Behandlingsmuligheter når potensen svikter

Impotens (ereksjonsproblemer) er en vanlig tilstand. Her er oversikten over medisiner og behandlingsmetoder.

HJELP NÅR EREKSJONEN SVIKTER: Det finnes effektiv hjelp! Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
HJELP NÅR EREKSJONEN SVIKTER: Det finnes effektiv hjelp! Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Potensen er viktig for de fleste menn, men impotens (erektil dysfunksjon) er utbredt og oppfattes av den det gjelder som et svært alvorlig problem. Heldigvis finnes det mange hjelpemidler!

Først må man finne årsaken

Sykdommer som påvirker blodårene dine er en viktig årsak til potensproblemer. Høyt blodtrykk, diabetes og høyt kolesterol kan gjøre at blodårene dine blir stive og får dårligere evne til å utvide seg. Dette gjør at penis ikke klarer å fange opp nok blod til å bygge opp en ereksjon.

Endringer i nervesystemet kan også føre til erektil dysfunksjon. Diabetes, slag, multippel sklerose og skader i ryggraden kan ødelegge nervesystemets evne til å styre blodstrømmen i penis. I enkelte tilfeller kan også kirurgi gi nerveskader som kan føre til impotens. Medisiner, røyking, alkohol og psykiske faktorer er viktige årsaker til impotens, og den siste er kanskje den aller viktigste i yngre aldersgrupper.

Når problemet er fastslått, vil det være mest naturlig å fjerne den utløsende faktoren hvis det er mulig. Bruker man medisiner som gir impotens kan man bytte til andre medisiner om medisinsk mulig. Korreksjon av grunnsykdommen er viktig for å få tilbake normal ereksjon.

Les mer om undersøkelser hos fastlegen ved ereksjonsproblemer

Psykologiske faktorer vanligste årsak

Årsak og virkning når det gjelder erektil dysfunksjon er et komplekst tema, og mentale faktorer kan spille inn. Prestasjonspress er en svært vanlig psykologisk årsak. Depresjon er sannsynligvis en undervurdert årsak til potensproblemer. Derfor må alle samtaler med legen om potensproblematikk berøre psykologiske faktorer, og legen må vurdere om et slikt spor skal følges opp.

Imidlertid vil mange trenge hjelp på veien for å få ereksjonen tilbake, enten midlertidig eller i form av permanente tiltak. Snakk med legen din for å få vurdert hva som er beste fremgangsmåte for akkurat ditt problem.

Medisiner

Potenspiller som inneholder fosfodiesterase E5 (slike som Viagra, Levitra og Cialis) har fått en enorm utbredelse. Grunnen kan være at en tablett er en enkel og diskret måte å oppnå ereksjon på, og det virker for de aller fleste. Medisinene forbedrer blodstrømmen inn i penis. Innen en halv time gir tabletten effekt, og de aller fleste tåler medisinen godt. Menn som tar nitroglyserin kan imidlertid få alvorlig lavt blodtrykk, og medisinen brukes derfor med stor forsiktighet hos hjertesyke pasienter.

Tidligere var Viagra den mest solgte pillen i Norge, men i dag er Cialis den mest brukte.

Tidligere fantes det andre medikamenter, blant annet et kalt Yohimbin. Dette er ikke anbefalt brukt lengre, da det har til dels svært alvorlige bivirkninger.

PSYKOLOGISKE FAKTORER: Medisiner kan også ha god effekt når årsaken er av psykologisk art. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
PSYKOLOGISKE FAKTORER: Medisiner kan også ha god effekt når årsaken er av psykologisk art. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Injeksjon

Injeksjoner (sprøyter) var også mer utbredt før medisinene kom for fullt. Injeksjon hjelper hos opp til 90 prosent av pasientene, og kan være et alternativ hvis Viagra ikke gir noen effekt. Med en tynn nål setter pasienten selv et medikament inn i roten eller siden av penis, og selv om det høres fælt ut blir de fleste fort vant til teknikken. Medikamentet som settes inn er en syntetisk variant av hormonet prostaglandin E (alprostadil). Stoffet virker ved at muskulaturen i penis slapper av og slipper inn blod. Innen 5-20 minutter har man ereksjon, og denne varer i omtrent en time. Noen får minimal smerte, litt blødning og/eller små arr, og det er dessuten en risiko for å få uønsket forlenget ereksjon, såkalt priapisme.

«Stikkpille»

Det samme virkestoffet som brukes ved injeksjoner finnes også som en slags stikkpille som føres inn i urinrørsåpningen. Noen ganger settes i tillegg en ring rundt penisroten for å holde ereksjonen oppe. Omtrent to tredjedeler av menn har effekt av alprostadil stikkpiller (Bondil). Noen får bivirkninger i form av småblødning, svimmelhet eller dannelse av bindevev, og noen opplever selve innføringen av stikkpillen som smertefull eller ubehagelig.

Vakuumpumpe og ring

En vakuumpumpe lager ereksjon på en manuell måte. Penis plasseres i et plastrør som trykkes mot kroppen for å lage det tett ved penisroten. En håndpumpe festes på røret, og brukes til å lage et vakuum som drar blod inn i penis. Penis blir dermed erigert. Etter ett til tre minutter med vakuum har man en tilstrekkelig ereksjon for samleie. Plastrøret fjernes, og en myk gummiring festes moderat stramt rundt penisroten for å holde blodet i penis inntil ringen fjernes igjen. Ringen kan være på i 25-30 minutter.

Vakuumpumpe passer best for menn som kan få delvis ereksjon selv. De er lette å bruke, men noen føler litt nummenhet i penis etter at ringen er satt på. Fordi penis er myk innenfor ringen, kan den erigerte penisen være litt vanskelig å styre i den posisjonen man vil. Noen synes nok også at en slik fremgangsmåte tar bort litt av stemningen, men dette er svært individuelt.

Penisimplantat

Det finnes prinsipielt to forskjellige former for penisimplantat. En metode går ut på å operere inn en bøyelig stav i penis (laget av silikon), som man bøyer opp når man skal ha samleie og bøyer ned igjen når det hele er over. Den andre metoden består av et hydraulisk system hvor en silikonsylinder i penis fylles med væske fra et reservoar ved hjelp av en liten trykknapp lokalisert i pungen. På denne måten kan man få ereksjon når man vil det, men en slik metode er gjerne siste utvei, både fordi kirurgi alltid har potensielle komplikasjoner, men også fordi det vil være svært uønskelig å måtte fjerne dette igjen.

Les mer om penisimplantat

Kirurgi

Det finnes også andre metoder som brukes sjeldnere. Den ene går ut på å reparere blodårer i penis som lekker, og den andre går ut på å lage bypass forbi en trang pulsåre til penis. Dette gjøres ved å flytte en blodåre fra benet og knytte den til en av pulsårene på oversiden av penis, slik at trange eller ødelagte blodårer omgås og blodstrømmen kan lage en ereksjon.

Hormonterapi

Dette er en uvanlig metode, fordi kun rundt 5 prosent av menn har en testosteronmangel som fører til erektil dysfunksjon. Testosteron kan imidlertid tilføres både som plaster, lokaltvirkende stoff eller injeksjon. Slik behandling kan bare brukes hvis det er fastslått at testosteronmangel er årsaken til impotensplagene.

Les mer om testosteronmangel

Kilder:

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 02.05.2008 av Roar Pedersen, lege.

Revisjon 12.06.2019, Elisabeth Lofthus, sykepleier

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer