Potensen er viktig for de fleste menn, men impotens (erektil dysfunksjon) er utbredt og oppfattes av den det gjelder som et svært alvorlig problem. Heldigvis finnes det mange hjelpemidler!
Først må man finne årsaken
Sykdommer som påvirker blodårene dine er en viktig årsak til potensproblemer. Høyt blodtrykk, diabetes og høyt kolesterol kan gjøre at blodårene dine blir stive og får dårligere evne til å utvide seg. Dette gjør at penis ikke klarer å fange opp nok blod til å bygge opp en ereksjon.
Endringer i nervesystemet kan også føre til erektil dysfunksjon. Diabetes, slag, multippel sklerose og skader i ryggraden kan ødelegge nervesystemets evne til å styre blodstrømmen i penis. I enkelte tilfeller kan også kirurgi gi nerveskader som kan føre til impotens. Medisiner, røyking, alkohol og psykiske faktorer er viktige årsaker til impotens, og den siste er kanskje den aller viktigste i yngre aldersgrupper.
Når problemet er fastslått, vil det være mest naturlig å fjerne den utløsende faktoren hvis det er mulig. Bruker man medisiner som gir impotens kan man bytte til andre medisiner om medisinsk mulig. Korreksjon av grunnsykdommen er viktig for å få tilbake normal ereksjon.
Les mer om undersøkelser hos fastlegen ved ereksjonsproblemer
Psykologiske faktorer vanligste årsak
Årsak og virkning når det gjelder erektil dysfunksjon er et komplekst tema, og mentale faktorer kan spille inn. Prestasjonspress er en svært vanlig psykologisk årsak. Depresjon er sannsynligvis en undervurdert årsak til potensproblemer. Derfor må alle samtaler med legen om potensproblematikk berøre psykologiske faktorer, og legen må vurdere om et slikt spor skal følges opp.
Imidlertid vil mange trenge hjelp på veien for å få ereksjonen tilbake, enten midlertidig eller i form av permanente tiltak. Snakk med legen din for å få vurdert hva som er beste fremgangsmåte for akkurat ditt problem.
Medisiner
Potenspiller som inneholder fosfodiesterase E5 (slike som Viagra, Levitra og Cialis) har fått en enorm utbredelse. Grunnen kan være at en tablett er en enkel og diskret måte å oppnå ereksjon på, og det virker for de aller fleste. Medisinene forbedrer blodstrømmen inn i penis. Innen en halv time gir tabletten effekt, og de aller fleste tåler medisinen godt. Menn som tar nitroglyserin kan imidlertid få alvorlig lavt blodtrykk, og medisinen brukes derfor med stor forsiktighet hos hjertesyke pasienter.
Tidligere var Viagra den mest solgte pillen i Norge, men i dag er Cialis den mest brukte.
Tidligere fantes det andre medikamenter, blant annet et kalt Yohimbin. Dette er ikke anbefalt brukt lengre, da det har til dels svært alvorlige bivirkninger.
Injeksjon
Injeksjoner (sprøyter) var også mer utbredt før medisinene kom for fullt. Injeksjon hjelper hos opp til 90 prosent av pasientene, og kan være et alternativ hvis Viagra ikke gir noen effekt. Med en tynn nål setter pasienten selv et medikament inn i roten eller siden av penis, og selv om det høres fælt ut blir de fleste fort vant til teknikken. Medikamentet som settes inn er en syntetisk variant av hormonet prostaglandin E (alprostadil). Stoffet virker ved at muskulaturen i penis slapper av og slipper inn blod. Innen 5-20 minutter har man ereksjon, og denne varer i omtrent en time. Noen får minimal smerte, litt blødning og/eller små arr, og det er dessuten en risiko for å få uønsket forlenget ereksjon, såkalt priapisme.
«Stikkpille»
Det samme virkestoffet som brukes ved injeksjoner finnes også som en slags stikkpille som føres inn i urinrørsåpningen. Noen ganger settes i tillegg en ring rundt penisroten for å holde ereksjonen oppe. Omtrent to tredjedeler av menn har effekt av alprostadil stikkpiller (Bondil). Noen får bivirkninger i form av småblødning, svimmelhet eller dannelse av bindevev, og noen opplever selve innføringen av stikkpillen som smertefull eller ubehagelig.
Vakuumpumpe og ring
En vakuumpumpe lager ereksjon på en manuell måte. Penis plasseres i et plastrør som trykkes mot kroppen for å lage det tett ved penisroten. En håndpumpe festes på røret, og brukes til å lage et vakuum som drar blod inn i penis. Penis blir dermed erigert. Etter ett til tre minutter med vakuum har man en tilstrekkelig ereksjon for samleie. Plastrøret fjernes, og en myk gummiring festes moderat stramt rundt penisroten for å holde blodet i penis inntil ringen fjernes igjen. Ringen kan være på i 25-30 minutter.
Vakuumpumpe passer best for menn som kan få delvis ereksjon selv. De er lette å bruke, men noen føler litt nummenhet i penis etter at ringen er satt på. Fordi penis er myk innenfor ringen, kan den erigerte penisen være litt vanskelig å styre i den posisjonen man vil. Noen synes nok også at en slik fremgangsmåte tar bort litt av stemningen, men dette er svært individuelt.
Penisimplantat
Det finnes prinsipielt to forskjellige former for penisimplantat. En metode går ut på å operere inn en bøyelig stav i penis (laget av silikon), som man bøyer opp når man skal ha samleie og bøyer ned igjen når det hele er over. Den andre metoden består av et hydraulisk system hvor en silikonsylinder i penis fylles med væske fra et reservoar ved hjelp av en liten trykknapp lokalisert i pungen. På denne måten kan man få ereksjon når man vil det, men en slik metode er gjerne siste utvei, både fordi kirurgi alltid har potensielle komplikasjoner, men også fordi det vil være svært uønskelig å måtte fjerne dette igjen.
Kirurgi
Det finnes også andre metoder som brukes sjeldnere. Den ene går ut på å reparere blodårer i penis som lekker, og den andre går ut på å lage bypass forbi en trang pulsåre til penis. Dette gjøres ved å flytte en blodåre fra benet og knytte den til en av pulsårene på oversiden av penis, slik at trange eller ødelagte blodårer omgås og blodstrømmen kan lage en ereksjon.
Hormonterapi
Dette er en uvanlig metode, fordi kun rundt 5 prosent av menn har en testosteronmangel som fører til erektil dysfunksjon. Testosteron kan imidlertid tilføres både som plaster, lokaltvirkende stoff eller injeksjon. Slik behandling kan bare brukes hvis det er fastslått at testosteronmangel er årsaken til impotensplagene.
Kilder:
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 02.05.2008 av Roar Pedersen, lege.
Revisjon 12.06.2019, Elisabeth Lofthus, sykepleier