Døgnrytmeforstyrrelser rammer mange unge

Mange ungdommer sovner seint og våkner seint. For noen skaper det store problemer med å klare hverdagen. Da er det en diagnose.

DØGNRYTMEN: Hos noen går den biologiske klokken langsommere enn normalt, og resulterer i forstyrrelser av døgnrytmen. Foto: vetre / Shutterstock / NTB
DØGNRYTMEN: Hos noen går den biologiske klokken langsommere enn normalt, og resulterer i forstyrrelser av døgnrytmen. Foto: vetre / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Mange unge sliter med døgnrytmeforstyrrelser. Det kan være veldig slitsomt, og gjøre at det blir vanskelig å klare hverdagen.

Forsinket søvnfasesyndrom

Den vanligste døgnrytmeforstyrrelsen blant unge er forsinket søvnfasesyndrom. Dette syndromet er kjennetegnet ved at det er vanskeligere å sovne om kvelden, og at man derfor først sover klokka to eller seinere. Søvnlengden er normal, så hvis man ikke vekkes sover man til langt ut på dagen. Søvnkvaliteten er det derfor ikke noe i veien med.

Problemet oppstår når man skal stå opp til vanlig tid på grunn av skole eller arbeid. Da opplever man symptomer som søvnighet på dagtid, og problemer med å fungere normalt.

Forsinket søvnfasesyndrom skyldes at den biologiske klokka går langsommere enn normalt. Døgnrytmen blir dermed forsinket i forhold til hva som er ønskelig og normalt i omgivelsene.

Hvor vanlig er forsinket søvnfasesyndrom?

Ifølge FHI har mellom 3 og 8 prosent av ungdom forsinket søvnfasesyndrom. Hos voksne er forekomsten under 1 prosent. De fleste som lider av forsinket søvnfasesyndrom er mellom 13 og 25 år.

Ofte vil ungdommen selv klare å normalisere rytmen ved behov, og for eksempel bare følge en forskjøvet søvnfase i helgene. Da får man ikke diagnosen forsinket søvnfasesyndrom.

Diagnosen blir bare gitt til de som ikke klarer å normalisere døgnrytmen ved behov, og som sliter med innsovningsproblemer, store vansker med å stå opp om morgenen og alvorlig trøtthet på dagtid.

Konsekvenser ved dårlig søvn

Funn fra Norge viser at både insomni og kort søvnlengde hos ungdom er forbundet med økt risiko for:

  • Psykiske vansker
  • Selvskading
  • Rus- og alkoholproblemer
  • Overvekt
  • Høyt skolefravær
  • Dårligere skoleprestasjoner

Det er derfor viktig å ta søvnproblemene på alvor, og søke lege hvis vanskene går utover livskvaliteten og funksjonen i hverdagen.

Hvordan behandles forsinket søvnfasesyndrom?

Forsinket søvnfasesyndrom kan behandles på forskjellige måter. Gode søvnrutiner, lysbehandling og eventuelt melatonin er ofte effektivt.

Tiltak for å bedre søvnen

Det finnes mange råd for bedre søvn. Blant annet gjelder:

  • Regelmessige søvnrutiner. Stå opp- og gå i seng til samme tid hver dag.
  • Unngå alkohol, nikotin og koffein før sengetid.
  • Unngå for mye skjermtid før sengetid.
  • Sørg for nok naturlig lys og fysisk aktivitet i løpet av dagen.

Les flere råd for bedre søvn her.

Lysbehandling

Lysbehandling har ofte god effekt. Da utsetter man seg for lys etter man er våknet om morgenen. Det kan både være naturlig dagslys eller en lyslampe. Behandlingen bør vare i minst en halv time.

Man flytter typisk tidspunktet for lysbehandlingen en time fram fra dag til dag, inntil pasientens søvnfase er som ønsket. Ofte vil det være nødvendig med regelmessige lysbehandlinger.

Personer med øyesykdom bør kontakte øyelege før behandling med lyslampe, da lyset hos noen irriterer øynene. Personer med bipolar lidelse bør være forsiktig med lyslampebehandling, da dette kan utløse hypomanier/manier.

Melatonin

Melatonin er et lysfølsomt hormon som dannes i hjernen når dagslyset forsvinner. Det er med på å regulere døgnrytmen og kalles populært for «søvnhormonet».

Melatonin produseres som legemiddel og finnes i Norge som to varianter; «vanlig» melatonin og depot-melatonin (Circadin) hvor virkestoffet frigis over flere timer.

Melatonin kan benyttes alene eller i kombinasjon med lysbehandling. Man bør snakke med kompetent helsepersonell før behandling med melatonin. Vanligvis vil det være anbefalt å ta melatonin 12 timer før tidspunktet for lysbehandlingen.

Lysbehandling eller melatonin?

Lys har den beste effekten på døgnrytmen. Enkelte foretrekker melatonin fordi det er lettvint, mens andre er redde for langtidsvirkningene. Ofte blir lysbehandling og melatonin kombinert i behandlingen av døgnrytmeforstyrrelser.

Melatonin blir av mange regnet som et trygt og relativt bivirkningsfritt preparat, men det mangler god forskning på området, især når det gjelder langtidseffektene. Spesielt barn og unge bør være forsiktige.

Dyrestudier har blant annet vist at melatonin kan påvirke kjønnsutvikling og fruktbarhet hos pattedyr, men det er ikke undersøkt godt nok hos mennesker til å konkludere om dette er en potensiell bivirkninger for barn og unge. På grunn av uvissheten anbefales ikke langvarig bruk av melatonin, og spesielt jenter og unge kvinner bør være forsiktige med bruken.

Hva er prognosen?

Hos de fleste blir forsinket søvnfasesyndrom bedre med åra, selv uten behandling. Gode søvnrutiner, lysbehandling og eventuelt melatonin vil kunne redusere plagene hos de aller fleste.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer