Kjønnsvorter (kondylomer) heter condyloma acuminatum på det medisinske fagspråket
Hva er kjønnsvorter?
Kjønnsvorter er en seksuelt overførbar sykdom forårsaket av HPV-virus. Hvordan kjønnsvorter ser ut varierer. De kan være enkeltvis eller dekke større områder. Kondom beskytter bare delvis mot smitte.
Smitte
For å få kjønnsvorter må du bli smittet med vortevirus ved hud- eller slimhinnekontakt. Viruset kalles humant papillomavirus (HPV).
Det finnes mer enn 100 genotyper av HPV-virus, hvorav over 40 er assosiert med infeksjoner ved kjønnsorganer eller analåpning. Hyppigst er det genotype 6 og 11 som gir de synlige vortene. Noen av virusene gir ikke vorter, mens andre vortetyper setter seg på fingrene, eksempelvis.

70 prosent får en HPV-infeksjon
Viruset sitter i huden og kan smitte ved kontakt med hud mot hud. Kondom beskytter til en viss grad, men ved for eksempel samleie vil det allikevel være hudkontakt med mulig spredning av virus.
LES OGSÅ: Noen HPV-vaksiner kan beskytte mot kjønnsvorter
Utbredelse
Kjønnsvorter er den vanligste seksuelt overførbare sykdommen. Siden de fleste ikke får vorter, er det veldig mange som ikke er klar over at de har viruset. De kan allikevel smitte videre.
Omtrent 70-80 prosent av alle kvinner og menn vil bli smittet av HPV en eller flere ganger i løpet av livet. Det er antatt at opp til 20% av seksuelt aktive unge kan være smittet på et gitt tidspunkt, men kun en mindre del av dem utvikler synlige kjønnsvorter.
Lang inkubasjonstid
Inkubasjonstid betyr tiden det går mellom smitte til man får symptomer. Kjønnsvortene kommer fra én til åtte måneder etter smitte, oftest etter flere måneder.
Vortene kan imidlertid lenge ha vært til stede uten at du har vært klar over det, da de ikke alltid er lett å se dem.

Utslett eller sår på penis - sykdommer og årsaker
Symptomer
Kjønnsvortene kan ha litt varierende utseende. De spisse vortene opptrer gjerne enkeltvis eller dekker større områder av kjønnsorganene.
Noen ganger utvikles lett gjenkjennelige blomkålaktige hudfargede eller hvitlige strukturer.
Andre ganger opptrer vortene som flatere endringer på slimhinnen på livmorhalsen og i skjeden. Disse kan påvises ved å påføre fortynnet eddiksyre på slimhinnen eller hudflaten og undersøke området under 10–40 gangers forstørrelse. Disse vortene er forårsaket av HPV 16 og 18, som er årsak til 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft. Slike vorter kan ha vært til stede lenge uten at du har vært klar over det. Da på steder hvor man har liten oversikt selv, for eksempel er livmorhalsen.
I tillegg til vorter er det ikke uvanlig å få plager som kløe, svie og små sprekker i hud og slimhinner. Dette kan gi smerter ved samleie og smerter ved vannlatning.
Kan det være noe annet?
Symptomene ved kjønnsvorter kan ligne på andre sykdommer eller normaltilstander, og disse må utelukkes ved diagnostisering. Dette kan være:
Kvinner:
- Mange 1 mm store hvitaktige nupper. Dette er ingen sykdom, men normalt.
- Betennelse i livmorhalsen (Kan f.eks. være forårsaket av klamydia eller herpes)
Menn:
- En ring av regelmessige hudtagger langs kanten av glans, dette er en normalvariant, ikke sykdom. Kalles på fagspråket for spiculae glandis.
Begge kjønn:
- Uspesifikke hud- og slimhinneinflammasjoner
- Hemorroider
- Mollusker
- Hudtagger, marisker (hudfolder rundt anus)
- Talgkjertler
- Syfilisvorter, såkalt condyloma lata.
Behandling
Kroppens immunforsvar vil selv utrydde viruset og vortene innen 4 til 16 måneder. Med behandling forsvinner de vanligvis fortere.
Hvis kjønnsvortene ikke gir noen problemer, kan det i følge Helsedirektoratet være lurt å vente og se om de går bort av seg selv. Men hvis du er plaget av dem, er det mange behandlingsformer som kan hjelpe.
Imiquimod er et legemiddel som kommer i kremform. Den kan fjerne vortene og redusere risikoen for at vortene kommer tilbake. Imiquimod kan gjøre huden din betent og kløende. Du bør ikke bruke imiquimod hvis du er gravid.

Bli kvitt kjønnsvortene
Podophyllotoksin er en krem eller oppløsning som smøres eller pensles på kjønnsvorter. Podophyllotoxin kan irritere og brenne huden din og gi smerte og kløe. Forhuden og penishodet kan noen ganger bli betent hos menn som ikke er omskåret. Du bør ikke bruke podophyllotoxin hvis du er gravid.
Podofyllin er en behandling som legen pensler på vortene. Det gjøres på legens behandlingsrom. Du må vanligvis ha flere behandlingsomganger. Podofyllin kan forårsake smerte, rødhet og irritasjon. Du bør ikke bruke podofyllin hvis du er gravid.
Kirurgiske teknikker som frysing eller laser blir også benyttet på klinikker.
Kjønnsvorter og kreft
Det finnes mange HPV-typer, og noen av typene kan føre til celleforandringer som øker risikoen for livmorhalskreft. Slike celleforandringer kan oppdages ved en celleprøve fra livmorhalsen. En kvinne som har hatt kjønnsvorter eller som har en partner som har hatt det, bør be legen bestille HPV-test når hun tar celleprøven. HPV-testen dekker ikke de HPV-typene som gir kjønnsvorter, men kan fange opp virustyper som er årsak til celleforandringer og kreft.
Alle kvinner mellom 25-69 år bør derfor følge det nasjonale screeningprogrammet og ta prøver regelmessig, hvert 3. år i perioden 25-33 år. På denne måten kan man oppdage og behandle celleforandringer før det utvikles kreft. (4)
Vaksine mot vortene
En vaksine er tilgjengelig for å forhindre kjønnsvorter, skriver Helsedirektoratet på sine hjemmesider. Det kan også bidra til å beskytte mot livmorhalskreft hos kvinner. Vaksinen har dokumentert effekt hos jenter og kvinner i alderen mellom 9 og 45 år, og settes som tre injeksjoner over seks måneder. HPV-vaksine kan også forebygge kjønnsvorter og kreft som skyldes HPV hos menn.
HPV-vaksine har vært et tilbud til jenter i 7. klassetrinn siden skoleåret 2009/2010. Fra høsten 2018 får gutter tilbud om HPV-vaksine. Det gir lik mulighet for gutter og jenter til å beskytte seg mot kreft som skyldes HPV (Humant papillomavirus).
Kjønnssykdommene med størst utbredelse i Norge:
Klikk på linken for å lese om utbredelse, symptomer, smittemåte, diagnose og behandling.
Kilder: 1) SML: Kjønnsvorter 2) E-metodebok for seksuell helse, Sex og samfunn 3) Helsenorge.no: Kjønnsvorter 4) Kreftregisteret, livmorhalsprogrammet