Symptomer ved HIV

HIV-symptomer er basert på tre faser av sykdommen. Man kan ikke stole på symptomer eller fravær av symptomer for å vite om man har HIV. Den eneste måten man kan vite sikkert om man har HIV er ved å bli testet.

HIV er en alvorlig sykdom som ubehandlet vil føre til immunsvikt og til slutt død. Men med dagens medisiner kan de aller fleste leve et fullverdig og langt liv selv om viruset blir værende i kroppen resten av livet. Hiv kan overføres seksuelt, men er ikke veldig smittsomt og kondom gir god beskyttelse. Litt over halvparten av de som smittes får influensalignende symptomer 2-4 uker etter smittetidspunkt. På behandling er man nærmest å regne som smittefri dersom man ikke har annen kjønnssykdom, ikke har målbart virus i blod og tar medisinene slik legen har forordnet dem. Selv om du ikke har symptomer, men har vært i risiko; ta en hiv-test! Lege: Åse Haugstvedt, Olafiaklinikken Redaktør Lommelegen: Elisabeth Lofthus Video: Per Ervland Prosjektleder: Håkon Eikesdal Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Lege/Indremedisiner
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hiv er en forkortelse for humant immunsvikt-virus (engelsk: human immunodeficiency virus). Les mer om HIV og aids, smitte, testing, utvikling av sykdom og behandling her.

Hvis du har vært i en situasjon hvor du kan ha blitt smittet, er det er viktig å teste seg slik at man ikke smitter andre, og kan få nødvendig behandling. Det finnes mange misforståelser for hvordan HIV smitter, det har Lommelegen også skrevet om tidligere.

Her tester du deg for HIV

Man kan ta en test hos fastlegen sin, eller ved flere klinikker hvor man ikke trenger henvisning fra lege eller fastlege.

Her får du en oversikt over hvor du kan ta en test: HIVNORGE - her kan du teste deg

Man utgjør en høy risiko for overføring av HIV til andre ved det tidlige stadiumet av HIV-infeksjon, selv om man ikke har symptomer. Det er derfor svært viktig å iverksette tiltak for å redusere risikoen for overføring.

LES OGSÅ: Slik tester du deg for kjønnssykdommer

TEST FOR HIV: Du kan teste deg for hiv hos din lege eller ved en rekke klinikker. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
TEST FOR HIV: Du kan teste deg for hiv hos din lege eller ved en rekke klinikker. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Tre faser

Symptomene på HIV variere, avhengig av individet og hvilket stadium av sykdommen man er i. Man kan dele opp i tre stadier eller faser.

  1. Akutt hivinfeksjon
  2. Asymptomatisk hivinfeksjon
  3. Symptomgivende hivinfeksjon (utvikling av aids)

Denne artikkelen beskriver noen av de vanligste symptomene ved hvert stadium, men ikke alle får disse symptomene, og noen får andre enn de som nevnes her.

1. Akutt hivinfeksjon

Noen kan oppleve en influensalignende sykdom som starter 2-4 uker etter de ble smittet, mens andre vil ikke føle seg ikke syke i det hele tatt, på tross av smitten.

Influensalignende symptomer kan inkludere:

Det er ingen grunn til å anta at man har HIV bare fordi man har noen av disse symptomene. Alle disse symptomene er vanlige og kan være forårsaket av andre sykdommer, som for eksempel svært vanlige virusforkjølelser eller influensa. Husk også mange som er HIV positive kan være helt uten symptomer i opp til 10 år.

På Lommelegen får ofte leger spørsmål av pasienter som har helseangst som er redd for å ha blitt smittet via berøring av gjenstander og kontaktsmitte. Dette er lite sannsynlig smittemåte. Les mer om dette.

Symptomene i akuttfasen kan vare alt fra noen dager til flere uker.

I dag brukes kombinasjonstester for å påvise HIV-smitte. Disse påviser både hivantigen og hivantistoffer. Hos de fleste finner man utslag på testen etter to–seks uker etter smitte. Noen senere, noen tidligere. (1) Det er derfor viktig å informere klinikken eller fastlegen om når man tror man kan ha blitt smittet.

2. Asymptomatisk hivinfeksjon (latent fase)

Asymptomatisk betyr at man ikke har symptomer på sykdommen. Etter den første fasen etter HIV-smitte, går man over i en såkalt asymptomatisk fase av hivinfeksjon. Det vil si at man ikke har noen plager eller symptomer som ovenfor nevnt, men noen kan likevel ha milde symptomer som for eksempel forstørrete lymfekjertler.

Selv om du ikke har symptomer er viruset i denne fasen fortsatt aktivt og kan forårsake en gradvis skade av immunsystemet ditt, hvis du ikke får behandling.

De som har påvist smitte får behandling med antiretroviral terapi (ART), og man stopper således utvikling av sykdommen og man kan være i denne fasen i flere tiår fordi behandlingen bidrar til å holde viruset i sjakk.

Hvis man ikke får behandling, kan denne perioden vare et tiår eller lengre, men noen utvikler forverring av tilstanden tidligere.

Det er viktig å huske at selv om man ikke har noen symptomer på HIV kan man likefullt smitte andre med HIV i denne fasen. Behandling reduserer risiko for smitte.

3. Progresjon til AIDS (symptomgivende hiv-infeksjon)

Hvis man har HIV, og man ikke bruker medisiner (ART), vil viruset til slutt svekke kroppens immunsystem slik at man utvikler AIDS, senstadium av HIV-infeksjon.

Ubehandlet vil sykdommen utvikle seg til AIDS gjennomsnittlig 8-10 år etter man ble smittet (2), men det er store individuelle variasjoner.

Symptomene kan omfatte:

  • Akutt og dramatisk vekttap
  • Tilbakevendende feber eller mye og hyppig nattesvette
  • Ekstrem og uforklarlig tretthet og utmattelse
  • Langvarig hevelse av lymfekjertler i armhulene, lysken eller halsen
  • Diaré som varer i mer enn en uke
  • Sår i munnen, anus eller kjønnsorganene
  • Lungebetennelse
  • Røde, brune, rosa eller lilla flekker på eller under huden, eller på innsiden av munnen, nese eller øyelokk
  • Hukommelsestap, depresjon, og andre nevrologiske lidelser

Hvert av disse symptomene kan også være relatert til andre sykdommer, så blodprøver er den eneste måten å vite sikkert om man er smittet av HIV eller har en annen sykdom.

Mange av de alvorlige symptomene og sykdommene under hiv-infeksjon kommer fra opportunistiske infeksjoner som oppstår fordi kroppens immunsystem er svekket. Det er viktig å holde seg selv og familie, partnere og venner informert om disse så man kan komme til legen og bli behandlet raskt når nye infeksjoner og sykdommer dukker opp. I tillegg er det viktig å leve sunt med trening, godt kosthold, la være å røyke og også holde seg generelt frisk.

LES OGSÅ: Syfilis, stadier og symptomer

Risiko for raskere utvikling av aids

Andre sykdommer og tilstander kan gjøre at hivinfeksjon utvikler seg til mer alvorlige stadier fortere. Dette inkluderer

  • Høyere alder
  • HIV virus type
  • Infeksjon med andre virus som for eksempel hepatitt C eller tuberkolose
  • Dårlig kosthold, vitaminmangel
  • Stress
  • Gener

Dette kan hjelpe

Følgende faktorer kan hjelpe til å utsette utvikling mot mer alvorlig stadier

  • Korrekt bruk av antiretrovirale medisiner, ART
  • Regelmessig oppfølging av infskjeonsspesialister
  • Følge legens råd
  • Sunt kosthold
  • Sunn livsstil
  • Gener

Spørsmål og svar:

Våre leger og legespesialiseter har svar på mange spørsmål om HIV. Her er noen:

Kilder:

Revisjon 20.01.2021 av E. Lofthus, kilder: 1) HIVNORGE.no 2) Mayoclinic: Hiv, aids, symptoms 3) NHS.uk: Hiv and aids symptoms

Opprinnelig skrevet jaunar, 2017 av niona Bryhn, lege. Originale kilder: HIVNorge, PubMed,

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer