Spiral - fire myter og fakta

Spiral er et langt sikrere prevensjonsalternativ enn både p-piller og minipiller, men likevel har den et ufortjent dårlig rykte.

STØRRELSE PÅ SPIRAL: En spiral er på størrelse på lillefingeren din eller mindre. Den minste spiralen er 3 x 2,8 cm. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
STØRRELSE PÅ SPIRAL: En spiral er på størrelse på lillefingeren din eller mindre. Den minste spiralen er 3 x 2,8 cm. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Unge jenter skal ikke bruke spiral. Du har helt sikkert hørt det før?

I likhet med p-piller, finnes det også en del myter om spiralen som er på høy tid å avlive.

– Spiral er et langt sikrere prevensjonsalternativ enn p-piller og minipiller. I løpet av 3 år vil over 10 prosent av jenter under 21 år som bruker p-piller og minipiller bli gravide, mens for spiral er det cirka 1 prosent som blir gravid. Det er kanskje den farligste myten - som jo til dels skyldes overdreven markedsføring av hvor sikre p-piller er, opplyser Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens Legemiddelverk.

Har du først fått satt inn spiralen, så er du beskyttet helt til du tar den ut igjen. Ved bruk av p-piller eller gestagenpiller er det derimot fort gjort å glemme en pille.

– Spiral har ingen brukerfeil og det er det som gjør det så sikkert, sier Trine Aarvold, lege ved Sex og Samfunn.

LES MER: Alt om hormonspiral

Her er fire myter om spiralen som du bare kan glemme:

1. «Unge jenter skal ikke bruke spiral»

– Dette er en myte som det er på tide å avlive. Kvinner i alle aldre kan bruke spiral! Det er nå flere typer og størrelser av spiraler, slik at det er finnes spiraler som passer til alle jenter, sier Madsen i Legemiddelverket.

LEGE: Trine Aarvold er lege ved Sex og Samfunn.  Foto: Sex og Samfunn
LEGE: Trine Aarvold er lege ved Sex og Samfunn. Foto: Sex og Samfunn Vis mer

Fortsatt er det mange i helsevesenet som mener at unge kvinner ikke skal bruke spiral.

– På klinikken hører vi en del historier om apotek som nekter å gi ut spiral, eller at fastlegen nekter å sette inn spiral fordi de mener at jenta er for ung. Vi har hørt om jenter som nesten må gråte seg til å få det, sier Aarvold ved Sex og Samfunn.

Sex og Samfunn er Norges største senter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og de er opptatt av at kvinnen selv skal få bestemme hvilket prevensjonsmiddel hun ønsker å bruke - uavhengig av alder.

– Mange tenker «stakkars disse unge jente, det er forferdelig for dem å få spiral så tidlig», men det er faktisk mer forferdelig å hindre dem i å få det prevensjonsmiddelet som de selv ønsker. Vi merker en kjempeøkning av unge kvinner som får satt inn spiral, forteller Aarvold.

Kvinner mellom 16 og 20 år får økonomisk støtte for å dekke hele eller deler av kostnadene for p-piller, p-plaster, p-ring, p-stav, hormonspiral eller kobberspiral.

Spiralen har lang brukstid, noe som gjør den sikker. Etter at du har satt inn spiral, trenger du ikke å skifte denne før det har gått fem år.

– Det er fint for de yngste brukerne at de kan ha sikker prevensjon i fem år. Mange blir gravide mens de går på p-piller, og spiralen hindrer uønskede svangerskap, påpeker Aarvold.

Det har også kommet en ny type spiral, minispiralen, som er spesielt rettet mot unge som ikke har født barn. Denne inneholder mindre hormoner, er mindre i størrelse og varer i tre år etter innsetting.

– De fleste ønsker likevel spiralen som varer i 5 år, og på Sex og samfunn er det denne spiralen som blir mest skrevet ut til unge jenter, sier Aarvold.

LES OGSÅ: Fordeler og ulemper med hormonspiral

2. «Du skal ha født et barn før du setter inn en spiral»

PLASSERING: Spiralen ligger inne i livmoren. Trådene stikker ut fra livmorhalsen ned i øvre del av skjeden Foto: NTB Scanpix / AGE v. Spencer Grant
PLASSERING: Spiralen ligger inne i livmoren. Trådene stikker ut fra livmorhalsen ned i øvre del av skjeden Foto: NTB Scanpix / AGE v. Spencer Grant Vis mer

– Denne myten står også sterkt. Noe av forklaringen er nok at for 20-30 år siden ble sett en økt risiko for infeksjon etter innsetting av spiral. Dagens spiraler er bedre enn tidligere, slik at dette problemet er blitt mye mindre, forklarer Madsen.

Hos Sex og Samfunn er de fleste pasientene jenter som ikke har født, og de har svært god erfaring med å sette inn spiral på dem.

– Legestudenter forteller at dette fortsatt sies på medisinstudiet. Det er en seiglivet myte, fordi livmoren er like stor hos dem som ikke har født, sier Aarvold.

Hun har møtt på mange leger som nekter å sette inn spiral på kvinner som ikke har født.

– En vanlig misforståelse er at livmoren er så liten og ikke vant til å ha noe inni seg, men alle internasjonale retningslinjer støtter oppom at unge kvinner fint kan bruke spiral.

En gjennomsnittlig livmor er 7 centimeter. Til sammenligning er en spiral på størrelse med lillefingeren din eller mindre. Den minste spiralen er 3 x 2,8 centimeter.

– Å sette inn en spiral handler mye om teknikk. Vi håper at flere og flere leger, helsesøstre og jordmødre kan lære seg å sette inn spiral, sier Aarvold.

3. «Det er større fare for å bli steril med spiral»

– Det er ikke økt risiko for å bli steril med spiral. Spiralene i dag er bedre utformet og det er mindre bivirkninger i form av infeksjoner og andre problemer, sier Madsen.

– Det er ikke risiko for å bli infertil med spiral. Vi tar alltid smittesjekk når vi sett inn spiral. Da sjekker vi for Mycoplasma, gonoré og klamydia. Risikoen for å få bekkeninfeksjon er økt de første to ukene, men ved å ta disse smitteprøvene kan man behandle raskt hvis det skal være en seksuelt overførbar infeksjon som årsak til bekkeninfeksjonen, forklarer Aarvold.

Hormonspiralen gjør at det blir en tykk slimpropp i livmoren, slik at kvinnen faktisk blir ekstra beskyttet mot bekkeninfeksjon.

– Hormonspiralen hindrer klamydiabakterier og sædceller i å komme inn i livmoren. Mange tror at spiral-tråden, som kommer ut fra livmoren og ned til skjeden, kan gjøre det lettere for bakterier å komme inn i livmoren, men det er helt feil, påpeker hun.

LES OGSÅ: Hvorfor får noen kraftige menstruasjonssmerter?

4. «Det er farlig å ikke ha blødninger»

– Dette er også en seiglivet myte. Det ingen fare ved å ikke ha menstruasjoner. Det gjelder enten du bruker spiral, minipille eller tar p-piller sammenhengende uten pauser for å unngå menstruasjoner. Kroppen trenger heller ikke pauser fra prevensjon for å nullstille seg. Pauser gir bare økt risiko for uønsket svangerskap, advarer Madsen.

Mange får mindre blødninger av hormonspiral. 20 prosent mister menstruasjonen helt i løpet av det første året.

– Grunnen til at mange velger kobberspiral, er at de ønsker å ha blødningen hver måneder fordi blødningen føles mer naturlig, eller fordi de plages med bivirkninger med hormonell prevensjon, sier Aarvold.

Den lokale virkningen av gestagenet (hormonet i hormonspiralen) gjør at slimhinnen ikke vokser og holder seg tynn. Det er derfor noen kvinner ikke blør i det hele tatt, mens for andre kan slimhinnen bli følsom og småblø litt eller blø regelmessig.

– Det er ikke farlig for kroppen å ikke blø. Noen tenker det er sunt å ha blødninger og at det er kroppens måte å rense på, men det finnes det ingen holdepunkter for. Det er ikke fare for kreft senere i livet, og det vil ikke gi deg større problemer med å bli gravid hvis du ikke har blødninger, påpeker Aarvold.

Noen får regelmessige blødninger med spiral, andre ikke.

LES OGSÅ: Uregelmessig mens

Kunstig mensen

P-PILLER GIR FALSK MENS: Mange foretrekker p-piller fordi de ønsker å ha kontroll på blødningene sine. Men visste du at denne menstruasjonen ikke er ekte? Foto: Shutterstock
P-PILLER GIR FALSK MENS: Mange foretrekker p-piller fordi de ønsker å ha kontroll på blødningene sine. Men visste du at denne menstruasjonen ikke er ekte? Foto: Shutterstock Vis mer

Mange ønsker p-piller fordi de føler at de har menstruasjon regelmessig.

– Blødningen man får på p-piller er faktisk ikke en ekte menstruasjon. Menstruasjon kommer etter en eggløsning - og det får du ikke med prevensjon. Denne menstruasjonen er kunstig, sier Aarvold:

– Noen kvinner synes det er skummelt å miste menstruasjonen sin, og for de fleste har det ingenting å si om det er en falsk eller ekte blødning de har. Det er derfor mange velger p-piller med østrogen, fordi da får de blødningskontroll, forklarer hun.

LES OGSÅ: Menstruasjonssmerter - årsaker og behandling.

2015 var rekordår for hormonspiral i Norge

– Bruken av spiral har økt i alle aldersgrupper, men den er altså seksdoblet hos jenter under 20 år og bruken cirka 2,5 ganger høyere hos jenter i alderen 20-24 år. I 2015 ble det solgt totalt 45 198 hormonspiraler i Norge. Det er det høyeste tallet noen sinne, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket.

I tillegg kommer kobberspiraler. I 2014 ble det solgt totalt 8 310 stykk.

Bruk av spiral fra 2004 til 2015 (reseptregisteret)
2004Alle aldre21 839
15 - 19100
20 - 24814
25 - 292 644
30 - 345 312
35 - 396 059
40 - 444 338
2015

Alle aldre

28 958

15 - 19

658
20 - 242 069
25 - 293 920
30 - 345 209
35 - 395 589
40 - 446 125

NB: Tallene over viser spiraler som er levert ut på resept til kvinnene, i tillegg kommer et stort antall spiraler som kjøpes inn av klinikker og legekontorer.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer