Sjalusi

Spørsmål

Jeg har i alle år slitt med at jeg blir veldig fort sjalu. Har vært gift i 18 år og min mann har etter hva jeg vet ikke vært utro. Men jeg har i alle sammenhenger store problemer med min sjalusi, viser min mann en annen kvinne noen form for oppmerksomhet innbiller jeg meg alt mulig rart. Min mann sier han elsker meg,men jeg greier ikke å tro på det. Jeg har veldig lav selvtillit og føler at jeg i alle sammenhenger må konkurrere med alle rundt meg for å være bra nok. Føler veldig på det at jeg ikke er snill nok og at jeg bare blir vurdert i forhold til hva jeg presterer både i forhold til hjemmet mitt( holde det i perkekt stand) og jobben min. Jeg føler meg helt utslitt av og prøve å være bedre enn jeg er. Hver gang jeg føler ting blir truende og jeg blir sjalu lager jeg istand et helvete for min mann. Jeg må ha kontroll med alt han foretar seg. Veldig ofte sjekker jeg lommene hans, lommeboka, mobilen for å se om jeg kan finne bevis for at han er utro. Jeg kan ikke tro at verken han eller noen andre kan være glad i meg og at han derfor en eller annen gang kommer til å være utro. Jeg har veldig mye dårlig samvittighet, og hver gang jeg har laget bråk blir jeg mer og mer sint på meg selv og selvbilde mitt blir dårligere og dårligere. Hva kan jeg gjøre for å klare å kontrollere min sjalusi?

Kvinne, 37 år

Svar

Ja - dette høres ikke godt ut. Ikke for deg , og ikke for din ektefelle. Som du selv sier så vet du med "logikken" din at han er trofast - men alikevel går du rundt og tror at han ikke er det. Det blir jo uholdbart i lengden! I og med at du skriver inn til meg om dette, så er det tydelig at du forstår at problemet er ditt - og at du ønsker å gjøre noe med det. Og til det trenger du hjelp!
Du skriver ikke noe om hvordan din mann tar dette, men sannsynligvis er han ikke særlig glad for å bli mistrodd uten grunn. Ikke det at jeg mener at du skal føle noen skyld, for det er nok ting i din barndom/oppvekst som har bidratt til at du føler som du gjør. Du er utrygg, du føler at du ikke er "elskverdig" og ikke bra nok. Det er helt sikkert feil , men det er din følelse og opplevelse. Så jeg skjønner at du har det fælt! Jeg vil råde deg til å kontakte et familievernkontor eller en terapeut der du bor, for å be om hjelp. Et familievernkontor er bra, der de kan ta dere begge til samtale. Lykke til!