Gutt på 7 år med innsovningsvansker

Spørsmål

gutt 7 1/2 han har siden han var veldig liten, hatt problemer med å få sovnet på kvelden. vi har tatt det opp med helsesøster fra han var liten til skole alder. vi bruker faste rutiner på legging, han er flink og følger opp, men når han kommer inn i sengen blir han liggende våken fra kl 8 og frem til 24 kan han ligge å vri seg kommer ut og er fortvilet over at han ikke får sove vill ha døren oppe liker ikke ligge mørkt og ikke alene. han har aldrig ville bruke smok eller flaske men vil helst ha noen oss seg til han sovner, men det orker ikke jeg lenger. Han slitter med å stå opp og er trøtt de første timmene på skolen, så får oss er det et problem, sitter nå å vurderer å ta kontakt med fast lege får å få time på et søvnsenter for å se på døgnrytmen hannes.

Relevante sykdommer/medisiner: opperert nese og hals polypper som 4 åring. ofte forkjølet tett nese.

Mann, 7 år

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Innsovningsvansker er ikke uvanlige for barn, og kan skyldes flere forhold. Du skriver at din sønn på 7,5 år ikke sovner før kl 24, og er da trett og uopplagt om morgenen og de første timene på skolen. Rent umiddelbart høres det ut som om døgnrytmen hans er forsinket.

For å forstå hvordan dere kan forholde deg til dette bør dere vite litt om regulering av søvn. Man skiller i hovedsak mellom tre søvnregulerende mekanismer:

1) Døgnrytmen: denne styres av en kjerne i en del av hjernen som heter hypothalamus. Normalt har denne indre klokken en periode som er lengre enn 24 t, gjerne 25t. Mennesker som isoleres i for eksempel kjellere/bunkerser/laboratorier uten tilgang til sollys eller info om tidspunkt vil leve etter et døgn som er 25t langt. For de fleste av oss vil imidlertid den indre rytmen bli justert til en 24t periode. De stimuli som justerer denne rytmen kalles for zeitgebers. Den viktigste zeitgebers er utendørslys. Den indre klokken styrer også kroppstemperaturen (som også følger en 24t rytme). Denne har normalt et bunnpunkt dvs der kroppstemperaturen er lavest (kalt nadir) ca kl 0500. Fra kl 0500 stiger kroppstemperaturen, og den begynner normalt å synke om kvelden (ca 20-22 – for barn normalt noe tidligere) Det er normalt lettest å sove mellom 6 timer før og ca 2 timer etter bunnpunktet. Lyseksponering før bunnpunktet (dvs om kvelden) utsetter/ forsinker døgnrytmen, mens lyseksponering etter bunnpunktet (dvs om morgenen) fasefremskynder døgnrytmen. Melatonin (som er et hormon som hjernen produserer når det er mørkt) kan tas i tablettform om kvelden ca 5 t før vanlig innsovningstid er optimalt for å fasefremskynde rytmen, mens melatonin om morgenen har en svak faseforsinkende effekt.
2) Den andre faktoren som virker inn på søvnen kalles den homeostatiske – denne er relatert til hvor mye vi har sovet og hvor lenge det er siden vi sist har sovet. Dersom vi har sovet lite (er søvndeprivert) tilbøyeligheten til å sovne være stor. Tilbøyeligheten til å sove øker også med tiden som har forløpt siden en sist sov. Personer med forsinket søvnfase bør derfor ikke sove middag og de bør heller ikke være sove utpå dagen i helgene.
3) Den tredje faktoren som innvirker på søvnen er atferd. All atferd som gir aktivering (trening sent, mentale eller fysiske anstrengelser, psykoaktive stoffer som koffein, emosjonell opphisselse etc reduserer sannsynligheten for å sove. Ideelt skal man slappe av de siste 3-4 t før innsovning.

Ved behandling av forsinket søvnfase brukes normalt lysbehandling og melatonin.

LYSTERAPI: Normalt brukes lys med høy intensitet (2500 – 10 000 lux). For å utsette seg for lys med så høy intensitetet må dere kjøpe eller leie en spesiallampe. Disse kan normalt kjøpes i helsebutikker, evt kjøpes hos Tynset Elektronikk som bl.a. produserer slike lamper her i Norge. Det finnes også lysvisirer (som kan bæres på hodet) og som lyser direkte inn i øynene. Disse er mer praktiske enn lyskassene, da man kan gjøre andre aktivieter samtidig når man brukes lysvisir. Disse selges så vidt jeg vet ikke i Norge, men kan bestilles via nettet.
Sjekk for eksempel ut ”bright light hat visor” (http://www.lighttherapyproducts.com/products_lamps.html)
Jo høyere intensiteten er, desto lavere eksponeringstid er nødvendig. Ved 10 000 lux er vanlig eksponeringstid ca. 30-45 minutter og jeg vil anbefale at man bruker lys med så høy intensitet. Bruker dere lampe så sørg for at deres sønn ikke sitter på for lang avstand til denne. Man må se inn i lampen for å få effekt (i det minste må lyset treffe øynene). I praksis kan en estimere nadir til to timer før spontan morgenoppvåkning. Spontan morgenoppvåkningstidspunkt er det tidspunkt man våkner av seg selv når man får sove så lenge man føler for.
Dersom spontan oppvåkning for eksempel er kl 1100 kan nadir estimeres til kl 0900. Første dag tas lysbehandling fra 0900, neste dag fra 0830, osv helt til innsovningstidspunktet er ønskelig. Tilsvarende fremskyndes leggetidspunktet.

MELATONIN: Kan brukes i doser på ca 3 mg, 5 t før leggetidspunkt. For barn som 7,5 år ville jeg imidlertid ikke anbefalt dette.

SØVNHYGIENE: Dere bør alltid være nøye med søvnhygienen for å opprettholde god søvn og hindre at søvnfasen blir forsinket. Søvnhygiene består av gode og genrelle råd om hvordan en bør gå frem for å oppnå best mulig søvn. Disse vil dere finne presentert under ”søvnsenter” og så ”selvhjelpsprogram” under lommelegens hjemmesider.

Det ovenstående gjelder altså generelt ved forsinket søvnfasesyndrom. Om din sønns søvnproblem skyldes vansker med å regulere døgnrytmen kan lysterapi være veldig nyttig.

Det er imidlertid også mulig at din sønns søvnvansker skyldes uheldige vaner. Når det gjelder atferdsvaserte tiltak knyttet til dette så vær særlig nøye å ”roe” ned de siste 2-3 timene før leggetid, vilter lek og motorisk høyaktivitet er ikke ideelt før leggetid. Gjerne les på sengen for sønnen din.

Alle søvneksperter anbefaler at barn alltid skal sovne inn alene i sengen sin fra de omtrent 6 mnd. Mao bør barnet lære å kunne sovne inn på egen hånd. Mht lesing på sengen bør dere gjøre klare avtaler mht hvor mye som skal leses.

Hvordan forholder dere dere til at barnet kommer ut av sengen når det ikke får sove? Det er ikke fornuftig å la ham få mye oppmerksomhet pga dette. Led ham inn tilbake til soverommet, og ikke bruk mye tid på diskusjoner etc, men ha innta en nøkten og bestemt holdning. Forlat soverommet raskt.

Jeg kan ikke se noen grunn til at din sønn ikke kan få ha et lite ”nattlys” på om kvelden og hele natten om dette gjør ham mer rolig. Ha en avtale om at dette er ok, men vær bestemt mht at døren skal være lukket og at han ikke skal komme ut til dere om han ikke får sove.

I helger og ferier må dere sørge for at deres sønn ikke sover lengre enn vanlig. Må han stå opp kl 0700 om morgenen i hverdagen for å nå skolen, er det ikke heldig at han får sove til 1000 i helgene. Selvsagt bør han ikke sove middag etc.

Lag gjerne et belønningsopplegg for å øke din sønns motivasjon for å holde seg på soverommet. Et slik opplegg kan bestå for eksempel at 2 ruter for hver dag (en relatert til innsovning, og en til å stå opp). Gjør en avtale om at dersom leggingen går greit får han en stjerne i ruten for innsovning, og en i ruten for å stå opp om dette går greit. Når din sønn får f.eks 10 stjerner kan han bytte dette inn i noe som dere avtaler på forhånd og som han synes er kjekt, for eksempel en ikke altfor dyr leke, en kinotur etc.
Skal et slikt atferdsprogram virke godt, må det gjennomføres konsekvent.

Sjekk gjerne også ut om din sønn har angst/bekymringer. Ofte kan slike ”tanker” komme når man går til sengs og er alene. Lykke til.

Har du spørsmål om Allmennmedisin?

Spør en av våre spesialister og få svar innen 1 – 3 virkedager.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Pris fra 259,-