Mareritt/søvngjengeri

Spørsmål

Finnes det hjelp mot mareritt/gå i søvne? Marerittene er ofte de samme og det er i den forbindelse det blir gått i søvne. Pga de voldsomme marerittene, skjer det at vedkommende får skader etter en nattlig tur. Vedkommende har gått så langt som å krype ut av vindu i 2.etg. for så å slippe seg ned. Det går utover livskvaliteten, det er sjeldent vedkommende husker hva som har skjedd, men har et høyt stressnivå og mye uro i seg dagen etter. Ellers er det ingen problemer med søvn. Innsoving skjer rask, sover hele natten om marerittene uteblir. Det har tidligere av fastlege blitt utskrevet ulike medisiner (flere år siden) som ikke har hjulpet. Vedkommende har sjeldent en hel natt med god søvn.

Mann, 41 år

Svar

Jeg vil først fremheve skillet mellom mareritt og søvngjengeri.
Mareritt er meget ubehagelige drømmer som oppstår i et søvnstadium som heter REM (rapid eye movement) søvn. Marerittene forårsaker normalt oppvåkning. Ved oppvåkning er personen ofte meget redd, men likevel fullt bevisst på omgivelsene rundt seg. REM-søvn kommer med 90-110 minutters mellomrom gjennom hele natten. De første periodene er som oftest meget korte, men utover natten og på morgenkvisten kan de være ganske lange. Dette innebærer at de fleste mareritt opptrer i siste halvdel av normal nattesøvn.

Søvnforstyrrelser som mer likner på det du her nevner er nattskrekksanfall og søvngjengeri. Dette er såkalte aktiveringsforstyrrelser og oppstår i søvnstadie 3 og 4. Disse søvnstadiene regnes for de dypeste. Søvnstadie 3 og 4 dominerer de første 2-3 timene av hovedsøvnperioden. Dersom atferden du refererer til oppstår de første 2-3 timene etter at vedkommende har sovnet er det overveiende sannsynlig at det dreier seg om nattskrekksanfall/søvngjengeri. Slike "anfall" skyldes at det finner sted en aktivering av hjernen når en er i de dypeste søvnstadiene. Det er en sterk arvelig komponent bak dette.

Ofte starter nattskrekksanfall med at personen skriker og ser ut til å være i en tilstand av panikk. Personen kan gjerne forsøke å flykte fra huset, noe som kan resultere i skader. Vedkommende er ofte vanskelig å roe ned. Selv om personen ser ut til å være våken feiloppfatter denne ofte stimuli i omgivelsene. Forsøk på å roe personen kan sogar i noen tilfeller forårsake enda sterkere uro. Ofte husker ikke vedkommende hendelsen i våken tilstand, men noen fragmenter kan gjerne erindres.

Nattskrekkanfall/søvngjengeri kan utløses av feber, alkoholinntak, fysisk aktivitet, emosjonelt stress og også søvndeprivasjon. Antipsykotiske medikamenter, beroligende, stimulantia og antihistaminer har i enkelttilfeller kunne forverre symptomene. Det samme gjelder graviditet og menstruasjon.

Lidelsen er i seg selv ikke skadelig, men det er klart at vedkommende kan skade seg selv når han/hun beveger seg rundt i miljøet. Hos barn forsvinner ofte lidelsen av seg selv når det blir eldre. Det anbefales at miljøet legges til rette slik at vedkommende ikke utsetter seg for skade når nattskrekkanfallene/søvngjengeriet melder seg (flytter ned til 1 etg, vinduer låses/boltes igjen etc). Det anbefales også at personen unngår søvndeprivasjon, da dette som nevnt kan forverre lidelsen. For barn har det vært vist at å vekke det opp fra søvnen like før episodene oppstår kan være nyttig. Ellers har avslapningsmetoder og hypnose vært benyttet. Når det gjelder medikamentell behandling anbefales som regel benzodiazepiner som f.eks. oksazepam (Alopam/Sobril) 10-20 mg ved leggetid eller særlig Klonazepam (Rivotril) 0.5-2.0 mg. Om disse ikke virker anbefales antridepressiva som klomipramin (Anafranil/Klomipramin) 10-50 mg ved leggetid. Dersom man med medikamentell behandling oppnår total bortfall av symptomene i noen måneder kan man gradvis trappe ned på medikamentene. I en del tilfeller vil symptomene også være borte også etter seponering.

Pasienter med panikkangst kan få panikkanfall om natten. Disse kan likne noe på nattskrekkanfall, men pasienter med panikkangst vil normalt også ha opplevd slike anfall i våken tilstand. Normalt vil det derfor være enkelt å skille mellom nattskrekkanfall og panikkangst. Du skal også være observant på at obstruktiv søvnapne kan utløse nattskrekksanfall. Denne lidelsen innebærer at luftveiene klapper sammen og delvis eller helt blokkeres under søvnen, noe som gjør at pusten hemmes. En apnè er en periode på minst 10 sek hvor det ikke passerer luft gjennom nese eller munn. De som er alvorlig rammet kan ha mange små oppvåkninger om natten pga problemet, ofte uten at de er bevisst på det selv. Har man mistanke om dette bør man be legen om henvisning til klinisk polysomnografisk utredning (søvnutredning på sykehus med objektiv måling av søvnen).