Barn redd for å sove utenfor hjemmet!

Spørsmål

Min datter på snart tolv år er redd for å ligge borte. Hun skal på leirskole om tre uker som hun ikke våger å bli med på på grunn av angsten for å sove borte når ikke en av oss i familien er til stede.Jeg er utdannet spes.pedagog ved uio og har flere ganger forsøkt å få hjelp via mine kontakter men det er lite kunnskap på dette område.Derfor ser jeg meg nødt til å prøve dette tilbudet. Vi har forsøkt mange metoder. Bla overnatting hos venninde med familie som var klar over problemet og direkte kontakt med meg på mobil. Hun ble værende natten over men kastet opp og falt bare noen timer til ro tidlig på morgenen.Dette bare som et eksempel på hvor stor angst hun har for å sove borte.Dette begynner nå også å bli et sosialt problem for henne. Annen relevant info: Hun er noe engstlig av natur. Gikk på ventolin fra hun var to til for ca et år siden pga forkjølelsesbet. astma. Ble veldig aktiv pga medesin.Har en søster på femten år som ikke har disse problemene. Det jeg er på utkikk etter er mulige teknikker el.l. som kan hjelpe min datter til å overvinne denne angsten.

Kvinne, 11 år

Svar

Som med de aller fleste andre tilfeller med angst for relativt velavgrensede stimuli ( i dette tilfelle å sove et sted uten familien tilstede) er det god dokumentasjon på at eksponering er den beste behandlingstilnærming. Jeg har behandlet en del barn med tilsvarende problem knyttet til å sove alene/utenfor hjemmet med denne tilnærmingen før.

I dette konkrete tilfelle ville jeg startet med å lage et hierarki over situasjoner som din datter gradvis bør eksponere seg for. Nederst i dette hierarkiet kan dere sette opp situasjoner som er mildt angstprovoserende - f.eks at hun sover hos noen venner, og at en i familien sover i et annet rom. Neste trinn kan f.eks. være at hun sover i et telt i hagen etc.

Mht hvordan dere lager denne listen MÅ din datter være med å utforme den. Det er viktig å starte med et mildt angstprovoserende stimulus - slik at sannsynligheten er stor for at eksponeringen går bra og at din datter dermed oppnår mestringsfølelse før eksponeringen for neste trinn iverksettes. Mht rekkefølgen av stimuli på listen er det kun din datter som kan rangere de respektive situasjonene mht grad av angstinvolvering - hun og du bør derfor sammen sette opp denne. Spranget mellom hver stimulus bør ikke være for stort (f.eks. kan den bestå av 10 angstprovoserende situasjoner i stigende rekkefølge). Hvor sterk angst den enkelte vil oppleve i hver situasjon vil avhengene av individet - det er derfor din datter bør være med å lage listen. Evt kan eksponeringen skje gjentatte ganger på et trinn før dere beveger dere over til neste trinn. Legg også inn belønninger - ikke direkte monetære, (men feks. kino, ridetur etc - kommer an på hva din datter liker- også dette er individuelt) som oppnås når et trinn suksessfult er gjennomført. Gå ikke videre til neste trinn før din datter føler seg rimelig komfortabel med nåværende trinn.

Legg evt inn kjente stimulus (en favorittdyne, bok, bamse etc). som din datter kan ta med seg i hver situasjon og som er kjent og kjær for henne.

Komplettèr hele planen sammen med din datter og vær tydelig på betingelsene/vilkårene og hensikten. Om din datter selv "kjenner på problemet vil hun forhåpentligvis også ha høy egenmotivasjon for å gjennomføre opplegget.

Om dere når målet om deltakelse på leirskole om 3 uker er umulig å si. Tror imidlertid at det viktigste vil være å ha et litt mer langsiktig fokus - der hovedmålet må være at din datter på generell basis blir komfortabel og kjent med å sove uten at familien nødvendigvis er tilstede. LYKKE TIL!