Nattskrekksanfall hos voksne

Spørsmål

Hei

Jeg har akkurat lest om nattlig skrekkanfall for barn og lurer på om dette også kan ramme voksne. Jeg våkner ofte 0,5-2 timer etter at jeg har sovnet med hjertebank over et eller annet jeg har glemt (f.eks glemt at jeg har glemt å kjøpe bursdagspresang til et familiemedlem. Eller at jeg ser store edderkopper el.l) Det er ikke alltid jeg husker hva det var som fikk meg til å våkne.

Jeg føler meg ikke spesilet tresset i våken tilstand. I tillegg til dette er jeg også VELDIG trøtt på morgenen, har ikke problemer med å sovne på kvelden. Jeg sover hele natten bortsett fra disse "marerittene". Legger meg typisk 23.30 og prøver å stå opp 0730, men kommer meg sjelden opp før 0800-0900 tida. I helgene kan jeg sove i 10-12 timer. Jeg skulle gjerne våknet på morgenen og følt meg utvilt, det tror jeg ikke har skjedd siden jeg var barn. Finnes det medikamenter som kan hjelpe?

Kvinne, 35 år

Svar

Ja, nattlige skrekkanfall kan også ramme voksne. En regner med at 3% av barn og under 1% av voksne har søvnforstyrrelsen.

Normalt deles søvnen inn i 5 stadier; stadie 1-4 og REM (rapid eye movement) søvn. Søvnstadiene 3-4 er de dypeste. Disse dominerer første 1/3 av natten, mens REM og stadie 2 dominerer siste 2/3 deler.
En del søvnforstyrrelser er relatert til stadie 3-4 søvn. Noen av disse går under fellesbetegnelsen ”aktiveringsforstyrrelser”. Disse skyldes delvis oppvåkninger fra disse dype søvnstadiene. Blant disse finner vi søvngjengeri og nattlige skrekkanfall (pavor nocturnus).

Nattlige skrekkanfall er karakterisert ved en plutselig aktivering fra stadie 3 og 4, som regel ledsaget av et gjennontrengende skrik. I tillegg medfølger også tegn på såkalt autonom aktivering (økt puls, hjertebank, svette). Under disse anfallene setter man seg ofte opp i sengen og er lite responsiv på ytre stimuli. Dersom man vekkes opp er man ofte forvirret og desorientert og er vanskelig å ”roe ned”. Stort sett husker man ikke noe fra hendelsen etterpå, men små fragmenter av veldig levende ”drømmeinnhold” kan av og til rapporteres.
Det hender at personer med nattskrekksanfall prøver å ”rømme” fra sengen. Dette kan medføre at de skader seg selv eller andre. Det er blitt hevdet at hos voksne er psykiske lidelser overrepresentert hos personer med denne søvnforstyrrelsen, men det er lite god dokumentasjon på dette. Hos disponerte personer kan forstyrrelsen bli utløst av feber, for lite forutgående søvn, alkoholinntak og emosjonelt stress. Noen sovemedisiner, antipsykotiske medikamenter, beroligende, koffein og antihistaminer kan muligens forverre tilstanden.

I noen tilfeller har man behandlet nattskrekkanfall med diazepam (Valium) men slike medikamenter kan ofte gi hangover. Et annet liknede medikament er klonazepam (Rivotril) og som har kortere halveringstid og som derfor ikke gir så sterk hangoverreffekt. For noen pasienter virker ikke slike medikamenter. Isteden kan man da evt. prøve antidepressiva som klomipramin (Anafranil).

Nattskrekksanfall må skilles fra mareritt. Mareritt er ubehagelige drømmer som vekker den som sover fra REM søvn. Normalt er mareritt av en viss varighet, med gradvis og økende innhold av ubehag. Å skrike, slå rundt seg eller å gå forkommer så å si ikke under mareritt, og med dette skulle en kunne skille det fra nattskrekksanfall.
REM dominerer særlige siste 1/3 av natten, og det særlig i denne fasen marerittene blir manifeste. Det er vanlig å huske innholdet i mareritt i motsetning til nattskrekksanfall.

Pasienter med panikkangst kan få panikkanfall om natten. Disse kan likne noe på nattskrekkanfall, men pasienter med panikkangst vil normalt også ha opplevd slike anfall i våken tilstand. Normalt vil det derfor være enkelt å skille mellom nattskrekkanfall og panikkangst.

Du skal også være observant på at obstruktiv søvnapne kan utløse nattskrekksanfall. Denne lidelsen innebærer at luftveiene klapper sammen og delvis eller helt blokkeres under søvnen, noe som gjør at pusten hemmes. En apnè er en periode på minst 10 sek hvor det ikke passerer luft gjennom nese eller munn. De som er alvorlig rammet kan ha mange små oppvåkninger om natten pga problemet, ofte uten at de er bevisst på det selv. Innsovningen går som regel greit, men søvnen er ofte fragmentert. Pasientene er ofte trett på dagtid. Har man mistanke om at man kan ha søvnapne skal man ALLTID få utredet dette videre, da lidelsen kan føre til uoppmerksomhet (bilulykker), hjerte- og karlidelser samt at den nedsetter livskvaliteten ofte i betydelig grad.
For å stille sikker diagnose anbefales nattlig registrering med klinisk polysomnografi (søvnregisteringsmetode der hjerneaktivitet, øyebevegelser, muskelspenning, respirasjon, fotbevegelser, okygenmetning og puls). Grunnet de symptomer du presenterer vil jeg oppfordre deg til å skaffe deg, via legen din, henvisning til slik utredning."