Sterilisering er en av de sikreste metodene for å hindre uønsket graviditet. Ved sterilisering hos kvinnen lukkes egglederne slik at egget ikke kan befruktes ved samleie. Egget kommer ut i bukhulen, løses opp og forsvinner.

LES OGSÅ: Dette bør du vite før du steriliserer deg

Hvordan gå frem hvis du vil bli sterilisert?

For å få utført en sterilisering, må du oppsøke en lege, for eksempel fastlegen din, eller en klinikk. Før du henvises til operasjon skal du motta informasjon fra legen om operasjonen og du må signere skjemaet «Begjæring om sterilisering». I dette skrivet bekrefter du at du har fått informasjon om inngrepet og er klar over den risikoen som kan være forbundet med å la seg sterilisere.

Hvem kan sterilisers?

Sterilisering kan utføres hos ikke-gravide, i tilknytning til abortinngrep eller i tilknytning til andre gynekologiske operasjoner, ved keisersnitt eller kort tid etter fødsel.

Alle som bor i Norge, og som har fylt 25 år, kan bli sterilisert hvis de ønsker det. Det er du som må vurdere om sterilisering er den beste måten for deg å hindre uønskede svangerskap på.

Hormonspiral er like sikkert som kvinnelig sterilisering

Det er enkelte som må søke spesielt og få søknaden behandlet av en steriliseringsnemd. Dette gjelder:

• Personer som er yngre enn 25 år
• Personer som har en alvorlig sinnslidelse, psykisk utviklingshemming eller som er psykisk svekket.

Hvor foregår operasjonen?

Hvis man vil gjennomføre en sterilisering, kan det gjøres offentlig hvis sykehuset har kapasitet, eller på en privatklinikk.

Hvor mye koster det?

Andelen for kvinner er høyere enn menn, på grunn av at operasjonen er noe mer omfattende for kvinner. På offentlig sykehus må kvinner betale en egenandel på 6079,- kroner for kvinner og menn 1268,- ifølge helsedirektoratet. Hvis du steriliserer deg på en privatklinikk kan prislappen være høyere.

Men det finnes noen unntak for egenbetaling i offentlige sykehus. . Hvis du er innlagt på sykehus for annen årsak, for eksempel i forbindelse med fødsel, kan det ikke kreves egenandel. Unntaket gjelder også kvinner som av medisinske årsaker ikke bør bli gravide (hvor det er fare for liv og helse) kvinner som ikke tolererer annen prevensjon kvinner/menn som får inngrepet utført etter vedtak i steriliseringsnemnd.

Hvordan foregår operasjonen?

I dag benyttes det to forskjellige steriliseringsmåter for kvinner i Norge. Begge krever innleggelse og begge utføres i Norge under generell anestesi:

• Lapraskopi: En «kikkehullsoperasjon» gjennom bukveggen er den vanligste metoden.
• Laparotomi: Operasjon ved åpning av bukveggen

Laparoskopi

Den vanligste måten for kvinner å bli sterilisert på i dag er via kikkehullsoperasjon.

Dette skjer, ifølge brosjyre fra Helsedirektoratet:

1. Kvinnen får narkose
2. Et fingertykt instrument føres gjennom et snitt i bukveggen under navlen. Instrumentet er et laparoskop og fungerer som en kikkert. Det brukes til å finne egglederne og til å kontrollere inngrepet.
3. Noen smale instrumenter føres inn gjennom laparoskopet eller gjennom et eller to meget små snitt i huden.
4. Egglederne lukkes som regel ved «brenning» slik at passasjen sperres.
5. Operasjonen tar vanligvis 15-20 minutter.

Hvordan ser et normalt underliv ut hos kvinner?

Laparotomi

En svært sjelden gang kan det oppstå vansker ved laparoskopi, som gjør operasjon gjennom bukveggen nødvendig.

Dette skjer, ifølge brosjyre fra Helsedirektoratet:

1. Kvinnen er i full narkose under operasjonen
2. Det blir laget et snitt nederst på magen.
3. Gjennom snittet finner man frem til egglederne og lukker dem eller fjerner et lite stykke av dem på hver side.
4. Hvis steriliseringen utføres i forbindelse med keisersnitt eller annen operasjon i bukhulen, fører det ikke til noe ekstra snitt i huden eller ekstra ubehag.
5. Operasjonen tar vanligvis cirka en halv time. Arret blir 5-10 centimeter langt, men de fleste får et «bikini-snitt» som ligger i eller litt over kjønnsbehåringen.

Operasjonen kan også gjøres 2-3 dager etter en fødsel, men dette er uvanlig siden det kan forlenge liggetiden på sykehuset.

LES OGSÅ: Hva skjer ved en spontanabort?

Hvor mye koster det?

Andelen for kvinner er høyere enn menn, på grunn av at operasjonen er noe mer omfattende for kvinner. På offentlig sykehus må kvinner betale en egenandel på 6079,- kroner for kvinner og menn 1268,- ifølge helsedirektoratet. Hvis du steriliserer deg på en privatklinikk kan prislappen være høyere.

Men det finnes noen unntak for egenbetaling i offentlige sykehus. . Hvis du er innlagt på sykehus for annen årsak, for eksempel i forbindelse med fødsel, kan det ikke kreves egenandel. Unntaket gjelder også kvinner som av medisinske årsaker ikke bør bli gravide (hvor det er fare for liv og helse) kvinner som ikke tolererer annen prevensjon kvinner/menn som får inngrepet utført etter vedtak i steriliseringsnemnd.

Sjelden komplikasjoner ved sterilisering

Det forekommer svært sjelden komplikasjoner knyttet til narkose eller selve operasjonen. Det kan oppstå betennelse eller blødning i operasjonssårene, men dette er også veldig sjelden. Hvis det skulle oppstå slike komplikasjoner vil pasienten få hjelp og behandling hos enten fastlegen eller på sykehuset.

LES OGSÅ: Ufrivillig barnløshet

Slik blir menstruasjon etter sterilisering

Siden det opereres på egglederne og ikke på eggstokkene skjer det ingen endring med kjønnshormonene eller menstruasjonen. Overgangsalderen kommer heller ikke tidligere. Du kan risikere at menstruasjonsblødningene blir sterkere eller svakere etter steriliseringen. Disse endringene henger ikke direkte sammen med operasjonen, men skyldes at mange kvinner slutter å bruke p-piller eller spiral i forbindelse med at de blir sterilisert. Både p-piller og spiral kan påvirke menstruasjonen. Dersom du ikke får mensen etter sterilisering, kan det være at du har blitt gravid. Da bør du kontakte legen og ta en graviditetstest.

Svært liten risiko for graviditet

Kvinner er sterile rett etter operasjonen, men til tross for sterilisering er det likevel 0,51 prosent risiko for at hun kan bli gravid. Dersom det skulle skje, vil det som oftest skje i løpet av det første året etter operasjonen.

LES OGSÅ: Hva skjer med kroppen når du tar en abortpille?

Kan du angre på sterilisering?

Selv om de fleste som har valgt å sterilisere seg er godt fornøyd med avgjørelsen, skjer det likevel at noen angrer seg. De vanligste grunnene til anger er ønske om nytt barn i et nytt forhold. Det er størst risiko for å angre hvis inngrepet foretas i en svært presset situasjon, eller hvis det ikke er tid til å vurdere beslutningen, viser undersøkelser.

Bruk av moderne teknikker for assistert befruktning kan gjøre deg fruktbar igjen etter en sterilisering. Paret må da innfri de vanlige kravene i Norge til slik behandling. Hos kvinnen gjennomføres da assistert befruktning med uthentning av egg fra eggstokken.

Blant dem som angrer, lykkes moderne teknikker for å få tilbake fruktbarheten (IVF, uthentning av sædceller) i dag hos 60-70 prosent menn og kvinner.

Revisjon 25.03.2020. Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet i 2015, men gitt ny dato etter omfattende revisjon 25.03.2020 av Mette Haase Moen, gynekolog.