Din evne til å bli gravid varierer gjennom menstruasjonssyklusen. Sikre perioder som prevensjonsmetode går ut på å unngå å ha samleie i de dagene da en befruktning kan finne sted.
Det er blitt gjort undersøkelser som viser at det kun er seks dager i måneden du kan bli gravid. Fem dager før eggløsning og en dag etter. Det kommer av at sædceller kan leve i livmoren i opptil fem dager etter samleiet, og tålmodig vente på at en eventuell eggcelle skal komme vandrende. Eggcellen på sin side, kan leve opptil ett døgn etter at den ble kastet ut fra eggstokkene. Hvis du har samleie i en av disse seks dagene er det ganske stor sannsynlighet for at de to cellene skal møtes og du blir gravid. De såkalte "sikre periodene" innebefatter da de øvrige dagene. Det vil si de resterende tre ukene av menstruasjonssyklusen. Hvor enkelt og greit dette enn måtte høres ut, er det flere ting som bidrar til å skape et gap mellom teori og praksis og gjøre denne metoden vanskelig å bruke.
Det er vanskelig å beregne akkurat når eggløsningen finner sted. Dagene som går mellom eggløsningen og din neste menstruasjon er regelmessige (12-14 dager). Det er derimot ikke tiden mellom din siste mens og neste eggløsning. Dermed kan du bare bruke denne metoden hvis du har helt regelmessig menstruasjon.

Prevensjon: Hva bør jeg velge?
Å beregne eggløsning
Hvor godt metoden «sikre perioder» beskytter mot graviditet avhenger altså fullt og helt av om du greier å beregne tidspunktet for eggløsning eller ikke. Det finnes fire måter som kan hjelpe deg til å gjøre dette. Det er likevel viktig at du er klar over usikkerheten som ligger i dette.
1. Kalendermetoden
Du registrerer menstruasjonssyklusen din i 6-12 måneder. Ut fra dette går det an å beregne den tidligste og den seneste dagen du kan være befruktningsdyktig. Etter at all registreringen er gjort finner du frem til den korteste av menstruasjonssyklusene dine. Hvis du trekker 19 dager fra denne finner du din første befruktningsdyktige dag. For å finne den siste dagen du er befruktningsdyktig på, trekker du fra 11 dager av din lengste menstruasjonssyklus. La oss si at din korteste syklus var på 24 dager, og din lengste på 33, vil du være befruktningsdyktig mellom dag 5 (24-19) og dag 22 (33-11) av menstruasjonssyklusen din. (Dag 1 er den første dagen du i menstruasjonen din). Hvis du vil unngå å bli gravid må du ikke ha samleie i disse dagene.
2. Cervixslimmetoden
Sekretet (utfloden) i skjeden forandrer seg gjennom menstruasjonssyklus. Den mest markerte endringen kan du se noen dager før eggløsning. Da er sekretet tyntflytende og glassklart. Hvis du lærer å gjenkjenne disse forandringene kan du beregne dine "sikre dager". I praksis vil dette si at du må unngå samleie på de "våte" dagene, fra noen dager etter mens og til tre dager etter eggløsning.
3. Temperaturmetoden
Temperaturen i kroppen din øker med ca. 0,5 grader ved eggløsning. Den holder seg på det samme nivå helt til neste menstruasjon. Hvis du måler temperaturen din hver dag, kan du registrere denne forandringen. For å unngå å bli gravid må du ikke ha samleie før det har gått tre dager etter temperaturstigningen.
4. Kombinasjonsmetoden
Hvis du kombineerer kalender-, cervixslim- og temperaturmetoden, er dette mer sikkert enn om du bruker bare en av metodene.
5. Hormonmålingsmetoden
Urinen inneholder varierende mengder av østrogen og «eggløsningshormonet» LH, alt etter hvor i menstruasjonssyklusen du befinner deg. Det finnes utstyr (blant annet Persona og Clairplan) som du kan kjøpe på apoteket for å måle disse hormonene, for på den måten å finne ut når du har eggløsning og når du har "sikre" perioder. Om lag 10-20 av 100 kvinner som bruker denne metoden vil bli gravide i løpet av et år.
Hvis du registrer alle forandringene som skjer med kroppen din i løpet av menstruasjonssyklusen kan du kanskje greie å gjenkjenne symptomene på eggløsning. Hvor sikre de "sikre periodene" egentlig er varierer altså veldig fra kvinne til kvinne. Det antall dager du må avstå fra samleie i løpet av en menstruasjonssyklus avhenger av den metoden du bruker for å beregne eggløsning.
Kilder:
Oppdatert av: Elisabeth Lofthus, sykepleier, 18.06.2019
Oppdatert av: Cecilie Arentz-Hansen, lege. 25.02.2019.
Kilder: -Bergsjø P, Maltau JM, Molne K, Nesheim BI. Obstetrikk og gynekologi. Kapittel 30 Prevensjon. Gyldendal Akademisk, 2004