Selv om blodpropp er en sjelden bivirkning av p-piller, virker det skremmende for mange. I lys av dette hevder noen at hormonelle prevensjonsmidler ikke er bra for kroppen, og at det derfor er best å bruke noe som er naturlig.

Men er egentlig naturlig prevensjon et bra alternativ?

Det finnes en rekke ulike produkter og mange nettsteder som markedsfører disse alternative prevensjonsmidlene.

Ofte er det som sies om prevensjonsvirkningen overdrevet.

– Ofte er det som sies om prevensjonsvirkningen overdrevet, advarer Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens Legemiddelverk.

– Naturlig prevensjon er bare egnet for dem som godt kan tenke seg barn, men som vil prøve å utsette det.Naturlig prevensjon er helt uegnet for yngre kvinner fordi det er temmelig plundrete, hemmer spontan seksualitet og er alt for usikker, sier han.

LES OGSÅ: Ti myter og fakta om p-pillen

Naturlig betyr ikke bra

– Jeg tror vi bør redefinere hva som er naturlig. Fra naturens side kan kvinner bli gravid fra de er 15 år gamle, men det er ikke sikkert at kvinnen ønsker det - selv om det er et naturlig resultat av å ikke bruke prevensjon. Vi vil at kvinner skal velge selv når og om de ønsker å få barn, og vi ønsker å forbegygge uønskede svangerskap og abort, sier Trine Aarvold, lege ved Sex og Samfunn.

Naturlig betyr ikke det samme som at det er bra.

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens Legemiddelverk, er enig med Aarvold:

– Naturlig betyr ikke det samme som at det er bra, sier Madsen.

Metodene er for usikre

Statens Legemiddelverk fraråder bruk av alternative prevensjonsmidler.

– Grunnen til det er først og fremst at metodene i praktisk bruk er alt for usikre. Problemet med alle disse metodene er i tillegg at en ikke kan ha samleie flere dager hver måned, forklarer Madsen.

Det er spesielt tre naturlige prevensjonsmetoder du bør styre unna:

1. Kalendermetoden (der man beregner de fruktbare dagene på bakgrunn av menstruasjonsperiodens lengde)
2. Å se på sekretet fra skjeden (du studerer tykkelsen/konsistensen på utflod)​
3. Måling av morgentemperaturen

LES OGSÅ: Glemt p-pille? Dette skjer

Kalendermetoden - derfor anbefales det ikke

– Kalendermetoden er lite sikker og kan ikke anbefales, sier Madsen.

De fleste kvinner har nok opplevet at mensen ikke kommer den dagen man hadde forventet.

– Når du har mensen så vet du at du hadde eggløsning for 14 dager siden, men du vet ikke nøyaktig når du får din neste eggløsning, forklarer Aarvold ved Sex og Samfunn.

Perioden mellom mensen til neste eggløsning er aldri sikker.

– Hvis du ikke ønsker å bli gravid, vil vi anbefale kondom og hormonell prevensjon, eller kobberspiral. Det tryggeste er p-stav og spiral, da det er ingen brukerfeil, sier Aarvold.

LES OGSÅ: Når kan jeg slutte med prevensjon?

Se på utflodens konsistens

Like før eggløsningen forandret sekretet seg, slik at det blir tynnere og mer elastisk. Når sekretet fra livmorhalsen endrer seg, er det størst sjanse for at kvinnen blir gravid.

– Ved å teste sekretet fra skjeden kan kvinnen kjenne når endringen inntreffer, sier Madsen i Legemiddelverket.

Sekretet er vanligvis seigt, men før eggløsning blir det tynt og vannaktig.

For å finne ut om når du har eggløsning, kreves det et trent øye. Det blir anbefalt å undersøke sekretet med en finger hver morgen, slik at du kan registrere forskjellene.

Denne prevensjonsmetoden er langt ifra sikker.

– Kvinnen kan bare ha samleie i perioden fra slutten på menstruasjonen til endringen inntreffer. I tillegg bør hun ikke ha samleie mer en annen hver dag - siden sædvæsken vil påvirke sekretet i skjeden, forklarer Madsen.

LES OGSÅ: Norske kvinner venter stadig lengre før de får barn

Måling av morgentemperaturen

Måling av morgentemperaturen er en annen alternativ metode.

– Kroppstemperaturen faller litt 12-24 timer før eggløsningen og stiger igjen ved eggløsningen. Forskjellen er omtrent en halv grad. Kvinnen må måle temperaturen hver dag før hun står opp og føre liste over temperaturen. Hun kan ikke ha samleie de første 2-3 døgn etter at temperaturen faller, sier Madsen i Legemiddelverket.

Men det er store muligheter for å gjøre feil.

– For eksempel vil en forkjølelse forstyrre målingene. Det samme kan uregelmessig søvn, for eksempel skiftarbeid. Alkoholbruk kan også påvirke kroppstemperaturen, forteller Madsen.

For å gjøre disse målingene er det nødvendig med et spesielt termometer.

– Metoden er usikker, anslagene går ut på kanskje 80 prosent sikkerhet i beste fall, advarer Madsen.

– Temperaturmålere er unøyaktige

Apparatene måler når kvinnen har usikre perioder, som vil si når hun har størst fare å bli gravid.

Det har veldig mange fallgruver og er unøyaktig å bruke.

– Vi i Sex og Samfunn anbefaler ikke bruk av temperaturmålere som prevensjonsmiddel. Det har veldig mange fallgruver og er unøyaktig å bruke, sier Aarvold og forklarer:

– Eggløsning kan komme spontant blant unge kvinner, så det er vanskelig å si nøyaktig når du faktisk har eggløsning. Det kan også være vanskelig å ikke ha sex i de usikre periodene, og denne typen prevensjonsmiddel har generelt dårlig sikkerhet.

Sex og Samfunn er Norges største senter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og de synes det er viktig at kvinnen selv skal få bestemme hvilket prevensjonsmiddel hun ønsker å bruke.

– Vi pleier å si at man kan bruke disse temperaturmålerne dersom det ikke er krise at du plutselig blir gravid. Hvis du ikke ønsker å bli gravid, vil vi anbefale noen tryggere alternativer som hormonell prevensjon eller kobberspiral som beste beskyttelse mot graviditet. Kondom er også et veldig bra prevensjonsmiddel hvis brukeren er vant med å bruke dette ofte, opplyser Aarvold.

LES OGSÅ:

- Hormonspiral
- Alt om P-stav
​- Kjøper graviditetstester på nett
- Dette skjer med kroppen din når du tar en abortpille

​Har du et spørsmål? Send inn ditt spørsmål til en av våre leger.