Hvordan testes for herpes?

Infeksjon med herpes simplex virus medfører vanligvis smertefulle blemmer og sår på slimhinner og hud. Man kan ta en test hos legen eller helsestasjon for å bekrefte diagnose.

PCR teknikk: PCR står for polymerase chain reaction og er en svært sensitiv metode for å påvise virus. Prøven må taes ved aktivt utbrudd. Foto: RomanR / Shutterstock / NTB
PCR teknikk: PCR står for polymerase chain reaction og er en svært sensitiv metode for å påvise virus. Prøven må taes ved aktivt utbrudd. Foto: RomanR / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Det finnes flere metoder for å teste om man har herpes.

Herpes simplex deles inn i to typer. Herpes simplex type 1 og Herpes simplex type 2. Før var det vanligst at type 1 gav munnsår og type 2 gav sår i underlivet, men nå ses begge typer som årsak til begge tilstandene. Etter smitte ligger viruset latent i nerveceller under huden og kan reaktiveres og gi nye herpesutbrudd under spesielle forhold som ved sykdom eller stress.

Diagnose

Ved førstegangs eller tilbakevendende utbrudd kan du sjekke deg hos legen din. Legen kan sette en klinisk diagnose i bakgrunn av sykehistorie og typisk utslett.

Penselprøve

Prøven må taes ved et aktivt herpesutbrudd. Ved førstegangs infeksjon, eller usikkerhet om diagnosen tar man en penselprøve fra såret. Prøven sendes inn til laboratoriet som påviser viruset med en sensitiv PCR teknikk. Penselprøve bør tas så tidlig som mulig ved utbrudd. Ofte behandler man på mistanke før man har svaret på virusprøven.

Herpes simplex: Munnsår er vanlig, men alt som er munnsår trenger ikke å være herpes. Man kan bekrefte diagnose med testing. Foto: Domaskina / Shutterstock / NTB
Herpes simplex: Munnsår er vanlig, men alt som er munnsår trenger ikke å være herpes. Man kan bekrefte diagnose med testing. Foto: Domaskina / Shutterstock / NTB Vis mer

Blodprøve

Man kan ta en blodprøve for å se om man har hatt herpesviruset i kroppen. Antistoff utvikles 2-3 uker etter førstegangsutbrudd. Prøven er lite nyttig som screening prøve, da mange av oss har antistoffer for gjennomgått herpesinfeksjon, selvom vi ikke har symptomer. Ved tvil om diagnosen genital herpes, bør det tas pensel prøve ved et av utbruddene.

Når bør man teste seg?

Hvis du har symptomer på kjønnsherpes, både menn og kvinner, bør du teste deg. Alle med smertefulle sår i underliv eller endetarmsåpningen bør bestille time hos legen for å få det sjekket. Det er viktig at du får en legetime samme dag. Legen vil oftest raskt kunne se om det er herpes du har, eller ikke. Hvis legen er i tvil kan hun eller han ta en test med en prøvepinne fra såret, og svaret vil komme etter noen dager. (1).

Du bør også teste deg dersom du får smertefulle blemmer og sår genitalt hvis du er gravid.

Du bør også teste deg dersom du er under kreftbehandling, har nedsatt immunforsvar eller får ett utslett som raskt sprer seg i ansiktet eller ved øyet.

Herpesutslett i eksem: Man kan få herpesutslett på ulike steder på kroppen. Det er nyttig med testing for å bekrefte eller avkrefte smitte med herpesvirus. Foto: steshs / Shutterstock / NTB
Herpesutslett i eksem: Man kan få herpesutslett på ulike steder på kroppen. Det er nyttig med testing for å bekrefte eller avkrefte smitte med herpesvirus. Foto: steshs / Shutterstock / NTB Vis mer

Hjemmetest?

I Norge er det lett tilgjengelige hjemmetester for seksuelt overførbare sykdommer som klamydia, gonore og mykoplasma og som kan kjøpes på nett eller på apotek. Det er ikke tilgjengelige hjemmestesting i Norge for å påvise aktiv herpes infeksjon. Ved søk på internett kan man bestille hjemmetesting-kit for å sjekke om du har antistoffer i blodet, men denne må taes tidligst 3 uker etter infeksjon.

Når det gjelder herpesutbrudd - bør testing skje mens du har symptomer, og dersom det er aktuelt med behandling skal dette initieres så raskt som mulig etter symptomdebut. Det er ofte også ett stort informasjonsbehov dersom man har første gangs genitale herpesutbrudd. Så det anbefales å oppsøke lege eller helsestasjon for å få en klinisk vurdering og få tatt en sikker test. Du får da også utelukket andre årsaker til sår i underlivet. Alt trenger ikke å være herpes.

Hjemmetesting for antistoff: Man kan utføre hjemmetesting for å se om man har antistoffer på Herpes simplex type 1 eller type 2. Dette er ikke utbredt praksis, og jeg vil heller anbefale å ta en penselprøve ved et aktivt utbrudd. Foto: Stepan Khadzhi / Shutterstock / NTB
Hjemmetesting for antistoff: Man kan utføre hjemmetesting for å se om man har antistoffer på Herpes simplex type 1 eller type 2. Dette er ikke utbredt praksis, og jeg vil heller anbefale å ta en penselprøve ved et aktivt utbrudd. Foto: Stepan Khadzhi / Shutterstock / NTB Vis mer

Behandling for herpes

Det finnes dessverre ingen medisiner som kan fjerne herpesviruset, men behandling kan hindre nye utbrudd eller gjøre dem kortere.

LES MER: Hvordan bli kvitt herpes?

Kilder

1) FHI.no Herpes simplexvirus-infeksjoner - veileder for helsepersonell, Publisert 25.02.2010 Oppdatert 17.04.2019 2) Sexogsamfunn.no, Herpes 3) Dermnet.nz,Herpes simplex - Author: Hon A/Prof Amanda Oakley, Dermatologist, Hamilton, New Zealand, 1997. Updated October 2015.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer