Søvnfasesykdom og kronoterapi

Spørsmål

Hei. Om søvnfasesykdom og kronoterapi (kvinne, 28).

Kommer ikke til hos søvnlegen min før på nyåret. Diagnostisert med forsinket søvnfase-syndrom for ca 7 år siden, har det fortsatt. Hatt litt sporadiske insomnia-plager det siste året i tillegg. Jeg befinner meg nå i en situasjon der søvnfasene mine ser ut til å være forsinket med ca 9-11 timer, sovner altså i 11-12 tiden om morningen og våkner i 18-19-tiden om kvelden uten alarm på. Det er betydelig senere enn det som i årevis har vært vanlig for meg. Har sluttet å bruke alarm og melatonin for en uke siden for å se hvilken tid fasene egentlig ligger på, etter en god stund med daglig søvnunderskudd. Bruker lyslampe kort tid etter oppvåkning. Jeg har oppskriften på hvordan man i teorien skal snu døgnet bakover, men ingen variant av oppskriften har funket særlig for meg dette året og det virker vanskeligere enn noen gang før.

Kronoterapi i form av å forsinke videre og snu døgnet helt rundt klokken har jeg derimot aldri forsøkt, men jeg trenger sårt å komme i mer normalt gjenge, helst raskt (ellers forbli isolert og måtte avlyse alle legeavtaler og annet). Hvordan utføres denne terapien helt nøyaktig, og finnes det flere varianter, feks i hvor mange timer man forskyver pr. døgn? Ser det er en viss risiko for å utvikle såkalt "non-24 hour sleep wake disorder" av kronoterapi ved DSPS. Hvor stor er denne risikoen og kan den minimeres? Og brukes lysterapi og mørke på en spesiell måte ved kronoterapi? Hvilke forhåndsregler bør tas først? Jeg skulle også likt å vite i hvor stor grad denne formen kronoterapi blir brukt og er suksessfull for de med forsinket søvnfase-syndrom. Håper dere har kompetanse til å svare.

Svar

Hei! Kronoterapi i denne sammenheng er en spesialistoppgave og ikke noe som ligger under en almennleges kompetanse. Dette blir derfor et generellt svar og ikke spesifikt på dine spørsmål. Vi har dessverre ingen i lommelegens svarpanel som har kompetanse på dette.

Kronoterapi er en atferdsbasert form for terapi. Den ble opprinelig beskrevet av Czeisler et al. (1981), og tok utgangspunkt i at pasientene manglet egen evne til å fasefremskynde søvn–våkenhetsrytmen. Kronoterapi består av to faser. I fase 1 faseforsinkes søvn–våkenhetsrytmen med 3 timer per døgn inntil pasienten når de ønskede innsovnings- og oppvåkningstidspunkter. Denne fasen varer normalt 5–7 døgn. Målet i fase 2 er å opprettholde endringene, og innebærer at pasienten da må unngå å faseforsinke søvn–våkenhetsrytmen. Pasienten må derfor ikke stå opp senere enn vanlig på fridager, i helger og ferier.

Figur 2. Oversikt over mulig faseforsinkelse ved kronoterapi ved forsinket søvnfasesyndrom.

Sheldon, Spire og Levy (1992) mener i motsetning til Czeisler et al. (1981) at man også kan fasefremskynde søvn–våkenhetsrytmen ved hjelp av kronoterapi. Slik fasefremskyndelse er særlig aktuell der faseforsinkelsen i utgangspunktet er tre timer eller mindre. I denne formen for kronoterapi fremskyndes leggetidspunktet og oppvåkningstidspunktet med ca. 15 minutter hver dag inntil ønsket fase nås. I noen tilfeller kombineres dette med søvnrestriksjon. Det innebærer at pasienten i starten forskyver oppvåkningstidspunktet relativt mer enn innsovningstidspunktet. En pasient som normalt sovner kl 0400 og våkner kl 1100, kan for eksempel de neste fem dagene legge seg henholdsvis kl 0345, 0330, 0315, 0300 og 0245, mens de korresponderende oppvåkningstidspunktene kan være kl 1030, 1000, 0930, 0900 og så 0845 osv. Alternativt kan en vekke personen opp ved ønsket tidspunkt, for eksempel kl 0700, fra første dag i behandlingen, og så gradvis fremskynde leggetidspunktet (Mindell & Owens, 2003). Ved hjelp av de sistnevnte metoder forsøker en å utnytte den homeostatiske søvnreguleringsfaktoren for å fremme fasefremskyndelse.

Kronoterapi er forholdsvis sjeldent benyttet. Det er lite forskningsmateriale tilgjengelig som dokumenterer metodens effektivitet