Hvorfor snakker vi i søvne?

Det er ikke uvanlig å snakke i søvne, og for de fleste vil det ikke påvirke søvnkvaliteten – men det kan gå utover partnerens søvnkvalitet.

Å SNAKKE I SØVNE: Opptil halvparten av alle barn snakker i søvne frem til de er rundt åtte år, men noen fortsetter også i voksen alder. FOTO: NTB Scanpix
Å SNAKKE I SØVNE: Opptil halvparten av alle barn snakker i søvne frem til de er rundt åtte år, men noen fortsetter også i voksen alder. FOTO: NTB ScanpixVis mer

Det antas at cirka 40-50 prosent av barn opptil åtte år snakker i søvne én eller flere ganger, noe som er helt normalt.

– Ettersom hjernen utvikler seg og søvnstadiene modnes til et mer voksent preg, vil etter hvert denne snakkingen forsvinne. Dog vil det alltid være noen som fortsetter å snakke i søvne hele livet. Det finnes mange varianter - alt fra å holde lange utredinger til å mumle noen få, usammenhengende ord, sier spesialist i nevrologi Per Egil Hesla.

LES OGSÅ: Våkner du tidlig eller mange ganger i løpet av natten?

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Anders Dyrbing

Anders Dyrbing

Søvn

Send inn spørsmål

Snakker i søvne i REM-fasen

De fleste som snakker i søvne befinner seg i søvnfasen som kalles REM. I denne fasen bearbeider hjernen alle sanseinntrykk som dagen har gitt. Dersom det er mange og overveldende inntrykk, kan det resultere i økt REM- aktivitet.

– Det ser ut til at dette kan være årsak til at man snakker noen ganger, men det kan gå lange perioder uten snakking. Dessuten vet man at både medikamenter og alkohol kan redusere terskel for å snakke i søvne, sier Hesla.

– Å snakke i søvne reflekterer at talesentre blir aktivert under søvn, muligens på samme måte som kroppsmuskulaturen blir aktivert under søvngjengeri. Det kan være genetiske faktorer som ligger bak, og som bidrar til individuelle forskjeller vedrørende dette fenomenet, sier Steffen Pallesen.

Pallesen jobber som søvnforsker og professor ved Universitetet i Bergen. Han mener at stress og søvnmangel også kan øke sannsynligheten for at man snakker i søvne.

– Ved noen søvnsykdommer, som REM-søvn-atferdsforstyrrelser, mareritt og ved PTSD, er det ikke uvanlig å observere at personen snakker i søvne.

Les også: Misforståelsene rundt søvn

Hvor mange snakker i søvne?

I en norsk undersøkelse, basert på 1000 tilfeldige respondenter, rapporterte 66.6 prosent å ha snakket i søvne minst én gang i livet, og 17.7 prosent minst én gang i løpet av de siste tre månedene. 6.3 prosent oppga å ha snakket i søvne minst én gang siste uke.

– Å snakke i søvne regnes ikke som en egen søvnsykdom. Men å snakke i søvne, særlig dersom det er hyppig og høylytt, kan forstyrre søvnen til en eventuell partner, sier Pallesen.

Selv om man ofte snakker i søvne, ser det ikke ut til å ha stor innvirkning på søvnkvalitet, med mindre man om morgenen føler økt søvntrang.

– Den dype søvnen er spesielt viktig for kroppens vedlikehold på grunn av hormonutskillelse, som er påkrevd for at kroppen skal holde seg frisk. Pasienter som snakker i søvne, kan ha andre forstyrrelser som også påvirker søvnkvalitet, og da blir det vanskelig å være sikker på om søvn alene er årsak til forstyrrelser, forklarer Hesla.

Les også: Hvor mange timer søvn trenger du?

SNAKKER I SØVNE: Fra 2012 til i år har Nicolai Engeli Godø tatt opp seg selv snakke i søvne. Resultatet ble denne hysteriske videoen. Video: Facebook/ Nicolai Engeli Godø Vis mer

Er det vanligere å gå i søvne dersom man snakker i søvne?

Det er også en del personer som går i søvne – det skjer blant annet hyppig hos barn frem til de blir rundt åtte år.

– Hos barn kan søvngjengeri være forbundet med pavor nocturnus: Barnet er i dyp søvn, lar seg nesten ikke vekke, og virker engstelig – denne tilstanden antas å ikke ha sammenheng med at man snakker i søvne, sier Hesla.

Søvngjengeri kan fortsette hos mange etter at de har blitt eldre, og man antar at det har skjedd en frakobling av koordinasjonen av de forskjellige søvnstadiene.

– Det muskulære apparatet som stort sett er redusert i både dyp søvn og ikke minst i REM-søvn, har på en eller annen måte kommet opp i våken tilstand, mens hjerne og den kognitive delen fortsatt forblir i dyp søvn, forklarer Hesla.

Slik type søvngjengeri betegnes som parasomni. Selv om det forekommer hos pasienter som også snakker i søvne, er dette sjelden, fordi det oppstår i en annen søvnfase enn når man snakker.

– Det finnes flere ulike ting som kan fremprovosere søvngjengeri, og det finnes mange varianter av det: Noen kan spise uten å være helt våken og bevisst på hva man gjør, mens andre kan ha angst og hoppe ut fra en veranda. Noen utfører seksuelle eller kriminelle handlinger ubevisst, sier Hesla.

LES OGSÅ: Legenes 16 råd for bedre søvn