Slik blir du IKKE smittet av HIV

Mange personer bekymrer seg for om de har HIV, eller om de kan bli smittet. Sannsynligheten for å få viruset er svært liten.

Hiv-test: Man kan leve et tilnærmet normalt liv selv om man har hiv-viruset. Foto: NTB Scanpix
Hiv-test: Man kan leve et tilnærmet normalt liv selv om man har hiv-viruset. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hiv er et virus som fører til at immunforsvaret blir svekket, slik at kroppen blir mer mottakelig for infeksjoner og sykdom. Det finnes ingen helbredende behandling for hiv, men dagens behandlingsmetoder vil gjøre leveutsiktene svært gode, i motsetning til tidligere. De fleste vil kunne leve et tilnærmet normalt og langt liv.

Man skulle kanskje tro at folk flest i 2021 har kunnskap om hvordan denne fryktede kjønnssykdommen smitter, men slik er det ikke.

– Smittefrykt ser ut til å ligge latent i mennesker. Mange blir redde uansett hva vi sier, dette inntrykket har ikke blitt endret gjennom de siste årene – alle holdningsundersøkelser viser at smittefrykten ikke er redusert, sa Øyvind Jul Nilsen, seniorrådgiver i Nasjonalt folkehelseinstitutt, avdeling for infeksjonsovervåking, da Lommelegen snakket med ham for noen år siden.

Nilsen har jobbet med temaet i over 30 år. Han forklarer at det samme skjer hver gang: Det dukker opp smittestoffer, og folk blir redde. Media hauser det opp, og så har vi det gående.

– Dette skyldes en kombinasjon av mangel på kunnskap eller mangel på personlig erfaring, kombinert med den iboende smittefrykten, sier han.

Symptomer på kjønnssykdommer

HIV er en alvorlig sykdom som ubehandlet vil føre til immunsvikt og til slutt død. Men med dagens medisiner kan de aller fleste leve et fullverdig og langt liv selv om viruset blir værende i kroppen resten av livet. Hiv kan overføres seksuelt, men er ikke veldig smittsomt og kondom gir god beskyttelse. Litt over halvparten av de som smittes får influensalignende symptomer 2-4 uker etter smittetidspunkt. På behandling er man nærmest å regne som smittefri dersom man ikke har annen kjønnssykdom, ikke har målbart virus i blod og tar medisinene slik legen har forordnet dem. Selv om du ikke har symptomer, men har vært i risiko; ta en hiv-test! Lege: Åse Haugstvedt, Olafiaklinikken Redaktør Lommelegen: Elisabeth Lofthus Video: Per Ervland Prosjektleder: Håkon Eikesdal Vis mer

Hiv smitter ikke kun via nærkontakt

Mange assosierer hiv fortsatt med et potensielt dødelig virus – ingen ønsker å bli smittet av det.

– Dersom du ikke har ubeskyttet sex med personer i risikogruppene, er sjansen for å bli smittet minimal. Og ja, du kan ta, klemme og kysse på hiv-positive personer så mye du vil, uten å bli smittet.

Seniorrådgiver i Nasjonalt folkehelseinstitutt: Øyvind Nilsen Foto: Privat
Seniorrådgiver i Nasjonalt folkehelseinstitutt: Øyvind Nilsen Foto: Privat Vis mer

Hiv finnes i kroppsvæsker hos smittede personer, og de væskene som inneholder nok virus til å overføre smitte er blod, sæd, skjedesekret og morsmelk. Svette, tårer, spytt og urin inneholder ikke nok virus til å kunne smitte.

Vanligst å bli smittet med hiv ved seksuell kontakt

Seksuell kontakt er vanligste smittemåte, og mer enn ni av ti blir smittet av hiv på denne måten. For å bli smittet, må viruset komme inn i din blodbane. Felles bruk av sprøyter er nest hyppigste måte å bli smittet på.

Hiv kan smitte ved rikelige blodmengder i kontakt med slimhinner eller synlig skadet hud, det vil si åpne sår. Det kan for eksempel lettere oppstå rifter ved analsex, derfor er homoseksuelle mer utsatt for å få hiv.

Risikoen for at en mor kan smitte barnet sitt ved svangerskap, fødsel og amming, er rundt 30 prosent. Risikoen kan reduseres til under 1 prosent ved antiviral behandling de første ukene etter fødsel, samt å unngå amming.

Les også: Analkreft

Kan ha sex uten å bli smittet med hiv

Man kan ha sex med en hivsmittet person uten å bli smittet selv, men det anbefales å bruke kondom ved hvert eneste samleie, som også beskytter mot andre seksuelt overførbare sykdommer, slik som for eksempel klamydia. Kvinner anbefales å bruke vannbasert glidemiddel for å unngå rifter i slimhinner.

– En heterofil kvinne har vanligvis liten risiko for å bli smittet, men er hun så uheldig at partneren har pådratt seg hiv blir risikoen betydelig etter hvert, sier Nilsen.

Lav risiko for smite: Man kan unngå smitte selv om partneren er hiv-positiv. Foto: NTB Scanpix
Lav risiko for smite: Man kan unngå smitte selv om partneren er hiv-positiv. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Selv om det gjelder et fåtall, blir de fleste heterofile kvinner smittet i parforhold, da heteroseksuelle stort sett ikke bruker kondom. De tror det ikke er noe å beskytte seg mot, men det kan man ikke vite.

– Det foregår en debatt om kondom trengs i det hele tatt, da faren for å bli smittet av en velbehandlet partner er minimal, sier Nilsen.

Symptomer ved HIV

Betydelige mørketall

Kun 30-50 prosent av de som smittes av hiv, får symptomer. Det kan derfor være mange som har det uten å vite om det.

– Det antas at rundt 500-700 nordmenn lever med hiv uten å vite om det. Hovedtyngden av de er homoseksuelle menn, en del innvandrere, og en del heteroseksuelle menn, sier Nilsen.

Blant homoseksuelle menn vil det til enhver tid være betydelige mørketall, da mange smittes hvert år. En del innvandrere rekker ikke å teste seg før ankomst til Norge, og det kan ta lang tid før de tester seg.

Blant heterofile menn er det ikke høy testaktivitet, dermed er mørketallene usikre. De får ikke noe generelt tilbud om hivtest, og de tester seg ikke like mye som homoseksuelle menn.

– Blant heteroseksuelle kvinner er det et veldig lavt mørketall. Det vet vi fordi rundt 60 000 gravide kvinner tar imot tilbud om hivtest hvert år, så vi kan følge utviklingen veldig godt i den gruppen.

Hiv fører sjelden til dødsfall

Her til lands er det i praksis begrenset hvor lenge du kan gå med hiv, uten å få symptomer. Det er noen få personer som dør av AIDS i Norge hvert år – det gjelder oftest de som har gått for lenge uten å få behandling.

– De aller fleste oppdager det før den tid, selv om de har gått lenge uten å få effektiv behandling, sier Nilsen.

Før 1985 ble en god del smittet via blodtransfusjon. Dette er i praksis ikke lenger noen risiko i Norge, da kontrollen for blodgivere er svært streng.

Kjønnssykdommene du kan få av oralsex

Hva er egentlig en risikosituasjon?

Mye tyder på at mange har dårlige kunnskaper om hiv, og er veldig redde for å bli smittet. Noen er bekymret for å dele samme toalett med en hiv-positiv på jobben, men dette skal man ikke bekymre seg over.

Styreleder i HivNorge: Leif-Ove Hansen Foto: Arne Walderhaug
Styreleder i HivNorge: Leif-Ove Hansen Foto: Arne Walderhaug Vis mer

Styreleder i HivNorge, Leif-Ove Hansen, er selv hiv-positiv. Han forteller at de får mange spørsmål fra bekymrede personer som tror de har vært i en risikosituasjon. Det kan være å ha kommet borti blod fra en annen person, holdt i samme dørhåndtak som en narkoman, delt sigarett med noen som har munnsår, og lignende.

– Vi forteller at det ikke er mulig å bli smittet av hiv ved slik kontakt, det skal mer til. Men er man veldig bekymret, kan man ta en test for å få det ut av hodet.

Over 90 prosent av hivpositive i Norge går på behandling, og mange leger mener at sannsynligheten for smitte ikke er tilstede selv ved ubeskyttet samleie.

– Blodprøveresultater tatt av de som lever med hiv, som tar medisiner hver dag, viser at immunforsvaret er optimalt, og at hiv-viruset ikke har vært målbart på flere år. Vi bare venter på forskningsrapporten som skal slå fast det vi ser, så vi slipper å diskutere det samme igjen og igjen, sier Hansen.

Denne saken ble første gang publisert i 2016.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer