Angrepille (nødprevensjon)

Jo tidligere nødprevensjonen inntas, jo bedre er beskyttelsen mot uønsket graviditet.

SAMME HVILKEN TYPE DU VELGER: Alle typer nødprevensjon kan anbefales, ifølge Legemiddelverket. Du må bare passe på å ta pillen så tidlig som mulig for best mulig effekt.  Foto: Illustrasjonsfoto: DPA/NTB Scanpix
SAMME HVILKEN TYPE DU VELGER: Alle typer nødprevensjon kan anbefales, ifølge Legemiddelverket. Du må bare passe på å ta pillen så tidlig som mulig for best mulig effekt. Foto: Illustrasjonsfoto: DPA/NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Nødprevensjon blir ofte kalt for «angrepille» og bør brukes kort tid etter ubeskyttet samleie. Pillen virker ved at eggløsningen hemmes eller utsettes slik at at befruktning unngås, ifølge Helsedirektoratet.

I Norge finnes det i dag to typer angrepiller:

  • Norlevo® (levonorgestrel) - Engangsdosen på 1,5 mg skal brukes så raskt som mulig etter ubeskyttet samleie eller prevensjonssvikt og ikke senere enn 72 timer .
  • Ellaone® (ulipristalacetat) - Behandlingen består av én tablett som skal tas peroralt så raskt som mulig, men ikke senere enn 120 timer (5 dager) etter ubeskyttet samleie eller prevensjonssvikt. Tabletten kan tas med eller uten mat.

Tiden avgjør hvilken angrepille du bør ta

Innen 72 timer etter ubeskyttet samleie eller prevensjonssvikt kan både levonorgestrel (Norlevo) og ulipristalacetat (EllaOne) anvendes. Etter mer enn 72 timer, men innen 120 timer anbefales bruk av ulipristalacetat, ifølge Lillian Reiter, farmasøyt med Ph.D. ved RELIS Sør-Øst:

- Det er vanskelig å gå ut med en anbefaling for tidsrommet frem til 72 timer etter ubeskyttet samleie. Ulipristalacetat har kanskje noe bedre effekt, spesielt i tidsrommet rundt eggløsningen, men man har bedre dokumentasjon på bruk av levonorgestrel spesielt med tanke på bivirkninger og eventuelle langtidsbivirkninger, forteller hun.

Legemiddelverket kan anbefale alle typer nødprevensjon.

- Jo tidligere kvinnen tar nødprevensjon, jo bedre virker den. Begge pillene bør tas så fort som mulig og best innen 12 timer - hvis mulig, opplyser Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket.

Nedgang

Ifølge Jostein Soldal, kommunikasjonssjef i Apotekforeningen, har det vært en nedgang i salg av nødprevensjon fra apotekene på 31 prosent siden toppåret 2012. I 2019 fortsatte salget å synke, og antall solgte pakker er redusert med cirka fem prosent siden 2018. Både Norlevo og Ellaone selges også reseptfritt i matbutikker og på bensinstasjoner.

- Det ble solgt 102 000 pakninger i apotek i fjor, og trolig i underkant av 110 000 pakninger totalt, medregnet salg i butikker. EllaOne står for omkring 2/3 av pakkene. Det kan tenkes at flere foretrekker dette produktet fordi det kan virke inntil fem døgn etter samleie, mens Norlevo skal brukes innen 72 timer (3 døgn), sier Soldal.

Bedre prevensjon

LEGEMIDDELVERKET: Steinar Madsen er medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket Foto: ROND SOLBERG/VG/SCANPIX
LEGEMIDDELVERKET: Steinar Madsen er medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket Foto: ROND SOLBERG/VG/SCANPIX Vis mer

Soldal får støtte fra Madsen. Han forteller at Norlevo nesten er ute, og Ellaone har overtatt. Han bekrefter at salg av nødprevensjon generelt har sunket jevnt og trutt.

- Prisen er blitt høyere. Dette kan være en hindring for noen. Ellers kan det tyde på bedre prevensjonsbruk. I 2018 hadde vi de laveste abortallene på 40 år, sier han.

Derfor kan du bli gravid til tross for angrepille

Det er viktig å merke seg at angrepiller ikke er 100 prosent sikker.

– Nødprevensjon forhindrer ikke graviditet i alle tilfeller. Nødprevensjon virker ved å forskyve eggløsningen. Hvis eggløsningen allerede har funnet sted kan kvinnen bli gravid til tross for nødprevensjon, sier Reiter til Lommelegen.

RESEPTFRITT: Stadig færre kjøper NorLevo. Foto: Samfoto Dagsavisen/NTB Scanpix
RESEPTFRITT: Stadig færre kjøper NorLevo. Foto: Samfoto Dagsavisen/NTB Scanpix Vis mer

Eggløsningen finner sted cirka 14 dager før neste menstruasjonsblødning, men er utsatt for individuell variasjon og kan ikke eksakt forutses.

– Spermier kan overleve i cirka 5-7 dager og kan i den perioden befrukte egg. En eggcelle går til grunne etter 12-24 timer dersom den ikke blir befruktet. Det fertile vinduet strekker seg dermed fra cirka 6 dager før, til en dag etter eggløsningen, forklarer Reiter.

Er angrepiller for alle?

I 2013 ble bruken av angrepiller hos kvinner som veide over 75-80 kilo dratt i tvil. Da ble det hevdet at Norlevo (levonorgestrel) hadde liten eller ingen effekt hos overvektige.

– Det var av ulike grunner vanskelig å tro på disse resultatene – og etter en fornyet vurdering kom de Europeiske legemiddelmyndighetene til at dette sannsynligvis ikke var tilfelle. Kvinner som har høy kroppsvekt kan bruke nødprevensjon akkurat som alle andre, sier Madsen i Legemiddelverket, som viser til uttalelsen fra de Europeiske legemiddelmyndighetene fra 30. september 2014.

Disse bør ikke bruke nødprevensjon:

  • Pasienter med risiko for ektopisk svangerskap (svangerskap utenfor livmoren)
  • Pasienter som tidligere har hatt egglederbetennelse eller ektopisk svangerskap
  • Ulipristalacetat skal ikke brukes ved mistenkt svangerskap
  • Ulipristalacetat skal unngås hos pasienter med alvorlig astma og alvorlig leversykdom
  • Levonorgestrel skal ikke brukes hos pasienter med alvorlig leversykdom

Hva gjør angrepillen med kroppen?

Magesmerter og kvalme er de vanligste bivirkninger av angrepillen.

EKSPERT: Lillian Reiter erfarmasøyt med Ph.D. ved RELIS Sør-Øst Foto: Privat
EKSPERT: Lillian Reiter erfarmasøyt med Ph.D. ved RELIS Sør-Øst Foto: Privat Vis mer

– Av andre kortvarige bivirkninger er det rapportert svimmelhet, trøtthet, hodepine, ømme bryster, stemningsleieforstyrrelser og blødningsforstyrrelser. Neste menstruasjon kan komme litt tidligere eller litt senere enn forventet, forteller Reiter ved RELIS.

Angrepillene fungerer på ulike måter:

  • Nødprevensjon med levonorgestrel hemmer eller forsinker syklusbetinget LH (luteiniserende hormon)-stigning og forhindrer dermed eggløsningen. Levonorgestrel påvirker kun eggløsningsprosessen hvis det tas før stigningen i LH har startet.
  • Ulipristalacetat er en syntetisk selektiv progesteronreseptormodulator som virker gjennom høyaffinitetsbinding til den humane progesteronreseptoren. Ulipristalacetat forsinker eller forhindrer eggløsning selv etter at LH har begynt å stige. Ulipristalacetat virker primært ved å hemme eggløsningen, men det diskuteres også andre virkningsmekanismer og innvirkning på endometriet.

Kan hyppig bruk av angrepille være skadelig?

Angrepiller er ingen langsiktig prevensjonsmetode, og skal kun brukes hvis du har hatt samleie uten prevensjon eller der annen prevensjon har sviktet.

  • Bruk av ulipristalacetat anbefales ikke mer enn én gang per syklus, ifølge metodeboken fra Sex og samfunn. Dette skyldes at man ikke har studert effekt, bivirkninger eller risikoen ved hyppigere bruk enn en gang per syklus.
  • Bruk av Norlevo flere ganger i samme menstruasjonssyklus anbefales heller ikke på grunn av uønsket høy hormondose og risikoen for alvorlige syklusforstyrrelser.

– Kvinner som gjentatte ganger bruker postkoital antikonsepsjon skal anbefales langsiktig prevensjonsmetode. Det er imidlertid ikke kjent at gjentatt bruk av levonorgestrel kan gi alvorlige bivirkninger, påpeker Reiter.

RELIS påpeker at det finnes prevensjon som er mer effektiv, har bedre dokumentert sikkerhet og er mye rimeligere enn gjentatt bruk av nødprevensjon.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer