P-plaster

Det finnes røykeplaster, morfinplaster og østrogenplaster. Det finnes også et prevensjons-plaster.

PLASTER SOM PREVENSJON: P-plaster er et hormonelt prevensjonsmiddel. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
PLASTER SOM PREVENSJON: P-plaster er et hormonelt prevensjonsmiddel. Foto: NTB Scanpix/ShutterstockVis mer

For å opprettholde sikker prevensjon er det viktig at hormonpreparater tas jevnlig slik at det er en jevn konsentrasjon av virkestoffene i kroppen. I verste fall kan slurving med pillene føre til uønsket graviditet. P-plasteret kan kanskje hjelpe deg som vil slippe å tenke på pillen hver dag?

Sikkert og enkelt

P-plasteret (Evra) har like god sikkerhet som p-piller hvis det brukes korrekt, med en Pearl Index på 0.6. Pearl Index er et mål på antall graviditeter pr 100 kvinneår - altså; hvis 100 kvinner bruker middelet i 1 år vil 0.6 av disse bli gravide, statistisk sett. Dette er jevngodt med P-piller og P-sprøyte.

Plasteret skiftes kun en gang i uken, og glemmer du å skifte plaster er det såpass mye virkestoff i det at det gir beskyttelse i to dager ekstra likevel. Du bruker plaster i 3 uker og så er den 4. uken plasterfri. Plasteret gir en jevn konsentrasjon i blodet av hormoner, men gir ingen vektøkning og er gunstig for dem som er plaget med kviser.

P-plaster inneholder hormonene østrogen og gestagen og bør skiftes hver uke. Det er 4,5 x 4,5 cm stort.

Ikke blant prevensjonsmetodene Legemiddelverket anbefaler til nye brukere

Selv om P-plasteret oppgi å ha god Pearl Index, så er Legemiddelverkets anbefaling for kvinner som skal begynne med hormonell prevensjon, at de starter med et av prevensjonsmidlene nevnt nedenfor:

  • Langtidsvirkende prevensjon (p-stav eller hormonspiral)
  • Minipille uten østrogen
  • P-piller med østrogen og levonorgestrel

P-plaster og vaginalring er ikke blant de som oppgis. Likevel skriver Legemiddelverket anbefaler at det finnes mange flere prevensjonsmidler som også er trygge å bruke. Kvinner som er fornøyd med prevensjonsmidlet de har brukt bør fortsette med det, selv om det ikke er nevnt ovenfor.

Fire steder du kan plassere det

Plasteret er tynt og mykt og sitter godt fast i huden, produsenten lover at det skal sitte under alle forhold, både dusjing, bading, badstu og trening. Det kan plasseres på setet, magen, øvre del av rygg/brystkasse (men aldri på selve brystet) eller på utsiden av overarmene, og alle plasseringer er like sikre. Hormonene i plasteret absorberes jevnt via huden og går over i sirkulasjonen på denne måten. Det er også en fordel at hormonene ikke går via leveren når de suges opp fra huden i stedet for gjennom tarmen. Det første plasteret settes på den første dagen i menstruasjonen. Du kan også starte en annen dag, men da har du ikke full beskyttelse den første uken og bør unngå sex eller bruke kondom i tillegg. Det gjelder kun den første syklusen.

Du kan snakke med legen din om dette er et fornuftig prevensjonsmiddel for deg hvis du er i tvil. Ved skifte fra "minipillen" eller andre prevensjonsmiddel som bare inneholder progestagener (implantater, injeksjoner) må lege konsulteres.

Bivirkninger

Som ved andre hormonpreprater er det potensielle bivirkninger. Det viktigste er å avklare på forhånd om det er økt risiko for blodpropp hos deg, er det arvelige blodproppsykdommer i familien bør du og legen din vurdere nøye om dette er riktig prevensjon for deg. Noen bivirkninger som ble rapportert under utprøving av medikamentet var hodepine, brystsymptomer, kvalme og hudreaksjoner. Andre reaksjoner var enten sjeldne eller ikke sikkert relatert til plasterbruken.

P-plaster (Evra) kom til Norge i 2003. Foreløpig foreligger det få kunnskaper om sjeldne, alvorlige bivirkninger (blodpropp, brystkreft). Innholdstoffene likner på dem i p-piller, og fordeler og ulemper kan best sammenliknes med p-pillenes. Det har vært diskutert om p-plaster fører til høyere østrogeninnhold i blodet enn det p-pillebrukere får, men dette er ennå usikkert.

Kilder:

Revisjon 21.11.2018 av Alf Kristoffer Ødegaard, lege.
Oppdatert av: Cecilie Arentz-Hansen, lege
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert av Roar Pedersen, 30.01.2004. Opprinnelige kilder:
-Produktinformasjon fra produsenten.
-Felleskatalogen.no
-Statens Legemiddelverk.