Har du spørsmål til legen?

Doctor photo

Har du spørsmål til legen?

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Dårlig samvittighet uten grunn

Spørsmål

Hei! Dette gjelder forhold/følelser. Det skal sies at jeg sliter psykisk. Jeg har lett for å overtenke MYE og å få dårlig samvittighet for absolutt ingenting. I 1 år har jeg kjent en 20 år gammel mann fra USA (A). Han har vært her og jeg omvendt. Vi forelsket oss i hverandre og avstanden mellom oss gjorde vondt. Han har aldri vært forelsket før, men jeg har vært i 2 forhold før. Merket at jeg har mye mer erfaringer og visdom enn det han har, visste derfor at det ikke kunne bli noe i det hele tatt. Han er ekstremt sjalu. Flytting ville vært vanskelig for oss. Etter USA-turen i okt, kjente jeg at dette går ikke. Fikk vite/sett mye ved ham jeg ikke kan leve med. Mens jeg tenkte på hva jeg skulle gjøre holdt vi kontakten. Følelsene mine dabbet av. I mellomtiden møtte jeg en fantastisk mann på 28 år (B) som nå er min kjæreste. Jeg har aldri vært så lykkelig. Han er enestående, omtenksom, morsom, jordnær, givende, snill og sta (der er vi helt like).Vi bor 30 min unna hverandre. I starten når jeg "drev" med B, så hadde jeg fortsatt kontakt med A. Jeg hadde litt vanskelig for å gi slipp på A, men kjente at det skulle bli så godt å si at dette ikke går, slik at jeg slapp å gå og vente på noe som ikke kom til å skje allikevel. Jeg visste han ville ta det ille opp og var livredd for å si det. A ringte meg, plaget meg, kjeftet på meg, kalte meg ting. Jeg fortalte B dette og sa at jeg aldri mente å såre A. B forsto og sa at så lenge jeg er ferdig med A så har ikke dette noe å si for ham ihvertfall. Men B vet ikke at jeg hadde kontakt med A såpass lenge på den måten i starten når vi datet. Når A skrev noe romantisk f.eks, jattet jeg med for å få mer tid til å tenke på hvordan jeg skulle si det. Vet ikke hva som skjer hvis jeg sier det til B nå. Kan hende det ikke er noe å tenke på, men jeg er sånn. Føler meg ond. B har vel ingen nytte av å vite det nå heller etter så lang tid. Kontakten med A opphørte når jeg ble sammen med B og det er lenge siden jeg følte meg helt ferdig med A.Er dette egentlig noe å tenke på?

Kvinne 25
Svar

Hei.


Kortfattet har du vært forelsket i en mann, gjort opp med deg selv at du ikke ønsket å forbli hans kjæreste, og så har du truffet din nåværende kjæreste, som du har det så fint med. Du hadde en viss kontakt med den første av disse to mennene etter at du traff din nåværende kjæreste, men ikke hverken fysisk eller emosjonelt. Dette tenker du nå (for) mye på, da det ikke er noen sak i det hele tatt, og du sier at det får deg til å føle deg ond. Du spør meg om dette er "noe å tenke på".

Jeg er bare en lege, hvilket betyr at jeg kan en del om sykdommer, medisiner osv, men dette er jo absolutt ikke et medisinsk legespørsmål du har stilt her, så jeg har ikke noe bedre forutsetninger for å svare på dette enn ethvert annet menneske, så svaret mitt er derfor ikke et "legesvar fra en lege", selv om jeg er lege, men et svar om mellommenneskelige relasjoner, og derfor ikke noe fasitsvar. Men når det er sagt, vil jeg også legge til at det jeg tenker her, og nå skal forklare deg, er nok skråsikkert ganske ikt det de aller, aller fleste mennesker ville ha tenkt om dette. Og det er følgende:

Dette er så til de grader et ikke-tema, og ikke noe du trenger eller bør tenke noe mer på. Ikke har du gjort noe som helst galt eller klanderverdig, og ond er du så til de grader IKKE. Det finnes ingen ondskap i denne helt hverdagslige situasjonen du her har fortalt om. 

Jeg kan ikke se for meg at det kan finnes noen som helst som ville ha tenkt en eneste negativ tanke om det du her beskriver, eller som ville ha ment at du har gjort noe galt eller klanderverdig. Det er helt normalt å kommunisere med mennesker man har hatt et forhold til, også etter at forholdet er slutt, f.eks. som en gradvis avrunding av kontakten. Det kan være riktig i mange sammenhenger også. Du tenker også litt på om du bør fortelle din nåværende kjæreste om at du hadde litt kontakt pr sms med din eks, etter at du ble kjent med din nåværende kjæreste.  Om det tenker jeg følgende: Dette er som sagt et ikke-tema, noe helt uinteressant noe, så hvorfor i all verden trenger du å si noe om det?  Og hva skulle hensikten med å fortelle ham om dette være? Å tilfredsstille en "tilståelsestrang" hos deg, -som om du hadde gjort noe galt du måtte "innrømme"? Det har du jo ikke.

Hvilke fordeler vil det være for deg og for din kjæreste og for dere som par, om du forteller ham om dette nå? Jeg kan ikke se noen. Og i tillegg vil du ved å fortelle dette til din kjæreste, på en måte servere deg "som om" det er noe galt som har skjedd, hvilket det jo ikke har. 

Dette er nok i de aller, aller fleste mennesker en så helt absolutt ikke-sak, som du nok har "overtenkt" i stor grad, og på den måten blåst ut av proporsjoner noe som er helt uinteressant og helt greit, i alle henseender. Mitt tydelige råd til deg er at du tar til deg at dine tanker om noe så lite som dette, til nå har vært ganske så forskjellige fra hvordan folk flest ville tenkt om dette. 

Det kan hjelpe deg til å forstå at du trygt kan legge fra deg dette temaet, med beste samvittighet, og at du ikke har gjort noe som helst moralsk klanderverdig, og at problemstillingen er så liten og ubetydelig at du ikke engang bør drive å tenke på om du skal fortelle din kjæreste om det eller ikke, for det er knapt et tema i det hele tatt.

Håper at ordene her kan hjelpe deg til å legge dette fra deg. Ha det bra.