Kjønnsvorter

Dette er symptomene på at du har blitt smittet med kjønnsvorter.

KJØNNSVORTER: Legespesialist Åse forklarer. Kjønnsvorter er den vanligste virusutløste kjønnssykdommen i Norge og skyldes humant papillomavirus; HPV. Video: Lommelegen.no Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Hudlege
Sykepleier
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Kjønnsvorter (kondylomer) heter condyloma acuminatum på det medisinske fagspråket

Hva er kjønnsvorter?

Kjønnsvorter er en seksuelt overførbar sykdom forårsaket av HPV-virus. Hvordan kjønnsvorter ser ut varierer. De kan være enkeltvis eller dekke større områder. Kondom beskytter bare delvis mot smitte.

Smitte

For å få kjønnsvorter må du bli smittet med vortevirus ved hud- eller slimhinnekontakt. Viruset kalles humant papillomavirus (HPV).

Det finnes mer enn 100 genotyper av HPV-virus, hvorav over 40 er assosiert med infeksjoner ved kjønnsorganer eller analåpning. Hyppigst er det genotype 6 og 11 som gir de synlige vortene. Noen av virusene gir ikke vorter, mens andre vortetyper setter seg på fingrene, eksempelvis.

Viruset sitter i huden og kan smitte ved kontakt med hud mot hud. Kondom beskytter til en viss grad, men ved for eksempel samleie vil det allikevel være hudkontakt med mulig spredning av virus.

LES OGSÅ: Noen HPV-vaksiner kan beskytte mot kjønnsvorter

Utbredelse

Kjønnsvorter er den vanligste seksuelt overførbare sykdommen. Siden de fleste ikke får vorter, er det veldig mange som ikke er klar over at de har viruset. De kan allikevel smitte videre.

Omtrent 70-80 prosent av alle kvinner og menn vil bli smittet av HPV en eller flere ganger i løpet av livet. Det er antatt at opp til 20% av seksuelt aktive unge kan være smittet på et gitt tidspunkt, men kun en mindre del av dem utvikler synlige kjønnsvorter.

Lang inkubasjonstid

Inkubasjonstid betyr tiden det går mellom smitte til man får symptomer. Kjønnsvortene kommer fra én til åtte måneder etter smitte, oftest etter flere måneder.

Vortene kan imidlertid lenge ha vært til stede uten at du har vært klar over det, da de ikke alltid er lett å se dem.

Symptomer

Kjønnsvortene kan ha litt varierende utseende. De spisse vortene opptrer gjerne enkeltvis eller dekker større områder av kjønnsorganene.

Noen ganger utvikles lett gjenkjennelige blomkålaktige hudfargede eller hvitlige strukturer.

Andre ganger opptrer vortene som flatere endringer på slimhinnen på livmorhalsen og i skjeden. Disse kan påvises ved å påføre fortynnet eddiksyre på slimhinnen eller hudflaten og undersøke området under 10–40 gangers forstørrelse. Disse vortene er forårsaket av HPV 16 og 18, som er årsak til 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft. Slike vorter kan ha vært til stede lenge uten at du har vært klar over det. Da på steder hvor man har liten oversikt selv, for eksempel er livmorhalsen.

I tillegg til vorter er det ikke uvanlig å få plager som kløe, svie og små sprekker i hud og slimhinner. Dette kan gi smerter ved samleie og smerter ved vannlatning.

Kan det være noe annet?

Symptomene ved kjønnsvorter kan ligne på andre sykdommer eller normaltilstander, og disse må utelukkes ved diagnostisering. Dette kan være:

Kvinner:

  • Mange 1 mm store hvitaktige nupper. Dette er ingen sykdom, men normalt.
  • Betennelse i livmorhalsen (Kan f.eks. være forårsaket av klamydia eller herpes)

Menn:

  • En ring av regelmessige hudtagger langs kanten av glans, dette er en normalvariant, ikke sykdom. Kalles på fagspråket for spiculae glandis.

Begge kjønn:

Behandling

Kroppens immunforsvar vil selv utrydde viruset og vortene innen 4 til 16 måneder. Med behandling forsvinner de vanligvis fortere.

Hvis kjønnsvortene ikke gir noen problemer, kan det i følge Helsedirektoratet være lurt å vente og se om de går bort av seg selv. Men hvis du er plaget av dem, er det mange behandlingsformer som kan hjelpe.

Imiquimod er et legemiddel som kommer i kremform. Den kan fjerne vortene og redusere risikoen for at vortene kommer tilbake. Imiquimod kan gjøre huden din betent og kløende. Du bør ikke bruke imiquimod hvis du er gravid.

Podophyllotoksin er en krem eller oppløsning som smøres eller pensles på kjønnsvorter. Podophyllotoxin kan irritere og brenne huden din og gi smerte og kløe. Forhuden og penishodet kan noen ganger bli betent hos menn som ikke er omskåret. Du bør ikke bruke podophyllotoxin hvis du er gravid.

Podofyllin er en behandling som legen pensler på vortene. Det gjøres på legens behandlingsrom. Du må vanligvis ha flere behandlingsomganger. Podofyllin kan forårsake smerte, rødhet og irritasjon. Du bør ikke bruke podofyllin hvis du er gravid.

Kirurgiske teknikker som frysing eller laser blir også benyttet på klinikker.

Kjønnsvorter og kreft

Det finnes mange HPV-typer, og noen av typene kan føre til celleforandringer som øker risikoen for livmorhalskreft. Slike celleforandringer kan oppdages ved en celleprøve fra livmorhalsen. En kvinne som har hatt kjønnsvorter eller som har en partner som har hatt det, bør be legen bestille HPV-test når hun tar celleprøven. HPV-testen dekker ikke de HPV-typene som gir kjønnsvorter, men kan fange opp virustyper som er årsak til celleforandringer og kreft.

Alle kvinner mellom 25-69 år bør derfor følge det nasjonale screeningprogrammet og ta prøver regelmessig, hvert 3. år i perioden 25-33 år. På denne måten kan man oppdage og behandle celleforandringer før det utvikles kreft. (4)

Vaksine mot vortene

En vaksine er tilgjengelig for å forhindre kjønnsvorter, skriver Helsedirektoratet på sine hjemmesider. Det kan også bidra til å beskytte mot livmorhalskreft hos kvinner. Vaksinen har dokumentert effekt hos jenter og kvinner i alderen mellom 9 og 45 år, og settes som tre injeksjoner over seks måneder. HPV-vaksine kan også forebygge kjønnsvorter og kreft som skyldes HPV hos menn.

HPV-vaksine har vært et tilbud til jenter i 7. klassetrinn siden skoleåret 2009/2010. Fra høsten 2018 får gutter tilbud om HPV-vaksine. Det gir lik mulighet for gutter og jenter til å beskytte seg mot kreft som skyldes HPV (Humant papillomavirus).

Kjønnssykdommene med størst utbredelse i Norge:

Klikk på linken for å lese om utbredelse, symptomer, smittemåte, diagnose og behandling.

Kilder: 1) SML: Kjønnsvorter 2) E-metodebok for seksuell helse, Sex og samfunn 3) Helsenorge.no: Kjønnsvorter 4) Kreftregisteret, livmorhalsprogrammet

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer