Spørsmål om søvnapnè

Spørsmål

Søvnproblemer over lang tid. Imovane brukt over lange perioder. I nov.03 søvnregistrert ved Søvnklinikken Omnia. AHI på 7 som stiger til 12 i ryggleie. ODI på 9 og oksygenmetningen falt på det meste ned til 85 %. Snorker ikke, er ikke overvektig (162 høy/58 kg.)Søvnproblemet er to-delt, insomni/søvnfaseforskyvning og søvnapne (kan ligge våken til 05.00, selv om jeg klarer å komme meg opp til kl. 07.00 for å kalre jobb, er det like store problemer neste kveld/natt. Brukt Melatonin fra 29.des.03,pluss lysterpi på morgenen. Hjulpet litt, klarer å sovne rundt 01.30. Har fått CPAP, syns dette er vanskelig å bruke. Ved kontrolltime i går, beskjed om at lungene jobber tungt, uavhengig av pustestoppene. Det ble nevnt noe med engelske ord som jeg ikke fikk fatt i. I epikrisen står det at UARS kan bidra til å skape problemen. Kontrolltimen ble ikke utført av lege, kunne ikke svare på mine spørsmål om dette.
Det såt ellers: Bleke upåfallende slimhinner, noe forlenget bløt gane, men for øvrig gode plassforhold.
Kan du forklare litt om søvnapne/insomnia problmer. Når jeg ikke er overvektig og ikke snorker, hva kan årsaken være til at jeg har pustestopp, og at lungene jobber tungt selv når det ikke er pustestopp. Føler meg aldri utvilt når jeg står opp, har store problemer med å komme meg på jobb til riktig tid. Jobber innen regnskap/øko i hel stilling.
Takknemlig for svar!

Kvinne, 55 år

Svar

Søvnapne er er lidelse hvor det under søvnen oppstår apneer. Apne er en periode på minst 10 sek hvor det ikke passerer luft gjennom nese eller munn. En hypopnea er en periode på minst 10 sek hvor luftstrømmen reduseres med minst 50%. En AHI (apne-hypopnea index) sier hvor mange ganger pr. time under søvnen man har apnèer eller hypopnea. En AHI under 5 regnes for normalt. ODI står for oksygen desaturasjons index og er et mål på hvor mange ganger pr time oksygenmetningen faller med 3% elller mer.
Dersom man har AHI over 5 regnes dette for søvnapne, for eldre settes grensen vanligvis ved 10. Ut fra tallene å bedømme ser det ut til at du har mild/moderat grad av søvnapne. Problemet med søvnapne er at søvnkvaliteten blir dårlig fordi man får mange små aktiveringer eller oppvåkninger under søvnen (ofte uten at man er oppmerksom på dette selv). Man er derfor ofte søvnig på dagtid, og man er også mye mer utsatt for å falle i søvn på dagtid for eksempel under bilkjøring etc. Derfor skal pasienter med ubehandlet søvnapne være forsiktig ved bilkjøring og/eller betjening av farlige maskiner.

Man skiller mellom 2 typer søvnapne, obstruktiv og sentral. Ved obstruktiv søvnapne skyldes vanskene, som betegnelsen antyder, obstruksjoner eller blokkeringer av luftveiene under søvnen. Dette er som du korrekt antyder mest vanlig hos overvektige pga fettavleiringer i luftveiene, men kan også oppstå hos normalvektige – særlig dersom man har trange luftveier i utgangspunktet. Under søvnen slapper muskulaturen av mer enn vanlig og luftveiene klapper normalt derfor litt sammen (blri litt trangere enn ved våken tilstand) under søvn. Har man trange luftveier i utgangspunktet kan derfor obstruksjoner oppstå under søvn. Den andre typen søvnapne kalles sentral. Denne er langt mer sjelden enn den obstruktive og skyldes svikt i respirasjonskontrollen (som styres av hjernen) under søvn. Denne typen ser ikke ut til å være relatert til overvekt.

Når det gjelder behandling av søvnapne er regulær sovemedisin (hypnotika) kontraindisert (det betyr at det IKKE skal brukes) fordi det ofte kan virke lett respirasjonshemmende (pustehemmende) og således forverre symptomene. Vær oppmerksom på at symptomene også blir verre ved søvndeprivasjon/lite søvn – det betyr at dersom du sover lite en natt blir søvnapneen ofte verre enn normalt neste natt. Siden du også ser ut til å ha forsinket søvnfasesyndrom er dette uheldig for søvnapneen, da du gjerne får mindre søvn enn du bør pga dette.
Mht forsinket søvnfasesyndrom tar jeg med noe her på slutten vedr behandling av dette syndromet.
Symptomene på søvnapne forverres også av alkoholinntak og røyking.

UARS som du nevner står i epikrisen betyr (upper airway resistance syndrome) som ikke innebærer apneer eller hypopnea, men som gjør at dine pusteorganer må jobbe hardere enn normalt for å puste normalt under søvn fordi pasasjen i luftveiene er trange. Problemet med dette er at disse anstrengelsene gir små oppvåkninger og svekket søvnkvalitet og derfor søvnighet på dagtid.

Behandling av søvnapne består ofte av CPAP – continuous positive airway pressure. Dette består av en maske som man har over nesen (normalt) og som er koplet til en maskin som gir et konstant lufttrykk inn i luftveiene – lufttrykket lager en kile (presser frem en åpning) slik at det blir mulig å puste mer normalt under søvnen. Trykket som gis må tilpasses individuelt – dette kalles for titrering – sjekk ut om man har justert trykket best mulig for deg personlig. Det finnes også ulike typer masker – finn også en som passer for deg og som du synes er behagelig og som ikke gir luftlekkasje.

En annen behandlingmetode kalles BPAP (bilevel positive airway pressure) – her slås luftrykket seg automatisk på (ved innpust) og av (for å lette utpusten). Ellers består behandling av søvnapnè av slankning (særlig ved mild søvnapne hos overvektige) og kirurgiske inngrep. Sistvente gjøres ved å fjerne en del bløtvev i luftveiene som skaper blokkering. Det finnes også en del munnstykker etc som er ment å holde tungen på plass under søvn slik at denne ikke skal falle bakover og bidra til obstruksjoner. Det finnes også munnstykker som reposisjonerer underkjeven under søvnen slik at luftpasasjeforholdene blir mer optimale.

Informasjon om søvnregulering og forsinket søvnfasesyndrom.
Normalt er det 3 faktorer som regulerer søvnen:
1) Døgnrytmen: denne styres av en kjerne i en del av hjernen som heter hypothalamus. Normalt har denne indre klokken en periode som er lengre enn 24 t, men denne blir normalt justert til en 24t periode via lys som treffer øynene. Denne klokken styrer også kroppstemperaturen (som også følger en 24t rytme – med bunnpunkt (kalt nadir ca kl 0500). Fra kl 0500 stiger kroppstemperaturen, og den begynner å synke om kvelden (ca 20-22). Det er normalt lettest å sove mellom 6 timer før og ca 2 timer etter bunnpunktet. Lyseksponering før bunnpunktet utsetter/ forsinker døgnrytmen, mens lyseksponering etter bunnpunktet (dvs om morgenen) fasefremskynder døgnrytmen. Melatonin om kvelden ca 5 t før vanlig innsovningstid er optimalt for å fasefremskynde rytmen, mens melatonin om morgenen har en svak faseforsinkende effekt.
2) Den andre faktoren som virker inn på søvnen kalles den homeostatiske – denne er relatert til hvor mye vi har sovet og hvor lenge det er siden vi sist har sovet. Dersom vi har sovet lite (er søvndeprivert) tilbøyeligheten til å sovne være stor. Tilbøyeligheten til å sove øker også med tiden som har forløpt siden en sist sov. Derfor bør en ikke sove middag. Å sove utpå i helgene har en særlig uheldig effekt da dette svekker søvnbehovet om kvelden og fordi det kan gi faseforsinkelse av søvnen.
3) Den tredje faktoren som innvirker på søvnen er atferd. All atferd som gir aktivering (trening sent, mentale eller fysiske anstrengelser, psykoaktive stoffer som koffein, emosjonell opphisselse etc reduserer sannsynligheten for å sove. Ideelt skal man slappe av de siste 3-4 t før innsovning. Normalt består behandling av forsinket søvnfase av: lysterapi, melatonin, søvnhygiene og kronoterapi.

LYSTERAPI: Normalt brukes lys med høy intensitet (2500 – 10 000 lux). Jo høyere intensiteten er, desto lavere eksponeringstid er nødvendig. Ved 10 000 lux er vanlig eksponeringstid ca. 30 minutter. Sørg for at lampen du bruker gir høy nok lux og at du ikke sitter på for lang avstand til lampen (bruk gjerne lampen året rundt – ikke bare om vinteren) – mål evt. lysintensiteten som når øynene dine med et luxmeter. Husk at du må se inn i lampen for å få effekt (i det minste må lyset treffe øynene dine). I klinisk praksis kan en estimere nadir til to timer før spontan morgenoppvåkning. Spontan morgenoppvåkningstidspunkt er det tidspunkt du våkner av deg selv når du får sove så lenge du føler for. Dersom du for eksempel våkner spontant kl 1200 kan nadir estimeres til ca. 1000. Når du starter lysterapi er det viktig å være sikker på at en eksponeringen ikke finner sted før nadir. Dersom ditt nadir er 1000 bør du for all del UNNGÅ lyseksponering før dette tidspunkt. En vanlig antagelse er at en kan fremskynde døgnrytmen med ca. en time per døgn. Første dag kan en ta lysbehandling kl 1100. Neste behandlingsdag kan lyseksponeringen således finne sted kl 1000, m.a.o. kan en fremskynde eksponeringstidpunktet med 1 time per døgn. Min egen erfaring er imidlertid at en del pasienter med forsinket søvnfasesyndrom ikke klarer å fremskynde døgnrytmen med så mye som en time per døgn. For disse vil fremskyndelse av eksponeringstidspunktet og døgnrytmen med 20-30 minutter per døgn trolig være mer realistisk. Du skal være oppmerksom på at dersom man vekker opp en person for eksempel med nadir for kroppstemperatur kl 1000 tidlig om morgenen, vil dette medføre at all kunstig og naturlig lyseksponering frem til 1000 har en faseforsinkende og således symptomeskalerende effekt. Lyseksponering før nadir bør derfor unngås, for eksempel ved å bruke solbriller.

MELATONIN: Melatonin adm i tablettform kan også fremkalle fasefremskyndelse. Det vil ha en fasefremskyndende effekt når det administreres om kvelden. I klinisk praksis antas at en bør administrere melatonin ca 5 timer før ordinære innsovningstidspunkt for å oppnå maksimal fasefremskyndelse. Ofte benyttes både melatonin- og lysterapi samtidig. Det er da vanlig å administrere melatonin ca. 12 timer før lysterapien. I likheten med lysterapi fremskyndes adm. tidspunktet for melatonin i tråd med at søvnfasen forskyves gjennom behandlingen.

SØVNHYGIENE: Søvnhygiene innebærer konkrete råd om hvordan man skal opptre for å unngå søvnproblemer. Med hensyn til forsinket søvnfasesyndrom vil slike råd ha særlig relevans med tanke på å opprettholde terapeutisk bedring og å hindre eventuell ytterligere forverring av problemet. En god anbefaling er at man bør stå opp til et fast tidspunkt uansett hvor mye man har sovet. En bør videre unngå stimulering på kveldtid før leggetid. Slik uheldig stimulering initieres som regel gjennom mental aktivitet, som intellektuelt arbeid, bekymringer og krangling, fysisk aktivitet som kroppsarbeid og trening, eller via psykoaktive substanser som koffein og nikotin. En bør også avstå fra høneblunder og å sove middag.