Kona mindre seksuell lyst

Spørsmål

Hei. Er en gift mann på 43 år som er gift og har to barn på 9 og 12 år. Gjennom flere år har vi hatt ufordringer med ulik sexlyst med påfølgende utfordringer med kommunikasjon og irritasjon. De første årene hadde vi begge stor sexlyst, men etterhvert har hun fått mindre. Jeg har fortsatt stor sexlyst. Naturlig nok da er jeg også den som oftest «prøver» meg og oftest blir avvist. Hun har alltid en unnskyldning som trøtt, lite energi osv. Det som forundrer meg er at det virker som om hun har energi til alt annet hun er med på og oss to kommer i siste rekke. All avvisningen skaper for meg en irritasjon og lysten til å bidra i det daglige blir heller mindre. Det er selvsagt ikke bra og skaper nok ikke mer sexlyst fra hennes side. Samtidig føler jeg at et godt samliv bidrar til bedre samspill og kommunikasjon. Da dagene er svært hektigste har jeg flere ganger forsøkt at vi må sette av tid til hverandre, kanskje for både hygge og også noe mer. Da får jeg beskjed om at hun ikke klarer når det planlegges. Samtidig har vi ikke tid om vi ikke planlegger. Hver gang irritasjonen blir for stor og vi prater om det blir det bedre en ukes tid, og så er vi tilbake i det gamle igjen. Jeg foreslo terapaut, men det vil hun ikke. Jeg føler meg mer og mer som en venn og kollega i AS Familien, og mange ganger tenkt jeg kunne delt seng med hvem som helst venn, da jeg til tider føler vi bare er der for at hjulene skal gå rundt. Jeg syntes livet er for kort til «rote» det bort i forhold til lyst og samliv og ønsker noe mer. Samtidig er det jo henne jeg vil ha. Kunne ikke tenke meg noen andre, hadde samlivet fungert. Det har jeg også kommunisert. Sex har vi 2-3 gng i måneden. Er jeg for kravstor, er det jeg som er merkelig/tenker feil og hva mener du vi kan gjøre/om vi kan gjøre noe. Eller bør jeg hoppe av nå for å ikke la livet/lysten gå til spille. Føler vi er inen ond sirkel hvor hun vil jeg bidrar mer og får mer lyst av det, samtidig som jeg får mer lyst til å bidra om det andre fungerer.

Mann 43
Svar

Hei og takk for fint brev!

Dette handler nok  i stor grad om kommunikasjon. Som du jo selv er inne på. Det høres ut som dere er inne i en ond sirkel der du føler at hennes avvisning fører til mindre overskudd til å bidra hjemme, og hun føler at det som en slags "utmelding" av deg at du bidrar mindre hjemme. Og så opplever du at hun har tid og overskudd til alt annet enn samlivet, og bruker sliten og trett som en "unnskyldning" for ikke å orke samliv. Dette handler om en velkjent situasjon for mange par. Og derfor veldig trist at hun ikke vil gå til en samtaleterapi som par. For det er helt klart, som du selv er inne på, at det vil være til stor hjelp å få samtalt om dette med en profesjonell parterapeut. Så jeg mener at du tenker helt rett. Og du sier jo også at det er hun du ønsker og dele livet med. Men at det er grenser for alt. Også for et samliv. Men det kan også kanskje være en ide at du setter inn støtet på å gjøre masse der hjemm til fellesskapet; som husarbeid, matlaging, barn etc. Det kan være at hun vil synes det er "lystfremkallende" og at det er verdt en investering. Da har du i alle fall det som et godt "kort". Jeg vil anbefale deg fortsatt å prøve med det. Og se om det får noen gode følger fra hennes side. Men kommer dere ikke noe videre og du fortsatt føler at dere bare er AS Familien , så bør du nesten sette det som et krav å ta kontakt med en samtaleterapeut for at dere skal fortsette.