Forelskelse

Spørsmål

Jeg er en gutt på 15 år som er forelsket i verdens flotteste jente. Jeg bare elsker henne grenseløst og ubetinget. Jeg liker alt hun gjør, alt hun sier og de hun er. Jeg elsker alt ved henne.

I tillegg går jeg i klassen hennes, og ser henne hver eneste dag. Og hver morgen blir jeg påminnet om hvor flott hun er. Hver eneste dag ser jeg den myke og flotte kroppen hennes, og jeg tenker på hvor fint det ville vært om vi var sammen. Men sånn er det nå en gang ikke. Hun liker ikke meg i det hele tatt, hun ignorerer meg helt. Og hva jeg har gjort for å få det slikt, det spør jeg meg hver dag.

Jeg er en nokså sosial gutt, og har mange venner som det er godt å snakke med og å spørre meg til råds hos. Jeg har aldri tidligere hatt noen problemer med jenter, og har hatt forholdsvis mange kjærester som jeg flott med før. Jeg har opparbeidet meg en god selvtillit, som gravis brytes ned ettersom jeg aldri klarer å få hun til å se hva jeg føler. Men aldri har jeg vært så forelsket, og jeg er sikker på at jeg har funnet hun jeg vil dele livet mitt med. Ja, jeg vet at jeg er ung, men dessverre kan jeg ikke kontrollere følelsene mine.

Jeg har prøvd å gjøre alt for å være som en engel for henne. Hun kunne fått hva hun ville av meg, og det vet hun. Men uansett hva jeg gjør, ignorerer hun meg og klenger seg på klassekameratene mine. Jeg snakker med mine og hennes venner (som også er mine venner) og alle synes så synd på meg (sier de) Jeg gråter, jeg ber, jeg har til og med forsøkt å glemme henne. Det er godt å vite at hun ikke er sammen med noen annen, men uansett forandrer ikke det det faktum at jeg elsker henne høyere en noe annet i denne verden.

1 ½ år av livet mitt har jeg brukt på henne. Og en verre og mer håpløs forelskelse har ikke jeg vært utfor. Men det har vært lyspunkt også. Til jul og på Valentines-day husker hun på meg ved å sende meg et kort. Det varmer. Vi snakker jo sammen, vi gjør jo det, men alle de andre er tydeligvis tusen ganger mer interessante enn meg. Nå høres jeg sikkert uttrolig kravstor ut, og det er jeg kanskje også, men det har da ikke alltid vært sånn. Det har nå gått 2 ½ år siden jeg begynte i klassen hennes, og jeg opplevde en svært varm velkomst da jeg begynte. Også fra hun jeg nå elsker. Men det opphørte med en gang jeg ble forelsket i henne. Er det kanskje det hun har i mot meg? At jeg liker henne?

I dag er det meste nokså mørkt. Hun ser meg bokstavelig talt ikke. Dette gjør, at jeg som vanligvis blir sett på som en svært livsglad gutt, har begynt å tenke i alvorlige baner av å ta mitt eget liv. For jeg vet at jeg kommer ikke videre uten henne. Det gjør jeg ikke. Å glemme henne er selvfølgelig uaktuelt, og jeg kommer heller ikke til å slutte på den skolen jeg går på. Hva skal jeg gjøre? For ikke mer, i alle fall kunne ordne opp med meg selv? Finnes det noen råd utenom de vanlige å snakke med venner og ta tiden til hjelp? Finnes det noe JEG kan gjøre for å få hun til å om ikke mer, like meg som en venn?

Håper på råd som hjelper!

Mann, 15 år

Svar

Ja - først og fremst vil jeg si at du skriver et utrolig fint og personlig brev, og takker for den tillit du gir ved å dele dette med meg. Jeg forstår veldig godt din situasjon, og at du føler at hun er den eneste. Og det er hun jo også nå - og har vært det lenge. Selvfølgelig kunne jeg komme med masse floskler som at tiden leger alle sår, at du kommer nok over det, og at du finner nok en annen - du er så ung osv.!!
Men jeg tar deg helt på alvor og forstår at du lider og er fortvilet. Det er nok ikke så mye mer du KAN gjøre, og du har jo også den tilliten du har til dine venner og kan snakke med dem. Men det er kanskje noe som du antyder som du ikke skal gjøre. For sannsynligvis er hun helt klar over hva du føler og kanskje hun også liker deg godt - men det kan være at det at du tilber henne så mye gjør henne lit brydd? Kanskje det gjør henne litt sjenert? Kanskje hvis du prøvde å ikke vise henne så mye oppmerksomhet og slutte å snakke med hennes venner hva du føler for henne - kanskje hun fikk litt tid og rom til å tenke på hva hun føler for deg - og at hun kanskje ville selv ta kontakt med deg? Jeg tror det er det beste rådet jeg kan gi deg!