Kroppsnærhet

Spørsmål

Jeg er samboer med en jente på 36 år. Vi har en god og åpen kommunikasjon og har vært sammen i snart 8 mnd. Hun har en datter. Vårt problem er at hun har et negativt forhold til sin kropp som resulterer i at vi har sex meget sjeldent ( 4-6 g på 8 md ). Hun har rett og slett ikke lyst og bedyrer at det IKKE har noe med meg å gjøre. Dette tror jeg på. Jeg har et stort behov for nærhet mens hun ikke har dette behovet. Hun har vært slik i tidligere forhold også men jeg ønsker ikke å avslutte dette forholdet.Jeg ønsker å hjelpe henne til å " finne frem til lysten ". Hvem kan man ta kontakt med , medisiner ? , terapi ? behandling ?. Vi snakker åpent om dette problemet og hun ser selv klart utfordringen vårt forhold står ovenfor.
Er spent på svar. Takk.

Mann, 44 år

Svar

Det er mange grunner til at en jente/kvinne kan få et dårlig forhold til egen kropp og derved også stenger av for den seksuelle lyst og nærhet. En grunn kan være at hun gjennom oppvekst eller senere har fått høre - eller opplevd - fra noen annen at hun ikke har noen "fin" kropp. Det kan være en helt tilfeldig slengbemerkning som ikke har vært ment slik, men som har blitt oppfattet som sårende. Det kan også godt hende at hun har "glemt" det, og lagt det langt bak i underbevissheten. Men alikevel ligger det der som et vondt minne, og gjør at hun blir redd for nærhet. Mange jenter/kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep kan også reagere på samme måten; og også faktisk "glemme" hendelsen.
Det er jo ikke sikkert at noe av dette er grunnen til at din samboer har det slikt. Men å være tålmodig og prøve å snakke med henne er viktig. Det er også viktig ikke å presse henne for mye på sex - men heller ligge inntil henne og stryke over kroppen hennes og vise at du er glad i henne uten at dette leder til samleie. Unngå å ta henne på brystene eller kjønnsorganene; da det kan være provoserende. Det er dette som kalles sensualitetsøvelser. Det krever tålmodighet og kjærlighet fra din side - men det gir ofte gode resultater.
I tillegg kan det kanskje være en ide å snakke med en familierådgiver eller en lege dere føler dere trygge på.
Så lenge dere begge er innstilt på at dette skal gå bra, så vil det nok det!