Sovner på dagtid

Spørsmål

Har så lenge jeg kan huske sovnet av til alle tider og på alle steder. Plages i dag mer og mer av dette. Sovner av når jeg sitter ned, det kan være på forelesninger, når jeg er på jobb og arbeider forran datamaskinen, når jeg sitter i samtale med andre, når jeg sitter å leser, ser på tv eller skriver.Jeg har ikke noen kontroll over dette, føler meg ikke spesiellt trett, plutselig sovner jeg bare. sover så og er "helt borte" i noen minutter, så er jeg helt våken igjen. Dette kan gjenta seg flere ganger iløpet av samme dag, noen ganger på ukesvis, andre ganger kan det gå lang tid mellom hver gang. Er operert etter sykdom, dette fører til flere do besøk hver natt. Sovner stort sett med det samme jeg legger hodet på puten om kvelden,sover sjelden mer enn 1-4 timer ad ganger, så må jeg opp på do. Går å legger meg igjen med det samme, og sovner straks. Lurer på om jeg kan ha noen slags søvn forstyrelser siden jeg sovner overalt. Dette er et problem for meg, spesiellt i forhold til skole og arbeid.

Relevante sykdommer/medisiner: Diagnose Ulcerøs collitt, reservoar operert i 2001

Kvinne, 27 år

Svar

Det er ikke normalt å sovne på jobb, foran datamaskinen, i samtale med andre etc. Ofte kan dette være symptomer på underliggende søvnsykdommer som typisk gir søvnighet som symptom. Av søvnsykdommer som kan gi symptomer som du nevner er narkolepsi en mulighet. Narkolepsi er forholdsvis sjelden lidelse (med utbredelse mellom 0.18 og 0.05%). Symptomene er ”søvnanfall” som du beskriver. I tillegg har de fleste, men ikke alle, også noe som kalles katapleksi. Katapleksi innebærer at man får fall i muskelkraft under følelsesmessige opplevelser. Det kan arte som alt fra svekket muskelkraft i en arm, at man knekker litt i knærene til at man totalt ramler sammen. Ellers har en del av pasientene paralyse - de våkner opp og kan være ute av stand til å bevege seg i opptil 30 sek. Dette symptomet kan også oppstå ved innsovning. Et siste vanlig symptom ved narkolepsi er hypnagoge hallusinasjoner – at man i våken tilstand, ofte ved innsovning oppfatter lyder/ser figurer etc som ikke fysisk er tilstede. Narkolepsi er oppsummert kjennetegnet av at REM-søvn fenomener (søvnighet, bortfall av muskelspenning og drømmer) også inntreffer i våken tilstand.

En annen lidelse som kan gi ekstrem søvnighet på dagtid er søvnapne. Apne er en periode på minst 10 sek hvor det ikke passerer luft gjennom nese eller munn. Problemet med søvnapne er at søvnkvaliteten blir dårlig fordi man får mange små aktiveringer eller oppvåkninger under søvnen (ofte uten at man er oppmerksom på dette selv). Man er derfor ofte søvnig på dagtid. Man skiller mellom 2 typer søvnapne, obstruktiv og sentral. Ved obstruktiv søvnapne skyldes vanskene, som betegnelsen antyder, obstruksjoner eller blokkeringer av luftveiene under søvnen. Dette mest vanlig hos overvektige pga fettavleiringer i luftveiene, men kan også oppstå hos normalvektige – særlig dersom man har trange luftveier i utgangspunktet. Under søvnen slapper muskulaturen av mer enn vanlig og luftveiene klapper normalt derfor litt sammen (blir litt trangere enn ved våken tilstand) under søvn. Har man trange luftveier i utgangspunktet kan derfor obstruksjoner oppstå under søvn. Den andre typen søvnapne kalles sentral. Denne er langt mer sjelden enn den obstruktive og skyldes svikt i respirasjonskontrollen (som styres av hjernen) under søvn. Denne typen ser ikke ut til å være relatert til overvekt.

En annen søvnsykdom som typisk kan gi søvnighet på dagtid er periodisk fotbevegelseslidelse. Har forekommer det rytmiske kontraksjoner av musklene i legge (av og til også armene) (4 på 120) sek mer enn 5 ganger pr time. De rytmiske muskelkontraksjonene gir ofte små oppvåkninger og dårlig søvnkvalitet uten at man nødvendigvis er oppmerksom på dette selv.

Søvnighet på dagtid kan også skyldes fysiske sykdommer som anemi (blodmangel), hypothyroidisme (for lav produksjon av et hormon, tyroxin, som er viktig for forbrenning) + flere andre.

Det jeg på det sterkeste vil oppfordre deg til å gjøre er å be legen din om å henvise deg til en klinisk polysomnografisk utredning, inkl ”Multiple Sleep Latency Test” – MSLT. Ved klinisk polysomnografi sover du med en rekke sensorer på kroppen. Disse registrerer hjerneaktivitet, muskespenninger, øyebevegelser, puls og pust. MSLT er en test hvor du 4-5 ganger (med 2 timers mellomrom) etter nattesøvnen skal legge deg på dagtid ned for å sove (for eksempel kl 10, 12, 14, 16 og 18). Hver gang skal du ligge i 20 minutter.
På grunnlag av en slik registrering kan man finne ut om du skulle ha de søvnsykdommene som er nevnt her. Om dette ikke det skulle være tilfelle må du stå på overfor legen din og be om flere medisinske utredninger – det er ikke normalt å ha det slik som du har det. Lykke til!