Hva er seksuelt overførbare infeksjoner?
Seksuelt overførbare infeksjoner blir også kalt kjønnssykdommer eller veneriske sykdommer. Dette er betegnelser på sykdommer som først og fremst overføres ved seksuell kontakt og som først viser seg som sykdom på eller i nærheten av kjønnsorganene. I dag er betegnelsen seksuelt overførbare infeksjoner mest brukt. De vanligste kjønnssykdommene i Norge i dag er klamydia, herpes og kjønnsvorter. Men også gonoré og syfilis har økende antall sykdomstilfeller de siste årene.
Noen av de seksuelt overførbare sykdommene gir ikke symptomer hos alle og kan være vanskelig å oppdage. Du kan være smittet - og smitte andre - uten å være klar over det selv.
Hvordan smitter de?
Seksuelt overførbare infeksjoner smitter via slimhinner. Kontakt mellom en frisk og en smittet slimhinne skal til for at smitte skal overføres. Både vaginalsex, analsex og oralsex kan overføre smitte. Seksuelt overførbare infeksjoner smitter ikke fra toalettsetet eller badebasseng. Noen av sykdommene kan overføres til barn fra mor ved fødsel, men ikke alle.
Kjønnssykdommene med størst utbredelse i Norge:
Klikk på linken for å lese om utbredelse, symptomer, smittemåte, diagnose og behandling.
- Klamydia
- Kjønnsvorter (Kondolymer, HPV)
- Herpes genitalis (kjønnsherpes)
- Gonoré
- Syfilis
- HIV
- Mycoplasma genitalis
Andre seksuelt overførbare sykdommer
- Hepatitt kan også smitte gjennom seksuell kontakt, selv om sykdommen er ikke på eller i nærheten av kjønnsorganene.
- Bløt sjanker utbredt i afrika, Karibien og sørøstasia
- Trichomonas Vaginalis utbredt i øst-Europa
- Man kan også bli smittet av andre typer kjønnssykdommer i utlandet.
Kondom beskytter
Den eneste måten å beskytte seg mot seksuelt overførbare infeksjoner er kondom.
Hvem bør teste seg?
Alle ungdommer og unge voksne bør teste seg for kjønnssykdommer hver gang de har hatt ubeskyttet sex med en ny partner.
Blant menn som har sex med menn (msm) er smittepresset for enkelte kjønnssykdommer større enn i den allmenne befolkningen. Seksuelt aktive msm anbefales derfor i tillegg å ta en full undersøkelse for alle kjønnssykdommer årlig, og hyppigere undersøkelser dersom en har flere partnere, ifølge Helsenorge.no.