Utroskap

Spørsmål

Partneren min har vært utro. Det er nå 6 mnd. siden, og det river og sliter i meg fortsatt. Forholdet til henne ble avsluttet den dagen han fortalte meg det. Han gjorde i første omgang det slutt med meg. Når han så min reaksjon, ville han allikevel bli hos meg. Jeg tviler ikke på hans kjærlighet til meg, men forstår ikke hvordan alt dette vonde kunne skje. Vi har hatt ett utrolig flott forhold i 5 år. Forholdet vårt har aldri manglet hverken kjærlighet eller sex. (spennende og variert sex) Utroskapet startet da vi var invitert hjem til min arbeidskollega og hennes tilkomne mann. Dette fordi min kollega og jeg hadde funnet en veldig god tone, og fordi de også gjerne ville bli kjent med min samboer da vi var invitert i deres bryllup som skulle stå 1 1/2 mnd. senere. Allerede denne kvelden fikk min samboer og kollega sin første seksuelle opplevelse - etter at vi to andre hadde gått til sengs. Utroskapet varte i 14 dager, før min samboer følte seg presset (?) til å gå fra meg. I disse 14 dagene har min samboer vært hjemme hos min kollega etter at hennes tilkomne har gått til arbeide. Min samboer prøvde flere ganger å få meg til å invitere min kollega hjem til oss. Det er mange ting som har skjedd og som plager meg. Jeg klarer ikke å forstå, eller å tilgi. Vi elsker hverandre og vil prøve alt for å kunne gå videre. De tingene som gnager meg mest er hvordan kunne han bedra meg på en slik grusom måte, og hvordan kunne han ville ha henne hjem til oss ? Han var åpenbart forelsket i henne og glemte meg i denne perioden. Hvordan kan slikt skje ?
Fortell meg hvordan jeg skal forstå slike handlinger.
"Utslitt."

Kvinne, 43 år

Svar

Vel - det høres umiddelbart ut som din samboer ikke er verdt din kjærlighet. Spesielt når han bedrar deg over lenger tid, og til og med vil at din kolega skal komme hjem til dere. Det er i alle fall tydelig at han ikke har respekt nok for deg til at han er verdt deg. Så hvis jeg var deg ville jeg nok begynne å jobbe med å komme følelssesmessig vekk fra ham. Til dette trenger du kanskje en å snakke med og jobbe med deg. Har du en god venninne som du føler tiltro til ? Eller en annen? Ellers ville jeg ta kontakt med din fastlege og få en henvisning til familievernkontor i din kommune. Lykke til!