Barn og søvn

Spørsmål

Min datter på 2 1/2 har i tre uker nå ikke sovet hele natten. Det har aldri vært noe problem tidligere. Før kunne vi bare kysse henne på kinnet og si "god natt" og så hørte vi ikke noe fra henen før neste morgen. Hun har sovet på eget rom siden hun kom hjem fra sykehuset og aldri fått lov til å sove i vår seng. Situasjonen nå er at hun sovner ikke hvis ikke en av oss: mamma eller pappa, sitter utenfor rommet hennes. Hun våkner også hver natt og kommer inn til oss gråtene og vil ikke sove hvis ikke en av oss sitter på rommet hennes til hun sovner. Hun gråter nesten hysterisk, som hun er redd for noe, men hun klarer ikke å fortelle oss hva det er. Resten av natten kan hun våkne hver time. Det har blitt så ekstremt at vi har måttet krype til korset og ha en ekstra madrass tilgjengelig på rommet hennes. Vi føler at vi har prøvd alt: Lys i gangen, døren åpen, lese bok, synge osv. Vi orker snart ikke mer.Kan du gi oss noen råd om hva vi skal gjøre?

Kvinne, 28 år

Svar

Hei og takk for henvendelse!
Forstår at ukesvis med kvelder og netter slik du skisserer er tungt og frustrerende. Håper det jeg kommer med kan hjelpe noe.

Det er kanskje ingen trøst, men vit at de fleste barn gjør motstand mot å legge seg fra tid til annen. Natten betyr slutten på en morsom dag.

Barn fra ett til to og et halvt år protesterer mot å legge seg fordi de er redde for å skilles fra foreldrene. Er de mellom 18 måneder og tre år, bekymrer de seg for hva som vil skje med foreldrene når de sovner. Du sier det kan virke som om hun er redd for noe, og det kan jo da stemme - redd for å skilles fra dere. Av samme grunn kommer hun inn til dere om nettene. Hva har skjedd med foreldrene, er følelsen hun har, uten at hun kan forklare dette.

Så får vi tenke hva som kan gjøres for å gjøre dette greiere.
Bestem når det er leggetid og håndhev dette så konsekvent som mulig. Ellers vil hun lett finne ut at hun kan teste dette ut. Barn trenger jo ulik mengde søvn, så vær obs på at hun ikke må legge seg for tidlig.
Vi skal redusere barnets frykt (for å være alene uten dere). Forutsigbarhet gir trygghet, så fast leggetid og faste ritualer er positivt, alt i forutsigbar rekkefølge. Les gjerne en historie for henne, men si at nå leser vi denne historien, og så er det leggetid. Ikke la henne strekke ut dette. Man bør være bestemt å ignorere protester. Hun skal bli trygg på at hun mestrer denne "separasjonsangsten" alene, at hun ikke må ha dere hos henne mens hun sovner, eller at hun må sove inne hos dere. Trygg henne med å si at du/dere aldri vil reise fra henne. La henne føle seg trygt og elsket i løpet av dagen. True henne aldri med å reise fra henne om hun gjør noe upassende.

Noen ganger kan det være lurt å leke "stillferdig gjemsel" en liten stund før leggetid. Det kan hjelpe barnet å mestre separasjonsangsten. Men å leke dette på en stille måte med en 2 1/2 åring, er kanskje ikke så lett...

Ha gjerne på litt nattlys om hun ønsker det. Hun vil ikke etablere denne vanen fram til voksen alder likevel.

Barn beveger seg inn og ut av fire-fem søvnfaser om natten. Når de kommer ut av den dype søvnen, kommer drømmene, og da hender det de våkner.
Avtal at dere kikker innom henne jevnlig. Protesterer hun og står opp igjen, så følg henne bestemt tilbake til egen seng, uten diskusjon og uten å skjenne. Så mange ganger som det er nødvendig.

Til slutt: Bruk aldri rommet/senga som straff, steng aldri barnet inne på rommet.
Håper dette hjelper dere, og lykke til!