faller raskt i søvn og sover lenger enn normalt.

Ved narkolepsi kan man se etter lavt nivå av det våkenhetsfremmende hormonet hypokretin i blodprøver. Nivået av hypokretin er normalt ved idiopatisk hypersomni.

Diagnosen er en såkalt eksklusjonsdiagnose, det vil si at andre sykdommer systematisk må utelukkes får man kan konkludere med at det er idiopatisk hypersomni som er årsaken til pasientens symptomer. Andre søvnsykdommer kan iblant være vanskelig å skille fra idiopatisk hypersomni. Legen må også tenke på andre årsaker som søvnmangel, depresjon, sløvende medisiner, søvnrelatert pustesykdom (søvnapné).

Hvordan behandles sykdommen?

Ettersom årsaken til idiopatisk hypersomni ikke er kjent, er behandlingen å kontrollere symptomene. Ved narkolepsi kan korte blunder på dagtid være effektivt, men episoder med søvn på dagtid blir ofte lange og bedrer ikke plagene ved idiopatisk hypersomni. Ikke-medikamentell behandling virker dårlig ved denne sykdommen.

Erfaringen og kunnskapen om medisiner som brukes ved idiopatisk hypersomni, stammer stort sett fra behandlingen av narkolepsi. Felles for medisinene er at de stimulerer hjernen og gjør pasientene mer våkne. Men pasienter med idiopatisk hypersomni kan oppleve at de ikke får den ønskede effekten av medisinene, selv om undersøkelser har vist at flertallet av pasientene opplever at medisinene virker bra. Effekten av de stimulerende medisinene er som regel bedre ved behandling av narkolepsi.

Viktig med rutiner og struktur

Rådgiving vil være en viktig del av behandlingen. Pasientene må unngå aktiviteter som kan være farlige for dem, både på arbeidsplassen og hjemme. Spesielt gjelder dette ved håndtering av kjøretøy og maskiner.

For pasienter med idiopatisk hypersomni er det viktige med rutiner, god døgnrytme og struktur i hverdagen.

For de fleste pasientene er symptomene stabile over tid. Idiopatisk hypersomni er opprinnelig vurdert å være en kronisk tilstand, det vil si at den varer livet ut. Men noen kan oppleve spontant å bli mindre plaget.

Kilder:

Skrevet november, 2019.

1) UpToDate. Ideopathic hypersomnia. September 2019. 2) Oslo universitetssykehus. Søvnundersøkelse (polysomnografi). April 2017. 3) Oslo universitetssykehus. Idiopatisk hypersomni. Januar 2018.

Revisjon oktober, 2021.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer