Pustestopp, eller annen forklaring?

Spørsmål

Hei,
Jeg er ei jente på 25 år som det siste året med ujevne mellomrom har hatt pusteproblemer når jeg sover.
Jeg er ikke overvektig og snorker ikke spesielt mye. Har alltid sett på meg selv som en med godt sovehjerte som sovner fort og heller ikke sover urolig. Går så godt som aldri på toalettet om natten og opplever at jeg stort sett sover hele natten igjennom.

Det som skjer, er at jeg noen ganger kan ha oppvåkninger tidlig på morgenen der jeg føler at uansett hvor mye luft jeg trekker ned, får jeg ikke nok oksygen. Har tenkt at dette skyldes at jeg burde åpne et vindu på soverommet, men det hjelper ikke, og samboeren min merker ingenting til at det er lite luft i rommet. Dette skjer også ofte dersom jeg sovner på sofaen på ettermiddagen - jeg våkner gjentatte ganger med panikk over ikke å få nok oksygen og bruker litt tid før jeg klarer å roe meg ned igjen og sovne. Jeg kjenner meg ikke unormalt trøtt på dagtid, bare litt sliten i perioder. Jeg er ofte stresset og har en del muskelplager som knuter i ryggen/øm/stram muskulatur. Har slitt med bekymringsangst. Disse episodene med for lite oksygen opplever jeg oftere i perioder, trenger ikke å ha noen én uke, mens neste uke har jeg mange. Lurer på hva dette kan være for noe og om det er farlig?

Svar

Hei.

Jeg kan nok dessverre ikke gi deg noen sikker eller eksakt forklaring på hva dette er eller ikke er, siden jeg ikke kan undersøke deg, observere disse episodene du beskriver m.v.

Men jeg kan tenke litt høyt omkring dette, og dele dette med deg.

Det første jeg tenker er viktig å påpeke, er dette du skriver om "disse episodene med for lite oksygen....". Da forstår jeg det slik at du tar for gitt at faktisk får for lite oksygen. Du nevner jo også noe om at samboeren din ikke merker at "det er lite luft i rommet".
Etter alt å dømme er det nødvendigvis nok luft i soverommet deres. Det er nesten ikke mulig å tenke seg noe annet, med mindre man sov i et lite hermetisk avlukket rom, som en container eller lignende. Og det at du opplever at du får for lite luft, er absolutt ikke ensbetydende med at du faktisk har en reell oksygenmangel der og da. Jeg sier ikke at det IKKE er slik, bare at det er langt fra sikkert. Det en følelse du har, og ikke noe som er påvist.

Her kan vi tenke i retning av pustestopp, men jeg kan ikke si noe om hvor sannsynlig det er. En mulighet er at din samboer kanskje kunne filme slike episoder, om praktisk mulig, og så kunne du vise legen din dette, for å få en vurdering av om det kan være dette.
Alternativt kan du bli henvist for en utredning av om det kan være dette. Det ordnes via fastlegen.

En helt annen mulighet er at det kan dreie seg om det som heter hypnagoge fenomener / søvnparalyse, en slags søvnforstyrrelse. Det kan du lese mer om her:
http://www.lommelegen.no/legesvar/søvnparalyse-hypnagoge-fenomener
Det du beskriver, er ikke aldeles typisk for søvnparalyse, men det meste innen medisin og psykologi kan forekomme i atypiske varianter, så det kan nok muligens være en forklaring dette også.

Det kan også rett og slett være at din underliggende stress / angst / bekymringer gjør at du sover lettere, og at det er dette som tilkjennegir seg på denne måten.

Siden dette plager deg, synes jeg at du kan vurdere å oppsøke legen din for dette, for en konkret vurdering og evt utredning.
Ha det bra.