Hvilken behandling hjelper mot impotens?

De aller fleste kan få god hjelp som gir et fullverdig sexliv.

PILLER: Mange har nytt av viagra og andre medisiner. Foto: Oleg Elkov / Shutterstock / NTB
PILLER: Mange har nytt av viagra og andre medisiner. Foto: Oleg Elkov / Shutterstock / NTB Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Vi har kommet langt de siste årene når det gjelder å behandle erektil dysfunksjon. Dette gjelder både direkte gjennom ulike medikamenter som bedrer potensen, men vel så mye på grunn av at man har greid å kartlegge sammenhengene mellom ereksjonssvikt og andre sykdommer. Til sammen gjør dette at de fleste menn med ED, vil kunne få hjelp til å få tilbake et tilfredsstillende seksualliv.

Impotens kalles i medisinen for erektil dysfunksjon. Dette er en tilstand med vedvarende manglende evne til å få eller opprettholde en ereksjon som er tilstrekkelig til å gjennomføre tilfredsstillende seksuell aktivitet.

Råd: Dette kan du gjøe selv

Som vi har vært gjennom over, så henger en velfungerende ereksjon sammen med en velfungerende kropp. Det er derfor en rekke ting vi kan gjøre selv for å legge forholdene for en velfungerende ereksjon så godt som mulig til rette.

Fysisk aktivitet

Å holde kroppen i noenlunde fysisk form har mange helsefordeler, også når det gjelder ereksjonen. Blant annet har en større studie fra 2018 vist at minst 160 minutter med mosjon i uken, bedret ereksjonsevnen hos en stor andel menn som led av ED. Fysisk aktivitet reduserer også sjansen for å utvikle erektil dysfunksjon i utgangspunktet.

Nikotin

I tillegg til lungene, så er blodårene det som påvirkes mest negativt av nikotin fra sigaretter, snus og andre kilder. Også hormonbalansen i kroppen påvirkes på en uheldig måte. Begge disse effektene er vist å kunne redusere potensen. Å redusere, eller aller helst kutt helt, nikotinforbruket er derfor et tiltak som vil kunne bedre evnen til å få ereksjon.

Vektnedgang

Erektil dysfunksjon oppstår hyppig hos overvektige menn og overvekt er nå definert som en klar risikofaktor for å utvikle ED. Har man noen kilo for mye, kan en vektnedgang derfor bedre ereksjonen i betydelig grad.

Medikamenter

Den første potenspillen, Viagra, kom på markedet i 1998, og markerte med det starten på en ny æra innenfor seksuell helse for menn. Siden den gang har det kommet til flere ulike medikamenter, slik at man har flere alternativer når det gjelder denne typen behandling av ED.

Selv om de forskjellige potensmedisinene virker på litt ulike måter, så er hovedprinsippet at de bedrer blodgjennomstrømningen til og i penis. På denne måten bidrar det til både at ereksjonen oppstår, og at den opprettholdes lenge nok til å gjennomføre seksuell aktivitet.

Rundt 70 prosent av menn som bruker slike medisiner, oppgir at de er fornøyde med effekten. De tåles også generelt sett godt, men noen vil oppleve bivirkninger. Den vanligste bivirkningen er hodepine, noe som oppstår hos vel 10 prosent. Andre kjente bivirkninger er kvalme, svimmelhet, hetetokter og tett nese. For noen er disse bivirkningene så plagsomme at det stopper dem fra å bruke medisinen. I så fall kan man først forsøke en annen type potenspille, det er godt mulig at den vil tåles bedre.

Reseptfri Viagra

Fra og med 2020 er det blitt mulig å kjøpe Viagra reseptfritt på apotek. Selv om dette har den positive virkningen at det er blitt lettere for menn å få tilgang på en effektiv behandling, så er det viktig å ta med seg rådene over om viktigheten av å også drøfte ereksjonsproblemer med lege.

Annen behandling

For de menn som ikke har effekt av tiltakene som er beskrevet over, så finnes i det i dag behandlingsalternativer også for dem. Disse er gjerne noe mer omfattende, men har ofte god effekt.

Sprøyter

En svært effektiv måte å fremkalle en ereksjon på, er å sprøyte stoffet alprostadil direkte inn i penis. Dette virker ved at det får muskulaturen i blodårene i penis til å slappe av og utvide seg, og resultatet blir i de fleste tilfeller en fullt brukbar ereksjon. Det å skulle stikke en nål inn i penis sitter naturlig nok litt langt inne for de fleste menn, men nålen er svært tynn og gir lite smerter. Man mottar også på forhånd grundig opplæring i riktig bruk, og blant menn som behandles på denne måten, oppgir nesten 90 prosent at de er fornøyde.

For de menn som ikke greier å venne seg til tanken på en sprøyte i penis, finnes det alternativer i form av en gelé eller en liten sylinder som settes inn i urinrøret. Dette virker på samme måte som sprøytene, men effekten er ofte svakere.

Penispumper

Disse pumpene bruker vakuum til å fremkalle en ereksjon. De virker ved at en kolbe tres over penis og deretter suges luften ut ved hjelp av en pumpe. Dette skaper et vakuum inne i kolben og det negativet rykket åpner blodårene og hulrommene i svamplegemene slik at blod strømmer inn i penis. Når ereksjonen er oppnådd, presser man ned en gummiring fra enden av kolben, slik at den legger seg rundt penisroten og forhindrer at blodet strømmer ut igjen. Pumpene er effektive, men krever tilvenning og gjerne noe prøving og feiling. På tross av dette oppgir nærmere 80 prosent av brukerne at de er fornøyde med pumpene.

LES OGSÅ: Priapisme - vedvarende ereksjon. Kom deg til lege!

Penisproteser

Dette er siste utvei for menn med komplett erektil dysfunksjon. Navnet protese kan oppfattes litt misvisende siden det er lett å tenke at man da bytter ut hele penis med en kunstig en. I realiteten er det kun de to største svamplegemene som byttes ut, som oftest med to hule silikonrør som fylles og tømmes med saltvann via en liten pumpe. Pumpen opereres inn under huden i lysken eller i pungen, og styres ved at man trykker på den.

Dette er en type operasjoner som kun utføres ved helt spesialiserte sykehusavdelinger.

Prognose

De aller fleste menn vil oppleve at ereksjonen svikter en eller flere ganger i løpet av livet, og det er først når det over lengre tid skjer som en regel og ikke som et unntak, at man trenger å begynne å tenke på reell erektil dysfunksjon.

For de menn som ender opp med en slik ereksjonssvikt, så er utsiktene nå betydelig bedre enn det de var for kun få år siden. Prognosen vil naturlig nok avhenge mye av hva som forårsaker potensproblemene, men uavhengig av bakenforliggende årsak, så finnes det i nå mange behandlingsalternativer. Dette har gjort at de aller fleste menn med erektil dysfunksjon i dag, vil kunne finne en behandling som fører til at de kan nyte et rikt og fullverdig seksualliv.

Kilder:

1. Male sexual dysfunction – EAU Guidelines 2. Erektil dysfunksjon hos norske menn over 40 år. Tidsskr Nor Lægeforen 2001, 121: 28-32. 3. Obesity and Erectile Dysfunction: From Bench to Clinical Implication. World J Mens Health. 2019 May; 37(2): 138–147. 4. Acute Effects of Nicotine on Physiological and Subjective Sexual Arousal in Nonsmoking Men: A Randomized, Double-Blind, Placebo-Controlled Trial. J Sex Med. 2008 Jan; 5(1): 110–121. 5. Viagra Reseptfri (sildenafil) som første reseptfri medisin med veiledning. Statens Legemiddelverk, aug 2019. 6. Pilskog, S. (2019). Penis – En Håndbok (1. utg.). Oslo: Kagge forlag. 7. The Princeton III Consensus recommendations for the management of erectile dysfunction and cardiovascular disease. Mayo Clin Proc. 2012 Aug;87(8):766-78. 8. Erektil dysfunksjon. Norsk legemiddelhåndbok, mars 2021

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer