mangel på seksuell lyst kvinne

Spørsmål

Jeg har i overkant av ett års tid følt at mannen min har blitt mer en venn enn en kjæreste. Dette tenker jeg er normalt etter 5 år og ett barn, men litt tiltrekning hadde jeg håpet på, vi skal jo etter planen holde ut i mange, mange år til ettersom vi er i slutten av 20-årene. Vi har prøvd de klassiske tipsene som å finne på morsomme ting, være oppmerksomme på hverandres behov og ha mer sex, uten at jeg føler det hjelper. For ca ti måneder var det ganske ille, og begge forberedte seg nok på at det skulle bli slutt og vi trakk oss vekk fra hverandre. Det endte med at vi gikk til en terapaut to ganger, men begge følte at hun ikke helt forsto og vi valgte å ikke dra dit mer. Vi hadde en prat og ble enige om å enten gjøre det slutt eller å begynne å satse på oss igjen. Vi valgte det siste og ting ble bedre, men for min del kun på vennskapsnivå. Han sier ofte at han er forelsket i meg og det ser jeg at han er.
Når jeg tvangskoser med han kjenner jeg at jeg blir trist/sint inni meg og jeg føler at jeg dytter vekk mine egne grenser. Under sex føler jeg meg ofte brukt. Noen ganger kommer tårene, noe jeg bare skjuler og venter på at det skal bli ferdig. Nå høres det nok mye verre ut enn det egentlig er, han er en fantastisk snill kjæreste og jeg er glad i han. Jeg vil også påpeke at jeg normalt sett er en seksuell person, og jeg har ikke tidligere hatt vonde tanker eller opplevelser med sex.
Jeg vil ikke at vi skal gi opp, men jeg vil heller ikke være sammen med en jeg ikke er kjæreste med. Jeg tror ikke jeg finner en "bedre" mann enn han, men det nytter ikke å tenke på det. Det er ikke det det handler om heller. Hva kan jeg gjøre for å endre min følelser? Vi er i den fasen at det er naturlig å kjøpe hus og få et barn til, men jeg er redd for å knytte meg mer til han når jeg føler det slik samtidig som jeg håper at det kan hjelpe. Jeg har ikke fortalt han hva jeg føler nå, men jeg tror han merker det. Jeg er redd for å såre han og og jeg skjønner ikke hva det skal gjøre godt

Svar

Hei og takk for fint og oppriktig brev! Jeg forstår godt at dette er en veldig vanskelig situasjon for deg - og for ham. Du sier du har et barn, men ikke hvor gammelt det barnet er. Det er nemlig slik at mange kvinnersliter med seksuell lyst under og en god stund eter en fødsel. Og hos noen kan denne mangel på lyst vedvare lenge. Men du skriver også at du mer ser på ham som en venn, Og på det du skriver virker det som ikke bare mangel på seksuell lyst er borte, men også at som du selv sier mer er blitt som en venn. Det er synd dere har gått til en parterapeut som dere ikke opplevde dere fikk noe hjelp av. For den situasjonen du beskriver tenker jeg at man nettopp trenger en fornuftig og klok tredjeperson som man kan snakke med. Så uansett vil jeg anbefale dere å prøve igjen med å finne et fornuftig fag-menneske. Dere kan også slå opp på oversikt over sexologer i Norge, der dere kanskje kan finne en sexolog i nærheten av der dere bor.
For det er klart at det kan ikke fortsette slik dere har det nå, med deg som ikke har lyst til sekuellt samvær. Og at du må "spille og er redd for å si ifra til ham av redsel for å såre ham.Mange par finner tilbake til "Kjæresteforholdeet" gjennom god samtaleterapi. For det høres ut som du har varme og følelsler for ham, Hvis det er slik at dette problemet opstod i forbindelse med graviditet så ville jeg anbefale deg også å ta dette opp med din fastlege.. Uansett; lykke til!