Søvngjengeri er en tilstand hvor man er tilsynelatende våken, mens man faktisk går i søvne. Noen bare står opp av sengen før de legger seg igjen, mens andre går utenfor huset og kan utsette seg selv for fare. Disse episodene varer vanligvis ikke lenger enn 15 minutter.

– Vi vet ikke hvorfor noen går i søvne, men over halvparten av befolkningen går eller snakker i søvne i barndommen, og mange av disse gjør det også som voksne, forklarer Harald Hrubos-Strøm, lege, forsker og søvnolog ved Oslo søvnsenter.

De som går i søvne vil oftest gjøre det under første tredjedel av søvnen – det skjer så å si aldri under en powernap på dagtid. Søvngjengeri er hyppigst blant barn mellom 8 og 12 år.

Les også: Barn og mareritt

Hva skjer når man går i søvne?

Personer som går i søvne vil ofte ha øynene vidåpne, noe som kan gjøre at andre som er tilstede tror at vedkommende faktisk er våken. Den som går i søvne er som regel ikke kontaktbar under episoden, og husker heller ikke hva som har skjedd når han/hun våkner.

– Man er stort sett seg selv, men studier av hjernen viser at det er mindre aktivitet foran i hjernen i områder som er knyttet til bevissthet, sier Hrubos-Strøm.

Andre kroppsfunksjoner er stort sett som de pleier dersom man går i søvne tidlig på natten.

Hvis man derimot begynner å gå i søvne på morgenkvisten i godt voksen alder, bør dette utredes. Slikt søvngjengeri kan være et tidlig tegn på nevrodegenerativ sykdom.

Årsakene til søvnproblemet søvngjengeri er ukjente, ifølge helsenorge.no. Det er en sammenheng med mengden av dyp søvn, og siden barn sover dypere enn voksne, kan det forklare hvorfor dette i hovedsak skjer i barnealder.
Det ser ikke ut til at det å gå i søvne er koblet til psykiske lidelser, i alle fall ikke hos barn. Hos voksne med søvngjengeri er det rapportert økt forekomst av lettere psykiske lidelser, spesielt depresjon og angstlidelser.

LES OGSÅ: Misforståelsene rundt søvn

Søvngjengeri går i arv

Søvngjengeri går ofte i arv – dersom foreldrene dine har gått mye i søvne, vil mest sannsynlig du gjøre det også.

– Forhold som forstyrrer nattesøvnen, slik som for eksempel snorking eller beinbevegelser, øker tendens til søvngjengeri, sier Hrubos-Strøm.

Om det er slik at personer som ofte snakker i søvne, også går mer i søvne, vites ikke, men forskere tror at personer med en parasomni (fellesbetegnelse for forstyrret atferd eller fysiologiske forandringer som forekommer i forbindelse med søvn) også ofte har andre parasomnier.

– Å snakke i søvne er imidlertid ikke lenger kalt en parasomni, fordi det er så vanlig at det gjerne kalles et normalfenomen, sier Bjørn Bjorvatn.

Bjorvatn er professor i medisin ved Universitetet i Bergen, og lege ved Bergen søvnsenter.

LEGEN SVARER: Spiller det noen rolle når jeg sover?

Hva skal man gjøre om en person går i søvne?

Det er vanskelig å vekke en person som går i søvne, da vedkommende er i dyp søvn. Episoder med søvngjengeri går som regel bra, men det finnes alltid en risiko for at personen skader seg selv eller eventuelt andre.

Selv om det oftest går bra, er det risiko for ulykker og skader, ifølge helsenorge.no. Det er derfor viktig at de som går mye i søvne beskyttes på best mulig måte. Det har dessverre skjedd alvorlige ulykker i forbindelse med søvngjengeri. De fleste episoder med søvngjengeri varer i mindre enn 15 minutter. De som går i søvne, returnerer stort sett til sengen igjen, og sover videre.

– Det er viktig å unngå å aktivt vekke opp en person som går i søvne – det kan utløse aggressiv atferd. Jeg vil anbefale å snakke rolig til personen, og forsiktig følge han eller hun tilbake til sengen, råder Bjorvatn.

For personer som går mye i søvne, kan det være nyttig å ta visse forholdsregler: Lås dører, unngå å ha åpne vinduer og lignende.

Behandling for søvngjengeri

De fleste som går eller snakker i søvne tidlig på natten trenger ikke hjelp, ifølge Hrobos-Strøm.

– Det beste de kan gjøre er å sørge for å sove nok og unngå alkohol før leggetid, da underskudd på søvn kan forverre søvngjengeri. Behandling av snorking eller urolige bein kan også bedre søvngjengeri.

– Stress kan også utløse søvngjengeri, i tillegg til feber – det kan da være lurt å ta febernedsettende om kvelden, sier Bjorvatn.

Hvis man er nøye med å få nok søvn, hver natt, vil ofte problemet reduseres betraktelig. Ved alvorlige tilfeller kan psykoterapi eller medikamentell behandling være aktuelt – medisinene vil redusere den dype søvnen, som er viktig for å unngå søvngjengeri. Ulempen er at slike medikamenter kan gi bivirkninger, og det er også fare for avhengighet. Medikamentell behandling er derfor kun aktuelt i svært alvorlige tilfeller, ifølge helsenorge.no.