Bekymringer for å skade andre i søvne

Spørsmål

Hei
Jeg er student på første året, og for 2 til 3 måneder siden begynte jeg å får problemer med å sove. Jeg sov ikke i det hele tatt annenhver natt, og da det gikk to netter uten at jeg fikk sove ble jeg så stressa at jeg måtte ta sovetabletter for å klare og sovne den tredje natta. Søvnproblemet har gjort at jeg har utvikla en del tvangshandlinger og tvangstanker som jeg må utføre, ellers er jeg redd for å bli liggende og tenke på det og dermed ikke få sove. Det begynte med at jeg måtte sjekke at alt i huset var i orden før jeg la meg, og måtte opp og dobbeltsjekke, trippelsjekke osv…. Jeg vet ikke hva som kom først av søvnproblemet eller tvangen, men det er tydelig at det ene har dratt det andre med seg. Nå har tvangshandlingene utviklet seg til å gjelde et spekter av ting, og hele dagen går stort sett med til å tenke på/gjøre disse. Det er fryktlig slitsomt i tillegg til at jeg har angst for å ikke få sove, og synes dagen bare er et ork. Jeg skal til psykolog nå, men jeg vil ikke begynne på medisiner for tvangen og angsten. Bør jeg det? Finnes det en sovemedisin som ikke er vanedannende men som fungerer bra over lengre tid hvis det skulle bli nødvendig?
Det problemet som har dukket opp for meg nå er at jeg er redd for å gå i søvne og skade mine nærneste om natta. Leste om søvngjengere på nettet og at de gjør merkelige ting eller til og med kan være en fare for sine omgivelser. Dette gjelder hvis man går i søvne i voksen alder, men som jeg selv vet om har jeg kun gått i søvne ca 3-4 ganger da jeg var liten (før 10 år). Jeg leste at grunnen til at man går i søvne er at hos noen kan kroppen fungere i REM-fasen, (en fase der man drømmer og musklene normalt er paralysert). Og at enkelte har skadet de man har rundt seg i søvne. Dette har gjort at jeg har blitt veldig redd for å gjøre det samme, og i tillegg til å ha problemer med å få sove er jeg nå i tillegg redd for å sove. Er det noen stor sjanse for at slikt kan skje? Jeg tenker jo mye på dette, og det gjør at det sikkert stadig jobber i underbevisstheten min. Jeg vet ikke om dette er bra i form av at hjernen min da vet selv når jeg sover at det er galt og gå i søvne og gjøre noe slikt, eller om det at jeg tenker så mye på det faktisk øker sjansen for at det kan skje?
Jeg det høres fryktelig ut å ha slike tanker, men jeg har vært redd for dette tidligere, men da sov jeg normalt allikevel og ingen ting skjedde. Men nå som hodet mitt ikke er så ”stabilt” fra før av blir jeg ekstra redd. Jeg vet også at jeg ikke er alene om å ha slike tanker, en venninne av meg fortalte at hun ba alle hun bodde med låse dørene til soverommene sine en periode, fordi hun hadde sett en film som inneholdt slikt og ble kjemperedd. Og det var uten at hun viste at jeg hadde hatt de samme tankene. Men jeg kan jo ikke be kjæresten min legge seg på et annet rom å låse døra fordi jeg da vil føle meg litt tryggere.
Jeg lurer bare på om du kan si litt generelt om søvngjengeri, og om denne tankene jeg har er mer ødeleggende enn den er reell?

Relevante sykdommer/medisiner: jeg har brukt flunipam i begynnelsen da jeg ikke fikk sove, (fikk de av mamma) men fikk senere vallergan. disse ble jeg så trøtt av dagen etter, så de siste 6 ukene har jeg brukt stilnoct. i går slutten jeg med tabletter, og skal fra nå av bare bruke naturpreparater, uansett om det betyr at jeg skal ligge våken en uke....

Kvinne, 21 år

Svar

Skjønner at situasjonen du er i oppleves som vanskelig, men det er meget positivt at du er aktiv og handler for å gjøre noe med vanskene dine. Når det gjelder behandling av tvangslidelser er den vanligste medikamentelle behandling såkalte selektiv serotonin reopptaks inhibitorer (SSRI) – disse preparatene øker tilgangen på et signalstoff i hjernen som heter serotonin. Imidlertid har godt kontrollerte vitenskapelige studier også vist at såkalt kognitiv-atferdsterapi basert på eksponeringstrening og ritual-prevensjon gir meget god behandlingseffekt, sogar bedre enn en del farmakologiske studier basert på SSRI-preparater. Det innebærer at du ikke MÅ ta medikamenter for effektivt å få behandling for tvangslidelsen – sørg imidlertid for at du velger en psykolog som er fortrolig med bruk av kognitiv-atferdsterapi ved slike vansker.

Mht sovemedisin som kan tas over lang tid er de fleste enig om at de minst heldige medikamentene er de såkalte benzodiazepinene (Mogadon, Rohypnol, Flunipam, Apodorm), da disse ofte fører til toleranseutvikling og avhengighet over tid. Jeg skylder imidlertid også å gjøre oppmerksom på at et mindretall av forskere på feltet hevder at man også kan bruke slike preparater over lang tid (flere år) med god klinisk effekt. De såkalte benzodiazepinliknende medikamentene (Imovane, Zopiclone, Stilnoct) regnes for å ha mindre avhengighetsskapende effekter enn benzodiazepinene, men de fleste er likevel tilbakeholden med å anbefale disse over lang tid (men noen mener at disse kan benyttes over lang tid). De medikamenter som noen anbefaler ved langtidsbruk er Vallergan (som er et antihistamin), Tolvon (som er at antidepressivt medikament) og Nozinan (et antipsykotisk medikament) fordi disse sies nærmest ikke å være avhengighetsskapende i det hele tatt. De fleste søvneksperter er imidlertid litt skeptiske til disse midlene fordi deres søvnfremmende effekt er langt mindre dokumentert enn de fleste regulære sovemedisiner, samt at disse medikamentene kan ha en del bivirkninger som regulære sovemidler ikke har.

Ved kronisk insomni anbefaler de fleste bruk av atferdsbaserte metoder. Disse har jeg inngående beskrevet i andre svar her, og du kan lese om disse metodene der.

Når det gjelder problemet med å handle i søvne skiller man iallfall mellom 2 lidelser: REM atferdsforstyrrelse (”Rem behavior disorder”; RBD) og søvngjengeri.
RBD: Normalt er det motoriske apparat (kroppsmuskulaturen) utkoplet ved REM-søvn (det betyr at man ikke er i stand til å bevege seg noe særlig i dette søvnstadiet – man kan riktignok ha noen motoriske rykninger, men mer langvarige og komplekse motoriske handlinger er ikke mulig. Ved RBD fungerer ikke utkoplingen av kroppsmuskulaturen og en kan bokstavelig talt aktivt handle i drømme. Lidelsen er sjelden, man kjenner ikke eksakt utbredelsen men noen estimat antyder en prevalens på 0.5%. Ved RBD kan pasientene utsette seg selv for skade og dersom drømmene har et truende innhold har det vært rapportert at pasientene har angrepet sine partnere. Lidelsen ser ut til å være mest utbredt blant eldre menn. Den mest effektive behandlingen er å bruke et stoff som heter klonazepam (medikamentet heter Rivotril).

Dersom din partner aldri har rapportert at du har vist tilbøyeligheter til unormal atferd (mye bevegelser og rare handlinger) i søvne er det overhodet ingen ting som tyder på at du skulle ha denne sjeldne lidelsen.

Søvngjengeri: Søvngjengeri er en såkalt aktiveringsforstyrrelse og oppstår ved overgang fra et dypt søvnstadium (stadie 3 eller 4) og til et lettere stadium. I slike tilfeller oppstår en delvis oppvåkning, og det er i slike tilfeller at pasientene kan stå opp å gjøre forholdsvis rare handlinger. Denne atferden oppstår normalt i første tredjedel av nattesøvnen, da det er i denne fasen stadie 3 og 4 søvn normalt forekommer. I barneårene (før 15 år) regner man med at 15-30% har hatt minst en slik episode. De fleste vokser dette av seg, og blant voksne regner man med at kronisk søvngjengere er lite utbredt (under 1%). I tilfeller hvor voksne går i søvne er dette i nesten alle tilfeller et problem de har hatt kontinuerlig fra barneårene – siden du bare har gått i søvne noen få ganger og ikke vist tilbøyeligheter til dette i voksen alder er det særdeles lite sannsynlig at forstyrrelsen skulle oppstå hos deg igjen.
Under søvngjengeri er bevegelsene ofte klossete, og man kan snuble etc. og slik skade seg selv. Omgivelsene bør derfor legges til rette slik at personen ikke kan skade seg selv om han/hun går i søvne. Dersom man prøver å vekke opp en person som går i søvne, noe som er vanskelig, kan denne yte motstand og bli aggressiv. Det beste man kan gjøre er å forsiktig rettlede personen tilbake til sengen. Det har vært rapportert spontan voldelig atferd hos personer som går i søvne, men dette er meget sjeldent.

Samlet er det ut fra det du beskriver overhode ingenting som tyder på at du har RBD eller plages med søvngjengeri. Det er også svært sjelden at personer plutselig og spontant utvikler slike forstyrrelser.
RBD og søvngjengeri er primært fysiologiske forstyrrelser og sannsynligheten for at disse skal opptre er således ikke influert av ”prosesser i underbevisstheten”. Det er også ekstremt få ganger personer med slike forstyrrelser skader andre i deres omgivesler. Jeg er derfor av den bestemte oppfatning at det IKKE er noen fare for at du skal komme til å skade noen i dine omgivelser i søvne.
Lykke til!