Minipiller

Mens p-pillene inneholder begge de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og gestagen, inneholder minipiller kun et gestagen.

FORDEL OG ULEMPER MED MINIPILLER: Fordelen er at de inneholder mindre hormoner enn p-piller, og har mindre risiko for blodpropp. Ulempen er at du må ta tabletten på omtrent samme tid hver dag , hvis ikke kan du bli gravid. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
FORDEL OG ULEMPER MED MINIPILLER: Fordelen er at de inneholder mindre hormoner enn p-piller, og har mindre risiko for blodpropp. Ulempen er at du må ta tabletten på omtrent samme tid hver dag , hvis ikke kan du bli gravid. Foto: NTB Scanpix/ShutterstockVis mer

Minipillen inneholder kun et gestagen, mens p-piller inneholder både østrogen og gestagen.

Minipillen er derfor et østrogenfritt prevensjonsalternativ. Derfor kan minipillen brukes når du ammer, og den kan brukes av deg som ikke bør ta østrogen. Minipillen øker ikke risikoen for blodpropp, slik p-piller kan gjøre. Østrogen og progesteron er kvinnelige kjønnshormoner. Gestagen er en kunstig form for progesteron.

Les også: Hormonspiral

To typer minipiller

Det som omtales som minipillen, er Conludag. Den inneholder gestagenet Noretisteron. Det finnes også to andre typer piller som inneholder kun gestagen og ikke østrogen, disse heter Cerazette og Desogestrel og inneholder begge gestagenet Desogestrel. Effekten til minipillen er å gjøre slimet i livmorhalsen ugjennomtrengelig for sædceller. I tillegg vil Cerazette og Conludag hindre eggløsning. Dette bedrer sikkerheten mot graviditet ytterligere. Cerazette og Conludag har like god beskyttelse mot graviditet som østrogenholdige p-piller, dersom tatt riktig. Minipillen Conludag har litt dårligere beskyttelse mot graviditet enn p-pillen og Cerazette/Desogestrel.

BESKYTTER IKKE MOT SEKSUELT OVERFØRBARE SYKDOMMER: Minipiller beskytter bare mot graviditet. Benytt kondom for beskyttelse mot kjønnssykdommer. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
BESKYTTER IKKE MOT SEKSUELT OVERFØRBARE SYKDOMMER: Minipiller beskytter bare mot graviditet. Benytt kondom for beskyttelse mot kjønnssykdommer. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hvordan brukes minipiller?

Du tar en pille regelmessig hver dag. Det er ikke opphold mellom brettene. Dersom man starter første dag i syklus, er det beskyttelse fra første dag, dersom det ikke startes første dag i syklus, er man ikke beskyttet mot graviditet før etter syv dager. Dette gjelder for både Conludag og Cerazette/Desogestrel.

Dette bør du gjøre hvis du glemmer en pille.

Dersom man tar Conludag mer enn 3 timer senere enn man pleier, bør man bruke en annen prevensjon, f.eks kondom, de neste 7 dagene, i tillegg til Conludag. For Cerazette /Desogestrel er det slik at dersom man tar pillen mer enn 12 timer senere enn man pleier, bør man bruke annen prevensjon de neste 7 dagene, i tillegg til minipillen man bruker. Dersom man glemmer en pille, skal denne tas så snart som mulig og neste pille skal tas til vanlig tid. De samme forholdsregler gjelder ved diaré og/eller oppkast.

Å miste menstruasjonen kan være en bivirkning av prevensjon som kun inneholder gestagen, men det kan også forekomme grunnet graviditet. Det anbefales derfor at man tar en graviditetstest dersom menstruasjon opphører. Dersom den er negativ, trenger man ikke gjenta, med mindre man har mistanke om graviditet.

LES OGSÅ: Alt om P-stav

Hvem passer minipiller for?

Svært mange kvinner kan bruke Conludag, Cerazette og Desogestrel og disse kan være aktuelle for flere som ikke kan bruke p-piller. Hvis du er nybakt mamma, kan du begynne å bruke de allerede 6 uker etter fødselen.

Disse bør ikke bruke minipiller

Hvis du tilhører noen av gruppene nedenfor, vil kanskje et annet prevensjonsmiddel passe bedre for deg. Det gjelder hvis du har:

Hvis du har diabetes, bør du huske å nevne dette for legen din. Kan hende vil et annet prevensjonsmiddel være bedre for deg. Det samme gjelder hvis du går på antibiotika, eller bruker medisin mot epilepsi, sopp eller tuberkulose.

Bivirkninger

Den vanligste bivirkningen er uregelmessige blødninger. Dette blir ofte bedre etter at du har brukt minipillen en stund. Andre bivirkninger er kvalme, akne, ømme bryster, hodepine, endringer (ofte forbigående) i seksuell lyst, ufarlige cyster på eggstokker, samt at dersom man blir gravid, er risikoen for at det er en graviditet utenfor livmoren noe større. Dette er dog en samlet sett svært lav risiko. I felleskatalogen.no listes også opp flere bivirkniger.

Hvis du skulle bli veldig plaget, bør du kontakte legen din. Da kan dere snakke sammen, og finne ut om det er bedre for deg å bytte til et annet prevensjonsmiddel.

LES OGSÅ: Kobberspiral

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Brynjulf Barexstein

Brynjulf Barexstein

ALLMENNLEGE

Send inn spørsmål

Sikkerhet

Dersom tatt riktig vil conludag gi en pearl indeks på 0,3-4, som er høyere enn for p-pillen. Cerazette og desogestrel gir bedre beskyttelse, og like god som p-pillen av kombinasjonstypen med en pearl indeks på 0,2-3. Dette forutsetter også at man tar pillen etter anvisning. Pearl indeks er et mål på prevensjonseffekten og kan oppgis som verdi for alle prevensjonsmetodene. Den er definert som det antall svangerskap som oppstår i løpet av 12 måneder blant 100 kvinner som bruker metoden. Jo lavere verdi, dess sikrere prevensjonsmiddel.

Husk at minipiller ikke beskytter deg mot seksuelt overførbare sykdommer. Det eneste prevensjonsmidlet som kan stoppe kjønnsykdommer som klamydia, herpes, kjønnsvorter og hiv, er kondomet.

LES OGSÅ: Her kan du bestille gratis kondomer på nett

Å anskaffe seg Conludag / Cerazette/ Desogestrel

Du kan ringe legen din og avtale en time. Under konsultasjonen vil legen stille deg noen spørsmål om helsen din og fortelle deg litt om bruk, virkninger og bivirkninger.

Underlivsundersøkelse er ikke nødvendig for å få Conludag, Cerazette eller Desogestrel, men anbefales generelt hvis du har plager fra underlivet, hvis du kan være smittet med en seksuelt overførbar sykdom eller hvis det er på tide å ta en celleprøve fra livmorhalsen (tas hvert 3. år for deg mellom 25 og 70 år).

Første gang skrevet av lege, Cecilie Arentz-Hansen, Fredag 21. april 2006. Artikkelen er en oppdatert og nyskrevet versjon av en tidligere artikkel av stud. med. Heidi Lindland. Artikkelen ble oppdatert i sin helhet av lege Katharina Eimind, 01.12.2016.

Kilder:

Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet 21.04.2004 av Cecilie Arentz-Hansen, lege. Kilder: Produktbeskrivelser i Felleskatalogen -Bergsjø P, Maltau JM, Molne K, Nesheim BI. Obstetrikk og gynekologi. Kapittel 30 Prevensjon. Gyldendal Akademisk, 2004 -Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L3.11.2.1 Perorale gestagener.
Revisjon av Elisabeth Lofthus, sykepleier, 06.11.2018. Kilder ved oppdatering: Norsk legemiddelhåndbok 2016