Prevensjonsmidler beskytter i hovedsak mot uønsket graviditet. Det er bare kondom som beskytter mot både graviditet og kjønnssykdommer.
13 prevensjonsmidler
Det finnes i dag totalt 13 typer prevensjonsmidler:
- P-piller/Kombinasjonspiller (250 000 brukere i 2015)
- P-plaster
- P-ring
- P-sprøyte
- P-stav
- Hormonspiral
- Kobberspiral
- Kondom
- Minipille (90 000 brukere i 2015)
- Nødprevensjon
- Pessar (Nesten ikke brukt, ifølge Legemiddelverket)
- Gestagenpille
- Naturmetoder (ikke anbefalt, ukjent antall brukere)
– Det ene prevensjonsmiddelet er ikke dårligere enn det andre totalt sett. Men det er fint at de kan dekke forskjellige behov. Hormonellprevensjon er ikke en erstatning for kondomet, men gir en trygghet hvis det skulle skjære seg, sier Aarvold.
Angrepiller
Nødprevensjon blir ofte kalt for «angrepille» og bør brukes kort tid etter ubeskyttet samleie. Angrepiller er ingen langsiktig prevensjonsmetode, og skal kun brukes hvis du har hatt samleie uten prevensjon eller der annen prevensjon har sviktet.
Sterilisering
I tillegg er sterilisering et alternativ. Les mer:
– Det er viktig at jentene får informasjon om alle type prevensjonsmidler med positive og negative sider, slik at de selv kan gjøre et valg. Mange vil ha det samme som venninnen sin, men vi kan ikke garantere at det vil oppleves likt. Vi er så individuelle, sier Trine Aarvold, lege ved Sex og Samfunn.
Det er viktig å være innstilt på at det er fordeler og ulemper med alle prevensjonsmidler.
– Vi ser at det er en trend at alt skal være veldig naturlig, for eksempel at prevensjon med hormoner endrer deg. Det er få som opplever slike bivirkninger. Men man må huske å veie ting opp mot hverandre. For noen er det bedre med litt humørsvingninger, enn å gå rundt med konstant angst for at man er gravid, påpeker hun.
Anbefaler langtidsvirkende prevensjon
Sex og Samfunn anbefaler kobberspiral, hormonspiral eller p-stav for best beskyttelse mot graviditet. Det gjør også Statens Legemiddelverk.
– Vi tilråder mer bruk av langtidsvirkende prevensjon, som har mye bedre prevensjonssikkerhet enn p-piller og minipiller. Det har vært en kraftig økning i bruken av spiral er og p-staver de siste årene, også hos unge kvinner, opplyser Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket
P-piller/kombinasjonspiller er likevel det mest populære av alle prevensjonsmidlene i Norge. – Litt av grunnen til det er at unge kvinner får opplæring om p-piller på skolen. For mange er p-piller synonymt med prevensjon. Mange jenter ber om det fordi de ikke har hørt om noe annet prevensjonsmiddel, opplyser Aarvold.
Anbefaler ikke kondom som eneste prevensjonsmiddel
Kondom bør du alltid bruke hvis du har en ny seksualpartner, siden det er det eneste prevensjonsmiddelet som beskytter mot kjønnssykdommer.
– Men kondom gir dårlig beskyttelse mot graviditet alene, for her er det størst brukerfeil, forklarer Aarvold.
Du skal huske å ha det med, det skal være tilgjengelig, du må tørre å ta det frem, bruke det riktig og ha det på deg under hele samleiet. – Hvis du velger kondom som eneste prevensjonsmiddel, anbefaler vi at du kjøper inn nødprevensjon, i tilfelle det skulle skjære seg, sier Sex og Samfunn-legen.
LES OGSÅ: Angrepille (nødprevensjon)
Hormon- eller kobberspiral?
– Spiral er en prevensjonsmetode mange er godt fornøyd med. Det inneholder ingen østrogen, gir ingen farlige bivirkninge, som hjerneslag, blodpropp og brystkreft, sier Aarvold.
– Hvem bør bruke kobberspiral, hvem bør bruke hormonspiral?
– Vi anbefaler hormonspiral som første valg for den som vil bruke spiral. Det er fordi de gir gjerne mindre blødninger og er noe sikrere enn kobberspiral. Spiral kan brukes av alle kvinner, også av dem som ikke har født, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket.
Det er flere grunner til hvorfor spiral er foretrukket:
- Spiral er langtidsvirkende
- Du slipper å huske på prevensjon mer enn hvert femte år (for minispiralen Jaydess er det 3 år)
- Ingen brukerfeil (helsepersonell må sette det inn og fjerne det)
- Hormonspiral og kobberspiral kan gi blødninger i starten, men for de fleste vil det gå seg til
- For hormonspiralen er det vanlig med blødninger i starten, men mange mister blødningene helt
- Kobberspiral inneholder ingen hormoner, og gir regelmessige, vanlige menstruasjoner
- Noen får større menssmerter og kraftigere eller lengre blødninger av kobberspiral
Spiral passer til deg som ....
- Både hormon- og kobberspiral kan brukes hos de aller fleste kvinner, også de som aldri har født.
- Hvis du ikke liker tanken på at det er hormoner i prevensjonsmiddelet, kan kobberspiral være en fin løsning.
- Hvis du vet at du ikke vil takle mellomblødninger eller større mensblødninger, kan hormonspiral være et greit alternativ.
- Hvis ikke bivirkningene går over etter tre måneder, eller du ikke er fornøyd, kan du ta ut spiralen når som helst hos helsepersonell.
- Spiral er et genialt prevensjonsmiddel for deg som ikke husker å ta p-piller
- Kobberspiral kan også brukes som nødprevensjon etter ubeskyttet samleie
– Spiralen har eksplodert i popularitet blant de unge, og vi er veldig glad for det, sier Aarvold.
Annonse:
Hva er P-stav?
– P-stav er et veldig fint prevensjonsmiddel. Den ser ut som en liten fyrstikk. Staven settes inn like under huden i overarmen, slik at den kan kjennes, men den vil ikke synes. Man får bedøvelse og innsettingen er nesten helt smertefri. Det er akkurat som å sette en nål inn i huden, forklarer Aarvold.
- P-stav er et prevensjonsmiddel som kun inneholder hormonet gestagen
- Det er en myk plastpinne, 4 cm langt og 2 mm i diameter
- Kan virke i tre år, men kan fjernes før
- De fleste som bruker p-stav, vil enten miste blødningene helt eller beholde en tilnærmet normal syklus
- Noen har småblødninger eller langvarige blødninger (1/3 får plagsomme blødninger, 1/3 har lite og regelmessige blødninger og 1/3 får ingen blødninger)
En av grunnene til at p-stav er mindre kjent blant folk er fordi mange fastleger og helsesøstre lenge har kvidd seg for å sette den inn. – Helsedirektoratet jobber nå for å gi dem opplæring i både innsetting og fjerning, forteller Aarvold.
P-piller/kombinasjonspiller
Kombinasjonspiller (p-piller som inneholder to hormoner) er gynekologenes og Legemiddelverkets førstevalg når det gjelder p-piller. Les Statens legemiddelverks råd til jenter som skal begynne på p-piller her. Legemiddelverket anbefaler jenter som skal begynne med p-pillen til å velge en p-pille med østrogen og levonorgestrel, fordi studier viser at slike piller gir lavest risiko for blodpropp.
– Har du fått en p-pille du trives med, er det ikke nødvendig å bytte. Fra en jente får behov for prevensjon, bør hun bruke det frem til hun ønsker å bli gravid, sier Madsen.
Det er heller ingen øvre aldersgrense for p-pille bruk, med unntak av de kvinnene som røyker. Der er grensen for bruk av kombinasjonspiller og røyking satt til 35 år. Hvis du ikke klarer å ta p-pillen regelmessig, bør du begynne med en mer langtidsvirkende type prevensjon.
Ole-Erik Iversen, som er gynekolog og professor i medisin ved Universitetet i Bergen, har fulgt p-pillens utvikling i over 25 år:
P-pillene har aldri vært så trygge som de er nå. Sikkerheten har økt.
– P-pillene er tryggere enn noensinne og vi vet hvem p-pillene er utrygge for, sier Iversen.
LES OGSÅ: Medisiner som kan redusere effekten av p-piller
P-ring - hva er det?
P-ring er også et kombinasjonspreparat et hormonelt prevensjon med både østrogen og gestagen. Det er en myk gummiring som klemmes sammen og føres inn i skjeden av jenta selv. – Litt som å sette inn en tampong, påpeker Aarvold.
Å bruke p-ring er litt som å gå på p-piller eller p-plaster. Du må ha ringen i skjeden i tre uker, så velger du om du vil ha en ukes pause eller om du vil begynne rett på neste p-ring. – Med alle kombinasjonspreparatene har du god kontroll over når du har mensen. Du kan velge å hoppe over blødninger. En vanlig brukerfeil med p-ringen er å glemme å ta den ut eller sette inn en ny, sier Aarvold.
Hvis du er plaget av underlivssopp eller bakteriell vaginose kan p-ringen gjøre dette vanskeligere å behandle, ifølge Sex og Samfunn.
LEGEN SVARER: –P-plasteret løsner litt
P-plaster - må skiftes hver uke
P-plaster inneholder hormonene østrogen og gestagen og bør skiftes hver uke. Det er 4,5 x 4,5 cm stort.
I likhet med p-ring og p-piller kan du hoppe over blødninger ved å droppe de plasterfrie ukene. Til slutt får du blødning og kan da ta en pause på 4-7 dager, for så å begynne på nytt med neste tre plaster. Glemmer du å bytte p-plaster, er det fare for å bli uønsket gravid. De fleste kvinner kan bruke p-plaster, men noen anbefales å unngå prevensjonsmidler med østrogen på grunn av en liten forhøyet risiko for farlige bivirkninger.
Legemiddelverket mener at p-plaster ikke bør være førstevalg når det gjelder anbefaling av prevensjonsmidler, siden risikoen for blodpropp er høyere enn for levonorgestrelbaserte p-piller.
LES OGSÅ: Valg av prevensjon: Når du nærmer deg overgangsalder
Minipiller- sjelden anbefalt
Minipiller inneholder kun hormonet gestagen og kan brukes av de fleste kvinner. Den åpenbare ulempen er at du må huske å ta minipillen hver eneste dag til samme tidspunkt.
– Det er ingen slingringsmonn på å glemme en minipille. Du har bare tre timer på deg, så det er sjelden at vi anbefaler det, sier Aarvold.
Gestagenpiller
– Gestagen p-pillen Cerazette er også et førstevalg. Den har man mye bedre sikkerhet på og virker som en p-pille, bare at man ikke har pillerfrie uker eller pauser med blødninger, sier Aarvold.
Pillen inneholder ikke østrogen og har ingen farlige bivirkninger. – Mange blander denne med minipillen, men det er et helt annet prevensjonsmiddel. Som alle andre prevnesjonsmidler med bare hormonet gestagen kan man får lite blødninger, ingen eller mye blødninger. Man kan ikke kontrollere blødningene slik som ved kombinasjonspreparatene som har østrogen, påpeker Aarvold.
LES OGSÅ: Dette skjer med kroppen din når du tar en abortpille
Mindre vanlig med p-sprøyte
Det er stadig færre som velger p-sprøyte som prevensjonsmiddel. Sprøyten, som inneholder gestagen, må settes før det har gått 12 uker.
– Sprøyten må settes av helsepersonell hver tredje måned. Skulle man få bivirkninger av den, så kan man ikke bare ta det bort slik som ved annen prevensjon. Da må du vente til virkningen er ute av kroppen, forklarer Aarvold.
P-sprøyte blir ikke anbefalt til kvinner som vurderer snart å få barn. – Det er fordi man ser at det kan gå opp til 1,5 år til eggløsningen kommer i gang. Hos noen kan derimot eggløsningen komme kjapt igjen, opplyser Aarvold.
P-sprøyte kan gi lavere benmasse under behandling og rammer særlig kvinner under 20 år. Benmassen synes å innhente seg etter avsluttet behandling, ifølge Legemiddelverket.
LES OGSÅ: Ufrivillig barnløshet
P-sprøyte kan brukes av de fleste kvinner og har ingen farlige bivirkninger. Det er ingen som kan oppdage at du bruker p-sprøyte, hvis det er viktig for deg, ifølge Prevensjonsguiden.
Angrepiller - kun når nødvendig
Nødprevensjon blir ofte kalt for «angrepille» og bør brukes kort tid etter ubeskyttet samleie. Angrepiller er ingen langsiktig prevensjonsmetode, og skal kun brukes hvis du har hatt samleie uten prevensjon eller der annen prevensjon har sviktet.
– Jo tidligere kvinnen tar nødprevensjon, jo bedre virker den. Begge pillene bør tas så fort som mulig og best innen 12 timer - hvis mulig, opplyser Steinar Madsen i Legemiddelverket.
Disse bør ikke bruke nødprevensjon:
- Pasienter med risiko for ektopisk svangerskap (svangerskap utenfor livmoren)
- Pasienter som tidligere har hatt egglederbetennelse eller ektopisk svangerskap
- Ulipristalacetat skal ikke brukes ved mistenkt svangerskap
- Ulipristalacetat skal unngås hos pasienter med alvorlig astma og alvorlig leversykdom
- Levonorgestrel skal ikke brukes hos pasienter med alvorlig leversykdom
– Man skal ikke ta fler enn 1 ullipristalacetat per syklus, og man skal heller ikke bruke hormonell prevensjon før fem dager etter at man har tatt ulipristalacetat, fordi det svekker virkningen av nødprevensjonen, påpeker Aarvold ved Sex og Samfunn.
Har du nettopp født, men ønsker prevensjon?
Hvis du ønsker å amme ditt nyfødte barn, anbefales det ikke at du starter på et kombinasjonspreparat før det har gått seks uker.
– Du kan ikke gå på østrogenpreparat hvis du ammer. Da må du vente seks uker før du eventuelt begynner på gestagenpiller. Ønsker du østrogenpreparat kan du begynne seks måneder etter fødsel, da det kan nedsette melkeproduksjonen, sier Aarvold.
Hvis du ikke ønsker å amme er det mulig å begynne med gestagenpreparater med en gang. Ønsker du å sette inn en spiral, må du vente seks uker etter fødsel. Men det kommer også an på hvordan fødselen din var. – Livmoren er mye tynnere etter fødsel, så leger er redd for at spiralen skal stikke hull, forteller legen.
En kobberspiral kan settes inn 48 timer etter fødsel. – Langtidsvirkende prevensjon er kjempefint for småbarnsmødre. Det er få nybakte mødre som får anbefalt p-piller, sier Aarvold.
Revisjoner:
Revisjon 21.11.2018 av Elisabeth Lofthus, sykepleier.
Publisert første gang 23.01.2017 av journalist Silje Ulveseth