Ektemann er utro med prostituerte

Spørsmål

Min mann fortalte for 4 mnd siden at han i lang tid har vært utro med prostituerte. Dette knuste meg fullstendig. Jeg sliter daglig med sjokk og en enorm sorg, mistenksomhet og er paranoid, har mareritt og hjertebank i tillegg til stadig påtrengende tanker om han sammen med andre og en trang til å gjennom hele "historien" på nytt og på nytt i hodet mitt. Jeg vil si det har ødelagt mye av livet mitt, og det opptar 90% av dagene mine. Jeg er anspent og nervøs, gråter mye og klarer ikke å hverken komme ut av det, eller gå videre. Jeg føler meg "lost" i mitt eget liv og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg føler også skyld. I det siste har jeg prøvd å kaste opp maten og har kuttet meg i fortvilelse og blir veldig deprimert hvis jeg er alene hjemme.Vi har ingen barn. Han nekter parterapi og det virker som han er ferdig med dette. Det virker heller ikke som han klarer å forstå hvor mye det har ødelagt meg. Jeg på min side, klarer nok aldri å stole på han igjen og tilliten er ødelagt. Jeg har hatt noe selvmordstanker selv om jeg ikke vil dø i den forstand. Jeg merker at jeg blir verre og verre, og ikke bedre. Tankene mine er overalt og veksler mellom å bli og mellom å bare ville rømme vekk fra alt. Jeg blir helt utslitt og ofte sitter jeg bare i senga og stirrer tomt i luften. Er jeg skadet for livet? Må jeg evt legge meg inn på psykriatisk? Mine følelser for han er (desverre) de samme som jeg alltid har hatt. Håper på noen råd..

Svar

Hei,

du skriver at mannen din har fortalt deg for 4 måneder siden at han har vært utro med prostituerte over lang tid.
Jeg kan forstå veldig godt at det har vært en sjokkerende opplevelse for deg. Jeg vil tro at de fleste av oss hadde opplevd sorg og fortvilelse etter å ha mottatt slik informasjon.
Du har håpet på forståelse fra mannen din, men slik du beskriver det har ikke fått det heller.
Det gjør det antageligvis enda vanskeligere for deg å stå i situasjonen, men du har allikevel klart å komme med et konstruktivt forslag om parterapi.
Så selv om mannen din ikke har gått med på forslaget ditt ønsker jeg å gi deg skikkelig ros for det siden det viser at du har prøvd å rette opp forholdet deres! Så flott gjort!
Hadde det kanskje vært en mulighet å flytte midlertidig til en venninne for å vinne litt avstand fra saken frem til du vet hva du skal gjøre videre med forholdet?

Det som virkelig bekymrer meg meget er din beskrivelse av deg selv og at du fortsatt sliter med så mange og alvorlige symptomer til tross for at det har gått 4 måneder.
Du beskriver i tillegg at tilstanden din er blitt verre over tid samt at du har begynt å ty til atferd som faller under betegnelsen selvskadende atferd ved at du prøver bevisst å kaste opp maten og har kuttet deg. I tillegg beskriver du selvmordstanker. Symptomene du beskriver er alvorlige og du bør oppsøke profesjonell hjelp snarest.

Mitt råd til deg er altså å søke profesjonell hjelp snarest. Ta kontakt med fastlegen din slik at dere kan vurdere i fellesskap hvilke tiltak er best for deg i den nåværende situasjonen.
Uten mer informasjon om deg, din tidligere psykiatrisk sykehistorie, dine ressurser og sårbarheter og uten å ha hatt en lang samtale med deg personlig er det umulig å avgjøre på et forsvarlig vis hva som ville være den beste strategien i ditt tilfelle.
Fastlegen din kjenner deg godt og har et mye bedre grunnlag for å avgjøre om for eksempel en henvisning til DPS kan være en løsning eller om du eventuell kan være i behov for en innleggelse på et psykiatrisk sykehus.

Beklager at jeg ikke kan komme med ett mer entydig svar slik du ønsket, men det ville ha vært helt uforsvarlig å være mer konkret uten å ha møtt deg eller ha mer utfyllende informasjon.
Men igjen - ta kontakt med fastlegen din rask slik at du får fortest mulig hjelp til å komme deg ut av din vanskelig situasjon!

Jeg ønsker deg alt det beste og håper virkelig at alt ordner seg for deg. Aldri glem at du er et verdifull menneske - uansett hva som skjer og har skjedd! Lykke til!