P-sprøyte

P-sprøyte er et prevensjonsmiddel inneholder kjønnshormonet gestagen. Hormonet hindrer eggløsning.

P-SPRØYTE: Sprøyten settes av helsepersonell i skulder- eller rumpemuskelen hver 12. uke. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
P-SPRØYTE: Sprøyten settes av helsepersonell i skulder- eller rumpemuskelen hver 12. uke. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

P-sprøyten inneholder det kvinnelige kjønnshormonet gestagen. Det påvirker eggstokkene, slik at eggcellene ikke modnes. Når det ikke finnes noen moden eggcelle, skjer det heller ingen eggløsning. Ingen eggløsning - ingen graviditet. I tillegg påvirker gestagenet slimet i skjeden, slik at det blir tykkere og seigere. Det gjør at det er vanskeligere for sædcellene å svømme igjennom. Dessuten gjør det livmorslimhinnen tørr og tynn. Dette gjør det ikke særlig attraktivt for en eventuelt befruktet eggcelle å slå seg til der. Slimhinnen er nemlig nødt til å være tykk og næringsrik for at cellen skal kunne vokse og utvikle seg til et foster. Til sammen gjør alt dette p-sprøyten til et meget sikkert prevensjonsmiddel.

P-sprøyten har en del bivirkninger (se nedenfor), blant annet kan den øke risiko for å utvikle ostoporose (beinskjørhet) senere i livet. Den bør ikke brukes mer enn i 2 år. Personer som er disponert for ostoporose bør bruke annen prevensjon.

P-sprøyten beskytter ikke mot kjønnssykdommer. Det er det bare kondom som gjør.

LES OGSÅ: Alt om p-piller

Hvordan brukes p-sprøyten

Du må ta en p-sprøyte hver tredje måned. Den første sprøyten kan settes når som helst hvis du er sikker på at du ikke er gravid. Det enkleste er å starte mens du har menstruasjon: Da er du ikke gravid, og du har beskyttelse fra første dag. Starter du utenom menstruasjon, er du sikker etter 8 dager. Hvis du begynner på p-sprøyten etter fødsel, bør det gå 4-6 uker før du begynner. Det skyldes at melkeproduksjonen og ammingen skal være godt innarbeidet først. Du har sikker beskyttelse etter 14 dager. P-sprøyten settes i rumpemuskelen av en lege, sykepleier eller annet helsepersonell.

Fordeler

  • Sikkerhet. P-sprøyten er veldig sikker mot uønsket graviditet. Av 100 kvinner som bruker p-sprøyte gjennom et helt år, blir bare 0-1 gravide.
  • Lite å huske på. Hvis du vet at du ikke klarer å huske på å ta p-piller eller minipiller, sette på p-plaster eller bruke p-ring, er det mulig at p-sprøyten er et alternativ.

Ulemper

  • Osteoporose (beinskjørhet). Det er mulig at du vil ha en økt risiko for å få beinskjørhet senere i livet. Østrogen-nivået i kroppen undertrykkes med p-sprøyten, og det er derfor ikke så ulogisk å tenke seg at skjelettets vekst kan påvirkes. Flere studier viser at beintettheten hos jenter som bruker p-sprøyte er lavere enn for kontrollgruppene. Det er holdepunkter for at jenter i puberteten får en varig disposisjon for beinskjørhet ved bruk av p-sprøyte, og den er derfor ikke førstevalg som prevensjonsmiddel hos tenåringsjenter. P-sprøyten bør heller ikke brukes i mer enn 2 år, og den bør ikke brukes av kvinner som er disponert for å få osteoporose.
  • Uregelmessige blødninger. Det første halve året du bruker p-sprøyte, vil du merke at blødningene dine blir mer uregelmessige. Etter et år kan menstruasjonen ha opphørt helt. Hvis du fortsetter å ha uregelmessige blødninger, kan du snakke med legen din om dette. Kan hende vil det være en løsning å gi sprøytene med litt kortere mellomrom, eller å bruke vanlig p-pille i tillegg i et par uker.
  • Andre bivirkninger. Det kan hende at du opplever uønskede endringer i kroppen din etter at du begynner på p-sprøyten. Noen synes å merke at de får kviser, går opp i vekt, får brystsmerter eller mindre sexlyst. P-sprøyte er også vist å redusere HDL kolesterol, som er det gode kolesterolet.
  • Befruktningsdyktighet. Etter at du har sluttet å bruke p-sprøyten, kan det ta mellom ½ til 1 ½ år til du får regelmessig mens igjen. I gjennomsnitt tar det 10 måneder før du er befruktningsdyktig (alt fra 4 til 31 måneder er beskrevet). Den gir ikke nedsatt evne til å få barn på sikt.
  • Tre måneders bindingstid. Hvis du, mot formodning, skulle få store plager av å bruke p-sprøyten, kan du ikke slutte på dagen. P-sprøytens virkninger varer i tre måneder.
  • Noen svært få opplever en stor vektøkning. Dersom man går mye opp i vekt etter å ha begynt med p-sprøyte, bør man ta kontakt med lege.

LES OGSÅ: Alt om P-stav

Hvem passer p-sprøyte for?

P-sprøyten er mest aktuell for deg som ikke klarer å følge opp andre prevensjonsmetoder. Den skal ikke brukes av de med høyt blodtrykk eller risiko for hjerte- og karsykdom. Du vil derfor bli spurt om røykevaner og om det er noen i familien din som har hatt hjerteinfarkt, hjerneslag eller blodpropp.

Annonse:

Å anskaffe seg p-sprøyte

Du må bestille time hos legen din for å diskutere muligheten for å bruke p-sprøyte.

Det er også mulig å få resept på p-sprøyte på Helsestasjon for ungdom (av helsesøster eller jordmor), men helsesøster/jordmor må konsultere lege før forskrivning.

LES OGSÅ:
- Hormonspiral har mange fordeler
- Kobberspiral
- Minipiller

Skrevet av: Heidi Lindland, stud.med. S
Revisjon og utvidelse: 29.11.16 av Katharina Eimid, lege. Kilde for oppdatering: Norsk legemiddelhåndbok
Oppdatering 21.09.2018: Elisabeth Lofthus, sykepleier


Kilder:
-Produktomtale av Depo-Provera. Felleskatalogen.
- Edgardh K. P-spruta Depo-Provera, skelettpåverkan och tonårsflickor. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 2909-11
- Statens legemiddelverk. Depo-Provera og påvirkning av beinmineraltetthet - oppdatert preparatomtale.
- Helse- og omsorgsdepartementet. Forebygging av uønsket svangerskap og abort blant tenåringer. Rundsskriv l-1/2006


Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer