Sikre perioder

Kan man unngå graviditet ved å ha sex på ufruktbare dager? Og når i menstruasjonssyklusen er disse dagene?

NATURLIG PREVENSJON: Hvis du vet når i syklusen det er størst sjanse for å bli gravid, vet du også hvilke dager du bør unngå når du ikke ønsker å bli gravide, og ikke bruker prevensjon. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock, norsk tekst v. Lommelegen.
NATURLIG PREVENSJON: Hvis du vet når i syklusen det er størst sjanse for å bli gravid, vet du også hvilke dager du bør unngå når du ikke ønsker å bli gravide, og ikke bruker prevensjon. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock, norsk tekst v. Lommelegen. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Medisinstudent
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Din evne til å bli gravid varierer gjennom menstruasjonssyklusen. Sikre perioder som prevensjonsmetode går ut på å unngå å ha samleie i de dagene da en befruktning kan finne sted.

Det er blitt gjort undersøkelser som viser at det kun er seks dager i måneden du kan bli gravid. Fem dager før eggløsning og en dag etter. Det kommer av at sædceller kan leve i livmoren i opptil fem dager etter samleiet, og tålmodig vente på at en eventuell eggcelle skal komme vandrende. Eggcellen på sin side, kan leve opptil ett døgn etter at den ble kastet ut fra eggstokkene. Hvis du har samleie i en av disse seks dagene er det ganske stor sannsynlighet for at de to cellene skal møtes og du blir gravid. De såkalte "sikre periodene" innebefatter da de øvrige dagene. Det vil si de resterende tre ukene av menstruasjonssyklusen. Hvor enkelt og greit dette enn måtte høres ut, er det flere ting som bidrar til å skape et gap mellom teori og praksis og gjøre denne metoden vanskelig å bruke.

Det er vanskelig å beregne akkurat når eggløsningen finner sted. Dagene som går mellom eggløsningen og din neste menstruasjon er regelmessige (12-14 dager). Det er derimot ikke tiden mellom din siste mens og neste eggløsning. Dermed kan du bare bruke denne metoden hvis du har helt regelmessig menstruasjon.

Å beregne eggløsning

Hvor godt metoden «sikre perioder» beskytter mot graviditet avhenger altså fullt og helt av om du greier å beregne tidspunktet for eggløsning eller ikke. Det finnes fire måter som kan hjelpe deg til å gjøre dette. Det er likevel viktig at du er klar over usikkerheten som ligger i dette.

1. Kalendermetoden

Du registrerer menstruasjonssyklusen din i 6-12 måneder. Ut fra dette går det an å beregne den tidligste og den seneste dagen du kan være befruktningsdyktig. Etter at all registreringen er gjort finner du frem til den korteste av menstruasjonssyklusene dine. Hvis du trekker 19 dager fra denne finner du din første befruktningsdyktige dag. For å finne den siste dagen du er befruktningsdyktig på, trekker du fra 11 dager av din lengste menstruasjonssyklus. La oss si at din korteste syklus var på 24 dager, og din lengste på 33, vil du være befruktningsdyktig mellom dag 5 (24-19) og dag 22 (33-11) av menstruasjonssyklusen din. (Dag 1 er den første dagen du i menstruasjonen din). Hvis du vil unngå å bli gravid må du ikke ha samleie i disse dagene.

2. Cervixslimmetoden

Sekretet (utfloden) i skjeden forandrer seg gjennom menstruasjonssyklus. Den mest markerte endringen kan du se noen dager før eggløsning. Da er sekretet tyntflytende og glassklart. Hvis du lærer å gjenkjenne disse forandringene kan du beregne dine "sikre dager". I praksis vil dette si at du må unngå samleie på de "våte" dagene, fra noen dager etter mens og til tre dager etter eggløsning.

3. Temperaturmetoden

Temperaturen i kroppen din øker med ca. 0,5 grader ved eggløsning. Den holder seg på det samme nivå helt til neste menstruasjon. Hvis du måler temperaturen din hver dag, kan du registrere denne forandringen. For å unngå å bli gravid må du ikke ha samleie før det har gått tre dager etter temperaturstigningen.

4. Kombinasjonsmetoden

Hvis du kombineerer kalender-, cervixslim- og temperaturmetoden, er dette mer sikkert enn om du bruker bare en av metodene.

5. Hormonmålingsmetoden

Urinen inneholder varierende mengder av østrogen og «eggløsningshormonet» LH, alt etter hvor i menstruasjonssyklusen du befinner deg. Det finnes utstyr (blant annet Persona og Clairplan) som du kan kjøpe på apoteket for å måle disse hormonene, for på den måten å finne ut når du har eggløsning og når du har "sikre" perioder. Om lag 10-20 av 100 kvinner som bruker denne metoden vil bli gravide i løpet av et år.

Hvis du registrer alle forandringene som skjer med kroppen din i løpet av menstruasjonssyklusen kan du kanskje greie å gjenkjenne symptomene på eggløsning. Hvor sikre de "sikre periodene" egentlig er varierer altså veldig fra kvinne til kvinne. Det antall dager du må avstå fra samleie i løpet av en menstruasjonssyklus avhenger av den metoden du bruker for å beregne eggløsning.

Kilder:

Oppdatert av: Elisabeth Lofthus, sykepleier, 18.06.2019
Oppdatert av: Cecilie Arentz-Hansen, lege. 25.02.2019.
Kilder: -Bergsjø P, Maltau JM, Molne K, Nesheim BI. Obstetrikk og gynekologi. Kapittel 30 Prevensjon. Gyldendal Akademisk, 2004

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer